Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.

– De er lovbrytere, men de er først og fremst barn som lever vanskelige liv, sier forsker Ragnhild Bjørknes.

Flere ungdommer begår alvorlig kriminalitet. Hva skal til for å få dem på rett kjøl?

Med gode tiltak kan barnevernet bidra til å bryte den negative spiralen.

Publisert

De siste årene har det vært en økning av ungdom som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. I media går stadig debatten om hvordan vi skal få bukt med de yngste lovbryterne.

Når ungdom under den kriminelle lavalderen begår kriminalitet, blir de sendt til barnevernet. Multisystemisk terapi (MST) er et av få tiltak basert på forskning som barnevernet kan tilby disse ungdommene.

I en ny studie har forskere fra NUBU sett nærmere på unge lovbrytere som har fått dette tiltaket. Studien bygger på data fra over 4.000 norske ungdommer over en tiårsperiode. 

MST er et tilbud for ungdom i alderen 12–18 år med alvorlige atferdsproblemer. 

Behandlingen går ut på å gi støtte til foreldre så de kan hjelpe ungdommene sine. Det innebærer å trene foreldre i ros og oppmuntring, tilstedeværelse og involvering i ungdommens liv. Og ikke minst å skape klare og realistiske forventninger til ungdommen. Alt skjer i samarbeid med ungdommens nærmiljø, som skole, politi og barnevernet.

En liten gruppe begår den mest alvorlige kriminaliteten

Alle ungdommer som får MST, har alvorlige atferdsvansker. Halvparten av dem er i konflikt med loven.

Av alle ungdommene som har vært i konflikt med loven, fant forskerne at bare fem prosent av dem har tidligere dommer eller har sittet i varetekt. Dette er ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet. De utgjør en gruppe som ofte omtales som unge gjengangere i debatten om ungdomskriminalitet.

– Dette er ungdommer i alvorlig trøbbel. De er lovbrytere, men de er først og fremst barn som lever vanskelige liv, sier forsker Ragnhild Bjørknes ved NUBU.

Noen av dem er uten tilhørighet til skolen eller lever i familier fylt med konflikt og omsorgssvikt og der fattigdom er til stede. 

Bilde av kvinne. Forsker Ragnhild Bjørknes.
Forsker Ragnhild Bjørknes ved NUBU

– Mange står i fare for å bli plassert på institusjon eller fengslet senere i livet, forklarer hun.

Dette er bare en svært liten andel av de som har fått MST-behandling. Men hvem er de ungdommene som begår den mest alvorlige kriminaliteten og hva er det som påvirker handlingene deres?

Flere risikofaktorer for ungdom med lovbrudd

I studien har forskerne sett på hva i ungdommens nærmiljø som påvirker atferden deres og som kan endres. 

De fant blant annet at ungdommer som har begått alvorlige lovbrudd, har flere risikofaktorer enn de andre ungdommene som fikk samme tiltak. Flere av dem var under den kriminelle lavalderen på 15 år.

De viktigste risikofaktorene for denne gruppen er negativ innflytelse fra venner og vanskelige familierelasjoner. Ofte er rus involvert.

Den nye studien viser hvorfor det er så viktig med en helhetlig tilnærming rettet mot akkurat denne gruppen ungdommer.

Mulig å hjelpe også de mest utsatte ungdommene

Resultatene viste en nedgang på alle de kjente risikofaktorene for alle ungdommene som har mottatt MST-behandling. 

I tillegg fant forskerne at det var nettopp de ungdommene som hadde begått alvorlige lovbrudd, som viste aller størst bedring etter behandlingen. Disse hadde gjerne større problemer i utgangspunktet.

Altså kan tiltak mot kjente risikofaktorer, både i familien og i ungdommens nærmiljø, være veien ut av kriminalitet for mange ungdommer. 

Derfor er det avgjørende at barnevernet har gode tiltak basert på forskning tilgjengelig.

– Denne typen tiltak, som retter innsatsen mot familie- og nærmiljø, bør være en viktig del av verktøykassen barnevernet har tilgjengelig for den gruppen ungdom som står for den mest alvorlige og gjentakende kriminaliteten. Det kan bidra til å bryte en negativ utvikling og videre kriminell løpebane, sier Bjørknes.

Referanse: 

Ragnhild Bjørknes mfl.: Does Multisystemic Therapy Change Criminogenic Risk Factors? A 10-Year Study Among Norwegian Youths With and Without Offenses. Crime & Delinquency. Crime & Delinquency, 2024. Doi.org/10.1177/00111287241287134

Powered by Labrador CMS