Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.

Fergen mellom Festvåg og Misten er et populært kollektivtilbud i Nordland både blant lokalbefolkning og turister.
Fergen mellom Festvåg og Misten er et populært kollektivtilbud i Nordland både blant lokalbefolkning og turister.

Slik kan flere nordlendinger reise kollektivt

Fire tiltak skal få både turister og nordlendinger til å la bilen stå hjemme.

Forskerne har undersøkt hvordan lokale og turistrelaterte transportbehov kan samordnes i Nordland.

Dette er et fylke som ønsker å kutte klimagassutslipp i transportsektoren. Nordland ønsker også bærekraftig vekst i turismen og samfunnsutvikling.

– For å nå disse målene, må vi reise mer kollektivt, sier forsker Julia Olsen ved Nordlandsforskning.

Nordland er et langstrakt fylke med spredt bosetting og mange øysamfunn. Det gjør både befolkningen og næringslivet helt avhengig av fungerende transport.

Selv om Nordland fylkeskommune jobber systematisk for å forbedre transporttjenestene, finnes det fortsatt et gap mellom behov og tilbud.

– Vår rapport beskriver fire tiltak som kan lukke dette gapet. Disse tiltakene bidrar også til en bedre samordning av transportbehovene, sier forskeren.

Smartere transport

Det første tiltaket er å utvikle smarte transportløsninger, som skiller seg fra ordinær rutetransport.

– Bestillingstransport er et godt eksempel på en smart transportløsning, sier Julien Lebel. Han er en av de andre forskerne ved Nordlandsforskning som står bak den nye rapporten om mulighetene innen transporten.

Han forklarer at en bestillingsløsning krever at de reisende formidler sitt reiseønske på forhånd innenfor spesifikke geografiske områder.

– Slike transportløsninger er aktuelle i områdene hvor kollektivtransport sjelden er tilgjengelig, sier Lebel.

Bedre samspill

Det andre tiltaket er bedre samspill mellom private og offentlige aktører, slik at reisetilbudet utvides.

– Utvikling av samarbeidsavtaler mellom de som driver ulike transportmidler, kan gi bedre koordinering, for eksempel mellom buss og tog, sier Olsen.

– Dessuten er samarbeid mellom reiseliv og kommuner avgjørende for å formidle det eksisterende tilbudet, sier hun.

Markedsføring og reiseplanlegging

Det tredje tiltaket er å forbedre markedsføringen av eksisterende transporttilbud.

– Tiltaket vil få flere til å velge kollektivtransport istedenfor privatbil, sier Lebel.

– Reiseplanleggingsapper hvor man også kan kjøpe billett, gjør det enklere å reise, sier han.

Julia Olsen viser til den nasjonale appen Entur, som kan brukes om man reiser på tvers av fylkesgrensene.

– Kommunikasjonskanaler har blitt forbedret med system for trafikkmeldinger. Utfordringen oppstår når tilreisende ikke har kjennskap til slike tjenester. Da kan kollektivtransport oppleves som en uforutsigbar løsning, sier hun.

Planlegging av ruter

Det fjerde tiltaket handler om bedre planlegging.

– Planlegging av rutetabell bør skje i god tid, med involvering av relevante aktører, sier Olsen.

– Slik planlegging bør utforme et tilbud som møter behovene til flest mulig og som er brukervennlig.

I arbeidet med rapporten intervjuet forskerne flere tilreisende som ga uttrykk for at det kan være vanskelig å forstå dagens rutetabeller.

– I tillegg sliter de med å få oversikt over kollektivtilbudet som finnes. Når det er vanskelig å planlegge en reise med kollektivtransport, velger flere å kjøre egen bil, sier Julien Lebel.

Kan stille krav

Samordning av lokale og turistrelaterte behov må ta en rekke hensyn, for eksempel til den demografiske situasjonen, sesongvariasjoner, kommunikasjon av lokale behov og pris på transporttjenester.

– Men det finnes gode muligheter for å stille krav til utslippskutt og miljøhensyn, og forbedre korrespondansen mellom ulike ruter og transportmidler gjennom anbudsprosessene, sier Julia Olsen.

– Samtidig er det ønskelig å prøve ut flere delingsløsninger og innovative forretningsmodeller og tjenester der brukernes behov står i fokus.

Referanse:

Julia Olsen mfl.: Samordning av lokale og turistrelaterte transportbehov. NF rapport nr.: 12/2021.

Powered by Labrador CMS