En liten gruppe barn kan allerede veldig tidlig i livet stå i fare for å falle inn i en utviklingsbane preget av mye og gjentatt bruk av fysisk aggresjon. 

Dette kan føre til at de fungerer dårlig på skolen senere, både faglig og sosialt.

Fysisk aggresjon, som det å slå, sparke, lugge eller bite, er en del av barns normale utvikling som vi kan se allerede i 10-12 måneders alderen og som gjerne når en topp når barnet er rundt 2 år. 

For de fleste avtar dette når de utvikler bedre språk og sosiale ferdigheter. Men noen barn fortsetter å være fysisk aggressive gjennom barndommen og oppover i skolealder, noe som kan by på store utfordringer både for dem selv og andre.

I en ny studie har forskere fra NUBU og University of Oregon undersøkt hvordan fysisk aggresjon utvikler seg fra de er spedbarn og fram til skolealder. 

Forskerne har benyttet data fra forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling som har fulgt rundt tusen norske barn og familier.

Utviklingsbaner for fysisk aggresjon

Gjennom årlige intervjuer og spørreundersøkelser har forskerne fått informasjon fra foreldre om hvor ofte barna viste ulike former for fysisk aggresjon fra barna var ett til fem år gamle.

Ane Nærde ved NUBU er prosjektleder for Barns sosiale utvikling. Hun fremhever det unike ved datasettet fra dette prosjektet.

– Fordi vi har så detaljert informasjon over mange år om barnas utvikling, har vi mulighet til å studere hvordan utvikling av fysisk aggresjon ser ut. Det er også ganske unikt at vi har informasjon fra både mødre og fedre og at dataene er samlet inn på ulike måter og fra forskjellige folk, sier hun.

Analysene viser at utviklingen av fysisk aggresjon kan beskrives gjennom ulike utviklingsbaner. 

14 prosent av barna viste lite eller ingen fysisk aggresjon i perioden. 

Den største andelen av barna, (22 prosent), var noe fysisk aggressive, men nivået av aggresjon var lavt. 

En liten andel barn (3 prosent) viste imidlertid et gjennomgående høyt nivå av aggressiv atferd gjennom alle årene.

Hva betyr barns aggresjonsutvikling for hvor godt de klarer seg senere?

Hvilken utviklingsbane barna fulgte, viste seg å ha betydning for hvor godt barna klarte seg i 2. klasse. 

Barn som var mer fysisk aggressive i perioden fra de var ett til fem år, viste mer utagerende atferd på skolen, ifølge lærerne sine. 

De gjorde det også dårligere faglig sett. Barn med et gjennomgående høyt nivå av aggresjon gjennom alle årene gjorde det svært dårlig i 2. klasse sammenlignet med de på samme alder.

Resultatene viser hvordan en liten gruppe barn allerede svært tidlig i livet står i fare for å falle inn i en utviklingsbane preget av mye og gjentatt bruk av fysisk aggresjon. 

Dette kan føre til at de fungerer dårlig, både sosialt og faglig når de begynner på skolen.

Hvem er mest utsatt for vedvarende aggresjon?

Med utgangspunkt i faktorer som er forbundet med mye aggresjon, testet forskerne flere kjente risikofaktorer opp mot hverandre. 

De faktorene som påvirket utviklingen av fysisk aggresjon mest, var:

• Søsken: Barn med jevnaldrende søsken viste mer fysisk aggresjon enn de uten. Har man jevnaldrende søsken gir det flere muligheter for konflikter og krangling, og søsken kan også fungere som rollemodeller for hverandre når det gjelder å utvise fysisk aggresjon.
• Kjønn: Det å være gutt var forbundet med mer aggresjon. Kjønnsforskjellene fremkommer ikke blant de aller yngste barna, men viser seg med økende alder.
• Foreldrenes oppdragelsesstil: Foreldrenes bruk av negativ oppdragelsesstil var knyttet til et høyt nivå av fysisk aggresjon hos barn. Mens denne sammenhengen er velkjent fra tidligere forskning, har hovedfokuset vært på mødre. Resultatene fra denne studien viser imidlertid at både fedres og mødres oppdragelsesstil har betydning for barns aggresjonsutvikling, uavhengig av hverandre.

Støtte til foreldre kan hindre negativ utvikling

At de fleste barn er fysisk aggressive i visse faser av utviklingen, er nyttig å vite for foreldre og andre voksne som har med små barn å gjøre slik som ansatte på helsestasjoner og i barnehager. 

Samtidig viser studien at det også er viktig å forebygge vedvarende bruk av mye aggresjon.

– Vi må være opptatt av hvordan barn lærer seg til ikke å være aggressive og rette forebyggende innsats mot barn og familier som trenger støtte til å få til en positiv utvikling, sier Nærde.

Målet må være at vi i størst mulig grad klarer å finne fram til de barna som er i risiko for en negativ utvikling. 

Innsatsen bør rettes mot de faktorene vi etter hvert vet er med på å forme denne utviklingen.

– Det er viktig å endre oppdragelsesmetoder som bidrar til negativt samspill i familien. En varm og positiv foreldrepraksis med tydelige og forutsigbare grenser kan redusere fysisk aggresjon hos barnet. Ved å støtte foreldrene i foreldrerollen kan vi hindre et negativt utviklingsløp. Det er også viktig å få med både mødre og fedre i aktuelle tiltak, og fedrene må selvsagt også være inkludert i forskningen, sier Nærde.

Referanse:

Ane Nærde mfl.: Modeling trajectories of physical aggression from infancy to pre-school age, their early predictors, and school-age outcomes. PLoS ONE, 2024. Doi.org/10.1371/journal.pone.0291704

Artikkelen er produsert og finansiert av NUBU

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUBU:

• 

  Hvordan påvirker lærernes kollektive mestringstro elevene?

• 

  Unge foreldre hadde det tøffest under korona-nedstengingen

• 

  Å bygge en god skolekultur tar tid

• 

  Hvilken foreldrestil fungerer best når det koker?

• 

  Virker Funksjonell familieterapi for ungdom med mindre empati?

• 

  Virksom behandling for ungdom med utagerende atferd

Les flere saker laget av NUBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER