Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBU
Publisert
Samspillet mellom foreldre og barn kan ha låst seg i en negativ spiral. De voksne kjefter. Barnet blir sint. Barnet får enda mer kjeft – som igjen fører til enda mer sinne og aggresjon fra de voksne.
Dette sinnet fra foreldrene gjør at frustrasjonen og sinnet akselererer hos barnet. Hva kan foreldre gjøre for å skape en positiv relasjon?
– Vi kan ikke peke på foreldrestil som eneste årsak til utagerende atferd. Forskning viser at foreldres oppdragelse også påvirkes av barnets egenskaper, som for eksempel temperament, sier Silje Hukkelberg.
Hun er forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Sammen med kollegaer har hun gjennomført en studie av foreldre som hadde oppsøkt hjelp fordi de mente barna deres viste problematisk oppførsel.
De ønsket å finne ut hva slags oppdragerstil foreldre hadde da de startet arbeidet med å få til et bedre samspill.
Samspill-trening for foreldre
I studien undersøkte forskerne foreldre som brukte metoden PMTO, som står for Parent Management Training – Oregon. Disse foreldrene får innsikt i hva som skader et forhold og hva som kan reparere og skape et godt samspill:
Hvordan oppstår negative samspillsmønstre i familier?
Hvordan blir negativt samspill opprettholdt over tid?
Hva skal til for å redusere eller stoppe denne måten å være sammen på?
– Foreldre er viktige endringsagenter i samspillet mellom voksne og barn. Å minske negative foreldrestrategier samtidig som man øker positiv samhandling mellom foreldre og barn er sentralt for at endring kan skje, sier Hukkelberg.
PMTO er et behandlingstilbud til familier med barn som viser tydelige tegn på atferdsvansker. Gjennom trening, veiledning og terapi lærer foreldrene positive foreldreferdigheter som igjen øker barnets prososiale ferdigheter og reduserer problematferd.
Oppdragerstil målt etter kriterier
Kriteriene i metoden PMTO kartlegger hvorvidt foreldre er eller har:
Strenge for alderen: Oppdragelse i forhold til alder, justere i forhold til barns forståelse, som for eksempel at foreldre kan mene at «noen ganger må man bli veldig sint på barn for at de skal lære».
Streng disiplin: For eksempel å klapse til barnet.
Inkonsekvent disiplin: For eksempel foreldre som plutselig straffer eller roser atferd som man i andre sammenhenger har reagert annerledes på.
Passende disiplin: For eksempel foreldre som vil få barnet til å ordne opp i problemet eller gjøre godt igjen.
Positiv foreldrestil: For eksempel å rose eller gi kompliment til barnet.
Tydelige forventinger: Som når foreldre har tydelige regler eller forventinger for barnet når det gjelder oppgaver i hjemmet.
Foreldretilsyn
Opplever psykisk stress
Positiv eller negativ oppdragerstiler
En positiv oppdragerstil er forbundet med tilsyn, å sette grenser, ha klare forventinger, kombinert med å møte barnet med varme. Stilen bidrar til en sunn utvikling for barn.
En negativ oppdragerstil er derimot forbundet med streng og inkonsekvent disiplin. Stilen henger ofte sammen med emosjonelle og sosiale problemer, samt atferdsvansker hos barn.
PMTO egner seg best for familier hvor barna skårer høyt på å vise atferdsvansker. Målet er å gjenopprette eller bygge et positivt og støttende forhold mellom barn og foreldre, og bryte negative samspillsmønstre.
Ulike oppdragerstiler
Resultatene fra studien viste en sammenheng mellom inkonsekvent disiplin og streng disiplin, noe som tyder på at dette er oppdrageratferd som ofte opptrer sammen.
Dette kan tyde på at hvis foreldre er utydelig ovenfor barn og for eksempel roser en atferd en gang og straffer den en annen gang, så er det ikke så lett for barn å vite hva som forventes og de kan bli frustrerte.
Det kan igjen føre til at foreldre blir irriterte og unødvendig strenge i neste omgang.
Annonse
Og motsatt: Studien viste en sterk sammenheng mellom tydelige forventinger og passende disiplin. Klare og gode beskjeder gir forutsigbarhet hos barnet. Det blir dermed lettere for barn å vite hva de skal forholde seg til og dermed følge beskjeder.
