Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.
I dag er det anslagsvis 70.000 trailere og lastebiler på norske veier. De går i all hovedsak fortsatt på diesel.(Illustrasjonsfoto: Marco56 / Wikimedia commons)
Hvor skal vi plassere ladestasjoner for elektrisk tungtransport?
For å kartlegge dagens kjøremønstre for trailere og lastebiler trengs det store mengder data. De er det ikke så lett å få tilgang til.
I løpet av 2024 blir det flere elbiler enn bensinbiler på norske
veier. Det gjelder vel å merke personbiler.
Neste skritt blir å få tungtransporten over på batteri.
Da regjeringen la fram Nasjonal transportplan i mars, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at elektrifisering av tungbilparken har høy prioritet.
Det betyr at vi trenger mange nye ladestasjoner som er tilpasset trailere og lastebiler.
Trenger
egne ladestasjoner
– Det trengs egne ladestasjoner for tungtransport. På
ladestasjoner for personbiler er det for trangt. En trailer vil fort
blokkere alle laderne. Av sikkerhetshensyn kan traileren dessuten ikke rygge,
så det trengs store tomter for å tilfredsstille kravene til svingplass, sier
Harald Grytten.
Grytten er daglig leder for Fastcharge. Det er et selskap i
startfasen med å bygge ut ladestasjoner for nettopp tungtransport. I ryggen
har de energigiganten Hafslund og det skandinaviske
investeringsselskapet Obligo Investment Management.
Men hvor skal ladestasjonene plasseres? Det hjelper nemlig ikke
med mange ladepunkter på Dombås hvis batteriet er nesten flatt på Otta.
– En god start for å kunne dekke framtidens ladebehov er å få
oversikt over trafikkmønstrene i tungtrafikken i dag, sier Grytten.
Fastcharge har derfor gjennomført et innledende forskningsprosjekt
i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI). Prosjektet er støttet av
Forregion Oslo.
Får ikke se dataene
Inger Beate Hovi er forskningsleder for næringsøkonomi og
godstransport ved TØI. Hun har vært sentral i arbeidet.
– Vi har screenet en rekke forskjellige kilder for å se hvilke
data som er tilgjengelige, hvilke som er nyttige og hvilke som kan brukes uten å
komme på kant med lovgivningen for personvern, sier Hovi.
TØI har blant annet vurdert data fra flåtestyringsverktøy. Mange av de store i transportsektoren bruker slike verktøy. De brukes i ruteplanleggingen, og de gir oversikt over hvor bilene til enhver
tid befinner seg.
– GPS-data fra flåtestyringsverktøyene gir informasjon om hvor bilene
starter, hvor de beveger seg, hvor det tas ut pålagt hviletid og hvor de skal
hente eller levere gods, sier hun.
Men det er transportørene som eier disse dataene. Andre får ikke tilgang til dem uten videre.
– Dette er en utfordring som gjelder ganske
mye data i sektoren, sier Hovi.
Forskerne ved TØI har også sett på muligheten til å få informasjon fra
elektroniske fraktbrev. I forbindelse med alle transportordrer foreligger det
fraktbrev. De aller fleste steder er disse i dag elektroniske.
Annonse
– De inneholder definitivt informasjon som er nyttig for Fastcharge
– og også for oss forskere i andre sammenhenger. De forteller hvilken type og
mengde last som går hvor med hvilken type bil, sier Hovi.
Skulle
gjerne hatt data fra bomstasjoner
Andre kilder som er vurdert, er for eksempel data fra bompasseringer og
lastebilundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Sistnevnte er basert på spørreundersøkelser
blant norske lastebileiere.
– Autopass-data koblet med kjøretøyregisteret hadde vært gull
verdt. Da kunne vi fulgt bevegelsene gjennom bomstasjonene for å kartlegge
kjøremønstrene nøyaktig. Men Datatilsynet er forståelig nok ikke enig i at
dette er en god idé, sier forskningslederen.
Hun håper likevel at bomdata etter hvert kan bli tilgjengelige for forskningsformål.
Forskerne har også bidratt med informasjon fra Nasjonal godsmodell
(NGM). Den omfatter all godstransport i Norge uavhengig av transportmiddel. De
har også vurdert om simuleringsmodellen MatSim er egnet for Fastcharges formål.
– NGM brukes til å simulere hvordan rutevalg og fordeling av
godstransport på ulike transportmiddel påvirkes av endringer i rammebetingelser
og forutsetninger. Her kan vi se på effekten av utbygging av ulike former for
infrastruktur, som for eksempel en ny godshavn. Dette kan gi nyttig informasjon
for den som skal utplassere ladestasjoner, sier Hovi.
Hun legger til at modellen tar utgangspunkt i årlige
trafikkstrømmer. Skal det planlegges ladekapasitet, trengs det også informasjon
om hvordan trafikken fordeler seg gjennom døgnet. Det er nettopp dette
MatSim-modellen er egnet til å analysere.
Hjelp til å vurdere data
Grytten synes prosjektsamarbeidet med forskerne på TØI har vært nyttig.
– Modellene deres har gitt en god pekepinn på transportmønstre i
tungtrafikken. Det handler blant annet om hva som transporteres, mengden, hvor
stoppestedene er og hva som er start og endestasjon.
Han forteller at de også har hjulpet dem med å vurdere hvilke data de videre bør hente inn for å kunne gjøre gode
modellberegninger for optimal plassering av ladestasjoner.
Annonse
Fastcharge satser i første omgang på utbygging av ladestasjoner ved
knutepunkter for tungtransport i Sør-Norge.
Bygger
langs hovedfartsårene
– Vi prioriterer å bygge et nettverk langs det forskerne definerer som
hovedfartsårene for tungtrafikk i Sør-Norge. Etter hvert som flere kjøretøyer
blir elektriske og ladebehovet øker, vil våre egne ladedata fortelle oss hvor
vi bør fortette og sette opp flere ladere, sier Fastcharge-sjefen.
Han forteller at de også kommer til å samle inn anonymiserte data
om kjøreavstander mellom lading for bilene som bruker stasjonene deres, og om
været under lading.
– Værdata er interessante fordi temperatur, nedbør og solforhold
har ganske stor innvirkning på hvor langt du kjører mellom hvert stopp. Vi
ønsker også å fange opp sesongvariasjoner i ladebehovet. Slik kan vi bidra
til at elektrisk tungtransport blir mest mulig effektiv året rundt, sier
Grytten.