Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.
Forbrenningsanlegget til Frevar på Øra har en energiutnyttelsesgrad på nesten 100 prosent. Det meste av dampen fra anlegget går til industrien, mens resten går til fjernvarme.(Foto: Frevar)
Her havner den gamle bilen din og glasset du resirkulerer. Nå truer en klimaavgift den klimavennlige industrien
Forskerne fikk seg en overraskelse da de undersøkte et av Norges viktigste sentre for gjenvinning av avfall.
Forskerne ville vite hvordan industribedrifter på Øra utenfor
Fredrikstad samarbeider om å gjenvinne materialer og energi.
Da fikk de seg en overraskelse.
De oppdaget dette: Klimavennlig samarbeid blir vanskelig på grunn av en avgift som
skal sørge for kutt i utslipp av klimagasser.
For noen år siden ble forbrenningsanlegget Frevar pålagt å kjøpe CO2-kvoter.
Siden mer enn halvparten av dampen gikk til industribedrifter, måtte Frevar også kjøpe kvoter på linje med slike bedrifter.
Det er en utfordring for lønnsomheten.
– Dersom Frevar kutter i leveransen av damp til industrien for å komme under 50 prosent og slippe kvoteplikt, vil det gi en kraftig økning av det samlede klimaavtrykket fra Øra. Kapasiteten i strømnettet er sprengt. For mange av bedriftene vil alternativet til damp være forbrenning av naturgass, som har et betydelig klimaavtrykk, sier Hanne Lerche Raadal.
Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), som har studert samspillet mellom de ulike virksomhetene på Øra.
Forskningen er gjort i samarbeid med Fredrikstad kommune og støttet av Oslofjordfondet.
Studie av god utnyttelse
– Vi har studert det vi kaller industriell symbiose. Dette er en strategi for best mulig utnyttelse av materialer, vann, energi og biprodukter eller avfall innenfor et avgrenset område, sier Raadal.
Forskerne har utviklet og systematisert metoder som viser slike material-, energi- og vannstrømmer. De har også sett på hvilke ressurser som gjenbrukes på Øra og hva som går til gjenbruk andre steder.
– Vi opplever stor interesse fra kommuner, fylkeskommuner og næringsklynger som ønsker å gjennomføre tilsvarende kartlegginger andre steder, forteller hun.
Fungerer som nasjonalt gjenvinningssenter
Øra har mye mer enn anleggene for avfall. Her er det flere
gjenvinningsbedrifter og en rekke industribedrifter.
Her er Kronos Titan, som lager fargestoffer som blant annet gjør maling og papir
hvitt. Her er også Kemira Chemicals, som lager kjemikaler til rensing av vann og avløp.
Samlet omsetter de rundt 200 virksomhetene på Øra for rundt 10 milliarder kroner årlig.
– Det skjer stor utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra,
først og fremst knyttet til energigjenvinning. Forbrenning av restavfall gir altså damp til industribedriftene. Men også materialressurser sirkuleres mellom
bedriftene, forteller Raadal.
Annonse
Blant annet bruker Kemira Chemicals et biprodukt fra Kronos Titan
– jernsulfat – i sin produksjon. Byggevareprodusenten Gyproc tar imot resirkulert
råvare fra selskapet Gipsgjenvinning.
Kartleggingen viser at Øra på en del områder fungerer som et
nasjonalt gjenvinningssenter. Blant annet gjenvinnes 43 prosent av alle kasserte
kjøretøyer i Norge her. 81 prosent av alt glass nordmenn leverer til
resirkulering.
– Mye går ut igjen til bedrifter utenfor Øra, som kan bruke
ressursene om igjen i stedet for å bruke jomfruelige råvarer. Det viser at Øra
industriområde spiller en viktig rolle i behandlingen av avfallsressurser i
Norge, sier Raadal.
Bidrar
positivt til klimaregnskapet
Forskerne har også studert klimaeffekter av virksomheten på Øra. I
tillegg til dampen fra forbrenningsanleggene, bruker bedriftene naturgass,
elektrisitet, olje og varmt vann.
Energiforbruket tilsvarer ifølge forskerne et årlig utslipp
tilsvarende 67.000 tonn CO2. Samtidig har de beregnet at bruken
av avfallsbasert energi og videreformidling av avfallsbaserte råvarer har en positiv klimaeffekt tilsvarende
455.000 tonn CO2.
Det gir i sum en klimagevinst tilsvarende 390.000 tonn CO2.
Til sammenligning viste klimaregnskapet for Fredrikstad kommune i 2021 utslipp
på drøyt 270.000 tonn CO2.
– Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er
klimaregnskap for all aktivitet på Øra, men for den delen som handler om
energibruk. Når vi har regnet inn effekten av avfallsbaserte råvarer, er det
fordi vi antar at de erstatter nye råvarer som ville gitt klimautslipp ved
utvinning. Det meste av disse resirkulerte råvarene brukes av bedrifter som
ligger andre steder enn Øra, forklarer Raadal.
Ligger
i rettstvist med staten
Men tilbake til avgiften som truer med å strupe dampen på Øra.
Direktøren for Frevar, Johnny Sundby, beskriver situasjonen som et
symptom på et dysfunksjonelt system for avfallsgjenvinning i Norge.
– I dag må vi både må kjøpe CO2-kvoter i EU-systemet og
betale nasjonal CO2-skatt. I Sverige har de en helt annen
avgiftspolitikk, og derfor er det vanskelig for oss å konkurrere med svenske
anlegg. Resultatet er at mange i Norge sender avfallet til Sverige for
forbrenning i stedet for at vi kan gjenvinne energien her. Og husk at
transporten til Sverige også medfører nye utslipp, sier han.
Annonse
– Hva vil dere gjøre, kutte salget til industrien til under 50 prosent eller forsøke å
få endret regelverket?
– Foreløpig går vi for det siste. Vi bruker forskningen fra NORSUS
for alt den er verdt, og har presentert den både på Arendalsuka og for
Østfold-benken på Stortinget. Ellers har SV fremmet et forslag hvor de ber
regjeringen utrede tiltak for å begrense avfallseksporten til utlandet, så vi
håper jo at fornuften vil seire på et eller annet tidspunkt, sier Sundby.
Har
sett på barrierer mot enda tettere samarbeid
Forskerne har intervjuet 22 bedrifter på Øra om hva som er de
viktigste hindrene mot enda bedre utnyttelse av ressurser som oppstår eller
passerer gjennom området.
– Tilgangen på elektrisitet og areal nevnes som utfordringer av
mange. Skal virksomheten utvides, trengs det strøm og plass. Ellers er det en
mangel på overordnet styring som gjør det vanskelig å ta strategiske
beslutninger for eksempel om hvem som skal få etablere seg på Øra eller hvordan
man kunne utnyttet solceller på tak på tvers av klyngen, sier Raadal.
Hun legger til at det er flere grunner til å se nærmere på regler
og rammeverk i Norge:
– Blant annet er det virksomheter som sender avfall som kan brukes
i produksjon av biogass, til behandling i Danmark. Dette er avfall som kunne
vært brukt i biogassanlegg på Øra. Det bygges et nytt biogassanlegg der nå, og
da øker potensialet for å ta imot avfall fra næringslivet i området. Det er
bedre at det behandles lokalt enn at det sendes til Danmark, sier hun.
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Flere av industribedriftene på Øra får energien sin i form av damp
og varmt vann fra to avfallsforbrenningsanlegg. Det gir høy utnyttelse av
energien som frigis under forbrenning.