Forskerne kom fram til tre oppdragerstiler:
1. Streng oppdragerstil
Denne gruppen bestod av 15,9 prosent av foreldrene i studien.
Foreldrene viste høyt utslag på mentalt stress, streng og inkonsekvent disiplin, i kombinasjon med lav grad av passende disiplin, positiv foreldrestil, tydelige forventinger og foreldretilsyn.
Resultatene viste også at foreldre med psykiske utfordringer rapporterte høye nivåer av streng og inkonsekvent disiplin, som kan bidra til å øke negative samspillsmønstre.
2. Ettergivende oppdragerstil
De aller fleste av foreldrene var i denne gruppen, 67,2 prosent.
Denne gruppen var preget av høy grad av involvering i barnet og foreldretilsyn, men lav grad av disiplin. De ga etter for barnet når det presset på få å få viljen sin.
3. Positiv oppdragerstil
16,9 prosent av foreldrene i studien tilhørte denne gruppen.
Foreldrene her var streng for alderen, men viste passende disiplin og tydelige forventinger. De hadde også betraktelig høyere grad av streng disiplin sammenlignet med de ettergivende.
Annonse
Foreldrene med positiv oppdragerstil hadde mindre stress og inkonsekvent disiplin sammenlignet med gruppen streng oppdragerstil. Selv om denne gruppen brukte streng disiplin, så hadde de likevel høy grad av positiv foreldrestil sammenlignet med de to andre gruppene.
Denne foreldregruppen viste klare rammer som er positivt fordi det bidrar til forutsigbarhet for barnet.
Silje Hukkelberg, forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).(Foto: NUBU)
En kombinasjon av positive og negative foreldrestrategier
De foreldrene som hadde en hovedvekt på streng disiplin i oppdragerstilen, hadde også psykiske utfordringer. Barna deres viste mest problematferd.
Ifølge Hukkelberg viser dette hvor viktig det er å kartlegge foreldres mentale helse samtidig som man tar tak i foreldres tanker om barneoppdragelse.
Foreldrene som viste mange positive ferdigheter, hadde også en del negative strategier. De søkte antagelig hjelp fordi de manglet strategier til å håndtere et barn de opplevde som vanskelig, og å være konsekvent.
Hukkelberg og kollegaene hennes fant at de aller fleste foreldre brukte en kombinasjon av positive og negative foreldrestrategier.
– De fleste foreldre prøver så godt de kan, og man bør være forsiktig med å kategorisere foreldres oppdragerstil som god eller dårlig. Det har mer for seg å se på hvilke områder vi som foreldre kan møte barnas oppførsel på en mer hensiktsmessigmåte, sier Hukkelberg.
Dette er viktig for barn:
Forutsigbarhet og faste rammer.
Å få ros for det de gjør bra, ikke bare kjeft for det som ikke er bra.
Foreldre som blir ferdig med konflikter, ikke dra med gamle konflikter over i nye krangler.
Foreldre må huske at de er barnas forbilder. Barn lærer fra dem hvordan de skal oppføre seg i ulike situasjoner.
Ettergivende foreldrestil kan forsterke problemene
De fleste foreldre fra studien var i gruppen Ettergivende oppdragerstil.
– Dette er kanskje mest beskrivende for norske foreldre. De kan ofte være tilbakelente og stiller ikke alltid så mange krav til barna sine. Det er viktig at man skiller mellom foreldrerollen og rollen som bestevenn, sier Silje Hukkelberg.
Selv om barna til foreldrene i denne gruppen viste minst atferdsproblemer, opplevde foreldrene likevel at barna hadde atferdsproblemer på et nivå der de trengte hjelp.
Annonse
– Ettergivende foreldre har en tendens til å være inkonsekvente. De gjør av og til det som er rett, positiv og konsekvent oppdragelse, men så hender det at de gir opp og blir vippet av pinnen. Dermed bli det en uheldig blanding av konsekvent og inkonsekvent oppdragelse, noe som virker forvirrende på barna. Derfor prøver barna stadig å få gjennom viljen sin og forsøker i det lengste å få foreldrene til å gi seg.
Hun råder foreldre til å tenke igjennom når de skal veilede eller korrigere sine barn. Når barn er stresset og emosjonelle er de sjelden mottakelige for råd og veiledning, og sinte foreldre er ikke gode oppdragere.
