De siste årene har det vært en økning av ungdom som begår alvorlig
og gjentatt kriminalitet. I media går stadig debatten om hvordan vi skal få
bukt med de yngste lovbryterne.
Når ungdom under den kriminelle lavalderen begår kriminalitet, blir de sendt til barnevernet. Multisystemisk terapi (MST) er
et av få tiltak basert på forskning som barnevernet kan tilby disse ungdommene.
I en ny studie har forskere fra NUBU sett nærmere på unge
lovbrytere som har fått dette tiltaket. Studien bygger på data fra over 4.000 norske ungdommer over en tiårsperiode.
MST er et tilbud for ungdom i
alderen 12–18 år med alvorlige atferdsproblemer.
Behandlingen går ut på å gi støtte til foreldre så de kan
hjelpe ungdommene sine. Det innebærer å trene foreldre i ros og
oppmuntring, tilstedeværelse og involvering i ungdommens liv. Og ikke minst å skape klare og realistiske forventninger til ungdommen. Alt skjer i samarbeid med
ungdommens nærmiljø, som skole, politi og barnevernet.
En liten gruppe begår den mest alvorlige kriminaliteten
Alle ungdommer som får MST, har alvorlige atferdsvansker. Halvparten
av dem er i konflikt med loven.
Av alle ungdommene som har vært i konflikt med loven, fant forskerne
at bare fem prosent av dem har tidligere dommer eller har sittet i varetekt. Dette er ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet. De utgjør en gruppe som ofte omtales som unge gjengangere i debatten
om ungdomskriminalitet.
– Dette er ungdommer i alvorlig trøbbel. De er
lovbrytere, men de er først og fremst barn som lever vanskelige liv, sier forsker Ragnhild Bjørknes ved NUBU.
Noen av dem er uten tilhørighet til skolen eller lever i familier fylt med konflikt og
omsorgssvikt og der fattigdom er til stede.
– Mange står i fare for å bli plassert på institusjon eller fengslet
senere i livet, forklarer hun.
Dette er bare en svært liten andel av de som har fått
MST-behandling. Men hvem er de ungdommene som begår den mest alvorlige kriminaliteten og hva er det som påvirker handlingene deres?
Flere risikofaktorer for ungdom med lovbrudd
I studien har forskerne sett på hva i ungdommens nærmiljø som påvirker atferden deres og som kan endres.
De fant blant annet at ungdommer som har begått alvorlige lovbrudd, har flere risikofaktorer enn de andre ungdommene som fikk samme tiltak. Flere av dem var under den kriminelle lavalderen på 15 år.
De viktigste risikofaktorene for denne gruppen er negativ
innflytelse fra venner og vanskelige familierelasjoner. Ofte er rus
involvert.
Den nye studien viser
hvorfor det er så viktig med en helhetlig tilnærming rettet mot akkurat
denne gruppen ungdommer.
Mulig å hjelpe også de mest utsatte ungdommene
Annonse
Resultatene
viste en nedgang på alle de kjente risikofaktorene for alle ungdommene som har
mottatt MST-behandling.
I tillegg fant forskerne at det var nettopp
de ungdommene som hadde begått alvorlige lovbrudd, som viste aller størst
bedring etter behandlingen. Disse hadde gjerne større
problemer i utgangspunktet.
Altså kan tiltak mot kjente
risikofaktorer, både i familien og i ungdommens nærmiljø, være veien ut av
kriminalitet for mange ungdommer.
Derfor er det avgjørende
at barnevernet har gode tiltak basert på forskning tilgjengelig.
– Denne typen tiltak, som retter innsatsen mot
familie- og nærmiljø, bør være en viktig del av verktøykassen barnevernet har
tilgjengelig for den gruppen ungdom som står for den mest alvorlige og
gjentakende kriminaliteten. Det kan bidra til å bryte en negativ utvikling og
videre kriminell løpebane, sier Bjørknes.