Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.
Funksjonell familieterapi er et behandlingstiltak for familier hvor ungdommen har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø.(Illustrasjonsfoto: Christian Erfurt / Unsplash)
Virker Funksjonell familieterapi for ungdom med mindre empati?
Det kan være nødvendig med spesielle tilpasninger i behandlingen for ungdom med problematisk atferd og lite empati, ifølge forsker.
For målet er jo at behandlingen skal være nyttig for ungdommene. Forskere ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), Syddansk Universitet og det danske forskningssenteret VIVE har gjennomført en studie for å finne svar.
Det finnes flere metoder rettet mot ungdommer med alvorlig normbrytende atferd. Likevel har det ikke vært forsket så mye på effekten av disse metodene for ungdommer som i tillegg til problematisk atferd, også viser lite empati.
Barn og unge med begrensede prososiale, empatiske følelser og alvorlige atferdsvansker har det som på fagspråket kalles callous-unemotional traits, eller CU-trekk på norsk. Ordet callous betyr ufølsom eller tykkhudet.
Ungdom med CU-trekk viser lav omtanke for andre, bryr seg lite om hvordan de presterer og viser lite anger eller skyldfølelse.
– Målet for behandlingen er at ungdommen skal fungere godt, uten alvorlige bekymringer, sier fagdirektør Dagfinn Mørkrid Thøgersen ved NUBU.(Foto: NUBU)
Familien påvirker hverandre gjensidig
Eksperter har sett en sammenheng mellom CU-trekk og langvarig antisosial oppførsel. I tillegg er det tegn som tyder på at trekkene minsker motivasjon for og nytte av, ulike former for behandling. Derfor er det viktig å undersøke om ungdom med CU-trekk også vil ha mindre utbytte av en metode kalt Funksjonell familieterapi (FFT).
Funksjonell familieterapi er et behandlingstiltak for familier hvor ungdommen har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Dette kan ofte være høy grad av konflikter og vold, skolefravær, rusproblemer eller venner som har dårlig innflytelse på dem.
I FFT sees denne atferden i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre og at styrket samhandling innad i familien vil styrke familiens og ungdommens samhandling med nettverket rundt.
Målet for behandlingen er at ungdommen skal fungere godt, uten alvorlige bekymringer.
Hvordan påvirker mindre empati effekten av behandlingen?
I utviklingen av FFT som behandlingsmodell er det ikke tatt spesielt høyde for de særtrekk som forbindes med CU-trekk. For eksempel at de synes i liten grad å reagere på at andre blir triste eller redde.
– Det kan derfor være at ungdommer med CU-trekk er mindre interessert i å forbedre familierelasjonene og unngå konflikter, slik FFT fokuserer på, sier Dagfinn Mørkrid Thøgersen. Han er fagdirektør ved avdeling ungdom ved NUBU.
Denne studien så på 407 ungdommer som mottok FFT i Danmark, hvor 49,1 prosent var jenter, 50,9 prosent gutter og gjennomsnittsalderen var cirka 14 år.
Kunnskap om mulige tilpasninger
Studien undersøkte om CU-trekk hos ungdommen ga en pekepinn på utfallet av FFT-behandlingen, og i hvilken grad CU-trekkene enten ble forminsket eller forsterket etter endt behandling.
– Kunnskap om dette kan hjelpe til å avgjøre om det må gjøres spesielle tilpasninger i FFT for at behandlingen skal være nyttig for ungdom med CU-trekk, sier Thøgersen.
Behandlingsutfallene i denne studien av FFT ble målt gjennom foreldrenes og ungdommenes vurdering av:
Ungdommens regelbrytende atferd og hyperaktivitet
Familiens fungering
Endringer i foreldreferdigheter
Endringer i foreldrenes tilsyn med ungdommen
Endringer i familiens kommunikasjon
Endringer i familiens konfliktnivå
Annonse
Blir mindre påvirket av foreldretilsyn
Resultatene viste at selv om CU-trekk er forbundet med mer regelbrytende oppførsel og hyperaktivitet ved oppstart av behandling, gir det ikke økt risiko for at ungdommen avbryter eller har mindre utbytte av den.
CU-trekk hadde derimot en sammenheng med hvilke endringer foreldrene, ungdommen og terapeuten rapporterte om ved avslutning av behandling.
Her ble det rapportert om litt mindre forbedringer når det gjaldt foreldretilsyn enn ved ungdommer uten CU-trekk.
– Dette kan tyde på at selv om de med CU-trekk stort sett har samme endring som andre ungdommer, så har de fortsatt større problemer enn andre ved avslutningen av behandlingen, sier Thøgersen.
Han forklarer at det henger sammen med at de har større problemer i utgangspunktet.
– Videre tyder det på at det kan være spesielt vanskelig å få jobbet med bedring av foreldretilsynet blant ungdommer med CU-trekk, sier han.
Gir håp om forbedring
Det ble observert færre CU-trekk i løpet av behandlingen. Reduksjonen var størst blant ungdommene som hadde en særlig høy grad av CU-trekk ved inntak til behandling.
– Dette gir håp om at det gjennom effektiv behandling er mulig å få en nedgang i disse trekkene, en endring som må forventes å kunne redusere risikoen for fremtidig antisosial atferd, sier forskeren.
Han forklarer at det er behov for flere studier for å finne best mulig behandling. For er noen deler av FFT-behandlingen spesielt effektive for ungdom med CU-trekk? Vil så justeringer av behandlingen kunne gi bedre resultater for ungdommene?
Thøgersen sier at resultatene fra denne studien ikke gir grunn til å tenke at ungdom med CU-trekk får mindre utbytte av FFT-behandling – og støtter dermed at disse kan få tilbud om FFT.
Annonse
– Det er imidlertid viktig å sikre at de som har størst risiko, også opplever størst grad av bedring gjennom behandlingsforløpene. Det bør derfor forskes videre for å finne ut hvordan FFT og andre forskningsbaserte behandlingsmetoder eventuelt kan gi enda bedre behandlingsutbytte for ungdommer med CU-trekk.
Funksjonell familieterapi er et behandlingstiltak for familier hvor ungdommen har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Dette kan ofte være i form av høyt konfliktnivå og vold, skolefravær, rusproblemer eller venner som har dårlig innflytelse på dem.
I FFT sees denne atferden i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre og at styrket samhandling innad i familien vil styrke familiens og ungdommens samhandling med nettverket rundt. Målet for behandlingen er at ungdommen skal fungere godt, uten alvorlige bekymringer. For å oppnå dette, retter behandlingen seg mot å:
Hjelpe familien til å forstå hverandre bedre.
Skape samtaler med fokus på håp og konstruktive løsninger.
Styrke familiens kommunikasjon og samarbeid.
Sette familien i stand til å løse framtidige utfordringer.
Bidra til at familien kan benytte seg av hjelp og støtte i sitt nærmiljø og nettverk.