Det er heller ingen god ide å korrigere barn mens andre er tilstede.
Det bør skje i en rolig atmosfære der foreldrene vet at de får barnets oppmerksomhet, og at de har tid til å snakke sammen.
Gode tips til foreldre:
Forskerne har følgende forslag til hvordan foreldre kan forebygge utagering og konflikt:
Tydelige beskjeder. Foreldre kan gi gode og tydelige beskjeder om hva de ønsker at barnet skal gjøre og dermed forebygge misforståelser.
Foreldre kan gi barnet en ny mulighet og anledning til tenke seg om, som når den voksne sier: «Du glemte deg vel nå? Husker du regelen?»
Noen ganger kan foreldre bare gjenta beskjeden: «Nå må du gå og legge deg» uten ytterligere forklaringer og diskusjon.
Gode regler og rutiner i familien er også problemforebyggende, som faste morgen og spiserutiner. Det kan også lages familieregler for hvordan en oppfører seg mot hverandre og som understreker betydningen av å ta hensyn og vise respekt. Barnet kan også få et forhåndsvarsel, som når det er fordypet i en lek eller aktivitet. Da kan det få beskjed om at vi snart skal gå ut – om fem eller ti minutter, og de at må tenke på å avslutte det de holder på med.
Problemløsning vil si at foreldre viser seg som gode problemløsere. For eksempel når barn ikke har overholdt en avtale som å komme hjem senere enn avtalt. Reaksjonen kan da være: «Hva skal du og jeg gjøre for at dette ikke skal gjenta seg?» Dette gir barnet mulighet til å tenke seg om, komme med forslag og lære problemløsningsferdigheter. Sammen kan foreldre lage en plan eller gjøre en avtale om temaer som innetider, spisetider eller leksetid.
Bruk tid på barnet ditt og lær det å kjenne.
Om metoden PMTO
PMTO bygger på en teori om sosial læring. Den handler om at vi mennesker lærer gjennom det sosiale samspillet vi har med hverandre.
PMTO er bygget på forskning på og erfaring med hvordan negative samspillsmønstre oppstår i familier, hvordan de opprettholdes over tid og ikke minst, hva som skal til for å redusere eller stoppe denne måten å være sammen på. Forskningen viser at når den negative samværsformen får dominere foreldre-barn-relasjonen, øker det risikoen for at barnet kan utvikle problematferd, og i verste fall alvorlige atferdsvansker.
Målet med PMTO-behandlingen er å stanse eller redusere alvorlig problematferd hos barn ved å gjenopprette en positiv relasjon mellom foreldre og barn, slik at det negative familiesamspillet brytes og barnets prososiale utvikling fremmes og styrkes. Foreldrene anses som barnets viktigste hjelpere til å erstatte problematferd med alternativ oppførsel og uttrykksformer som er sosialt aksepterte.
Behandlingen er i stor grad rettet mot å snu foreldres uhensiktsmessige væremåter og holdninger, å skape et mer positivt foreldre-barn samspill, som vil gjøre dem bedre i stand til å møte barnet på en måte som fremmer god utvikling.
Referanse:
Silje S. Hukkelberg og Terje Ogden: Parenting Practices and Child Conduct Problems in a Norwegian Subclinical Sample: Variable and Person-Centered Approaches. Fam Relat., 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/fare.12538
Om studien
Deltakerne i studien bestod av 551 norske foreldre og barna deres i alderen 3–12 år med moderate til høye nivåer av atferdsvansker, og som skulle motta foreldreveiledning gjennom PMTO.
Gjennomsnittsalderen til barna var 7,7 år og flesteparten av dem var gutter (71, 5 prosent).
Atferdsvansker hos barna ble målt etter Eyberg Child Behavior Inventory Scale (ECBI). ECBI er en del av en mer omfattende kartlegging for å vurdere om familien skal motta PMTO-behandling, og brukes igjen ved avslutning for å vurdere resultatet av behandlingen.
PMTO-behandlingen er hovedsakelig ment for familier som skårer høyt (såkalt klinisk område) på ECBI.
Grad av foreldrenes tilsyn med barna avtok med alderen, noe som gjerne skjer når barna blir eldre.
Barnets kjønn, foreldrenes utdanningsnivå og om foreldrene var aleneforeldre ga ikke utslag verken for oppdragerstil eller grad av atferdsvansker hos barnet.
