I 2022 mottok barnevernet nesten 50.000 bekymringsmeldinger. Av disse ble cirka 76 prosent undersøkt videre. 

Kirsten Buck Rustad har sett nærmere på hva som påvirker forløpet i barnevernssaker. Hun forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) på UiT Norges arktiske universitet.

– De fleste bekymringsmeldinger går videre til undersøkelse, men sannsynligheten øker enda mer hvis det er alvorlige bekymringer som vold og seksuelle overgrep i meldingen. Alvorlige bekymringer øker også omfanget av undersøkelsen, sier Buck Rustad. 

Hennes forskning har tatt utgangspunkt i 1.365 barnevernssaker fra 16 barnevernskontorer i Norge.

Utydelige retningslinjer

– Vi har avdekket at halvparten av meldingene som kommer inn, handler om barn som allerede er kjent for barnevernet. I slike saker minsker sannsynligheten for at det åpnes en undersøkelse.

Når barnevernet får en bekymringsmelding, skal det ta maks syv dager før det avgjøres om saken skal undersøkes eller henlegges. Barnevernstjenesten har ytterligere tre måneder på å undersøke saken og komme med en konklusjon på de sakene som åpnes. 

Buck Rustad har sett på hva som blir gjort i sakene og hva som påvirker det som skjer i undersøkelsen.

– Retningslinjene er ikke tydelige. Det er opp til barnevernskontoret å vurdere hva som skal gjøres i hver enkelt undersøkelse. Spekteret av barnevernssaker er veldig bredt. Derfor finnes det ikke en standard, sier forskeren.

Hvilke bekymringer blir undersøkt? 

Barnevernssakene som er forsket på, baserte seg på bekymringsmeldinger som kom inn i perioden 2015–2017 fra 16 ulike barnevernskontorer rundt om i landet. 

Resultatene viste at for 82,3 prosent av bekymringsmeldingene ble det åpnet en undersøkelse. Noen saker endte opp med tiltak fra barnevernet. Tiltak kan være alt fra hjelp og støtte til en familie, til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

– Selv om de fleste bekymringsmeldingene går videre til undersøkelse, er det noen typer bekymringer som øker sannsynligheten ytterligere for at en undersøkelse åpnes, sier Buck Rustad.

Dette er særlig tilfelle hvis det er bekymring om vold eller seksuelle overgrep. Det gjelder også om meldingen inneholder bekymring for foreldrenes helse, familiens økonomi eller deres boforhold.

Barnet er kjent fra før

Buck Rustad forklarer at dette kan være fordi bekymringene er spesifikke og ofte innebærer en alvorlig risiko. Da blir det enda tydeligere for barnevernstjenesten at barnet kan ha behov for bistand fra dem.

Forskerne fant også at nesten 50 prosent av alle bekymringsmeldingene handlet om barn som allerede var kjent for barnevernstjenesten. Tidligere kjennskap til barnet minsket sannsynligheten for at undersøkelsen ble åpnet. 

– Dette kan kanskje høres rart ut. En skulle kanskje tro at flere meldinger betyr at flere er bekymret. Imidlertid er det jo sånn at de fleste sakene blir undersøkt. Det vil jo dermed være stor sannsynlighet for at dette barnets situasjon allerede er undersøkt eller at det allerede er et tiltak i gang i familien, sier Buck Rustad.

Ikke alle vil ha hjelp

Buck Rustad har også sett på saker som avsluttes fordi familier ikke ønsker hjelp fra barnevernet. Dette gjelder en fjerdedel av de henlagte undersøkelsene.

– Vi ser at barnevernets beslutninger om tiltak påvirkes av familienes ønsker. Noe av forklaringen kan ligge i relasjonen familien får til barnevernet gjennom saksbehandlingen.

Hun forteller at de ble nysgjerrige på dette. Kunne man forstå avslag fra familien ved å identifisere noen kjennetegn ved disse sakene? 

– Vi fant ut at familier med en forelder oftere takket ja sammenlignet med familier hvor det var to foreldre. Om det var avdekket at foreldrene hadde problemer med grensesetting, veiledning og/eller stimulering av barnet, takket familien oftere ja til tiltaket, sier Buck Rustad.  

Forskerne så også at hvis meldingen kom fra politiet eller var en bekymring om manglende oppmøte hos offentlige tjenester som helsestasjon eller tannhelsetjeneste, takket familiene oftere nei til hjelp. 

Familiene har en stemme i saken

Det er altså ikke bare vurderingen i barnevernstjenesten som bestemmer saksgangen. Familiene har også en stemme i disse sakene.

– Det at det er større sjanse for at én forelder takker ja, kan handle om at én forelder har mindre kapasitet enn to. Dermed er de mer mottakelig for støtte. Samtidig vet vi også at selv når det er to foreldre i en familie, er ofte kun en av dem involvert i undersøkelsesarbeidet. 

Buck Rustad sier at det kan bety at barnevernstjenesten ikke klarer å bygge relasjon og tillit til begge foreldrene. Dermed blir det mer sannsynlig at de avviser barnevernstjenestens tilbud om hjelp.

– Når meldingen kommer fra politiet eller handler om manglende oppmøte, vil nok familien også være mindre forberedt på at det har blitt sendt en melding til barnevernet. Dermed kan muligheten for å få til et godt samarbeid være mindre, sier hun.

Den viktige relasjonen

Tiltak fra barnevernstjenestene er som oftest basert på frivillig mottak og samarbeid. Den store jobben er å skape en relasjon med familien.

– Målet må jo være å involvere begge foreldrene så mye som mulig. Vi ser at relasjonsbygging antageligvis påvirker barnevernstjenestens avgjørelser mer enn hva vi har trodd tidligere, sier Buck Rustad.

Hun legger til at man jo kan tenke seg at en del saker blir henlagt på et tidligere stadium fordi foreldrene nekter. Det kan også være at en har tidligere kjennskap til at samarbeid har vært veldig vanskelig å oppnå.

Buck Rustad mener dette er ett av flere områder innenfor barnevernsfeltet vi trenger mer kunnskap om.

– Jeg tenker at når noen familier ikke ønsker hjelp, må vi spørre oss om det er nødvendig med et sterkere fokus på relasjonene som skapes gjennom saksbehandlingen. Hvem når vi, hvem når vi ikke og hvorfor gjør vi ikke det? 

Hun sier de også i større grad trenger å avdekke barnevernstjenestens vurdering av risiko i familier som takker nei. 

Det må trenes på hvordan man møter familiene

– Det er mulig at barneverntjenesten er veldig bekymret, men har ikke nok informasjon eller bevis til å foreslå omsorgsovertakelse. Men det kan også være at det er saker som ikke vurderes som så veldig risikofulle, eller at familien får tiltak gjennom andre instanser. 

Buck Rustad sier vi trenger mer forskning på det området. Et annet område hvor vi trenger mer kunnskap, er alle sakene som meldes flere ganger. Blir de meldt på nytt fordi barnevernstjenesten ikke har klart å bistå? Eller fordi nye problemer har oppstått i familien?

Hun mener at relasjonsbyggingen bør inngå i planleggingen av undersøkelsene.

– Det å jobbe med relasjonsbygging bør inngå i den interne veiledningen av barnevernsansatte. Det må trenes på hvordan man møter familiene, men saksbehandler må også få tid og ressurser til å kunne jobbe med relasjonene, sier Buck Rustad.

Dataene i dette prosjektet er en del av det nasjonale forskningsprosjektet Barnevernets undersøkelsesarbeid.

Referanse:

Kirsten Buck Rustad: Decision-making in Norwegian child welfare services - The impact of case characteristics on decision-making from referral to concluded investigation. Doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER