I en ny studie har forskere fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) undersøkt betydningen av det de kaller felles mestringstro blant lærere.

Kollektiv mestringstro i skolen beskriver lærerkollegiets opplevelse av felles innsats for å gjøre det som trengs for at alle elever skal lykkes på skolen.

Hvorvidt lærere har denne troen, har vist seg å ha stor innvirkning på både egne og elevenes prestasjoner.

Mestringstro er av stor betydning

Tidligere forskning fra både inn- og utland har vist at kollektiv mestringstro hos lærerne:

• topper listen over faktorer som påvirker elevenes skolefaglige prestasjoner
• har en positiv virkning på elevenes holdninger og motivasjon for læring
• har betydning for læreres undervisning og klasseledelse
• kan påvirke omfanget av mer og mindre alvorlig problematferd i skolen
• er et viktig kjennetegn ved skoler når man skal si noe om hvor stabil en organisasjon er

Hvordan måle læreres tro på felles mestring?

Samlet sett, viser forskningen at læreres kollektive mestringstro i stor grad påvirker elevenes prestasjoner og oppførsel. Men den viser også at den påvirker lærernes undervisning og stressmestring.

Denne kollektive troen på mestring hos lærerne betyr faktisk mer for hvordan elevene gjør det og har det på skolen enn for eksempel deres tidligere prestasjoner, sosioøkonomisk status, forhold i hjemmet, grad av foreldreinvolvering, elevens motivasjon og bruk av hjemmelekser.

Et sentralt spørsmål blir da: Hvordan kan vi måle lærernes tro på felles innsats og mestring?

Foreløpig har vi ikke gode måleverktøy på norsk for å måle dette, men det finnes blant annet et engelskspråklig spørreskjema kalt Collective Teacher Efficacy Scale (CTE-14). Det er dette forskere ved NUBU nå har oversatt til norsk og testet i norske skoler.

Oversatt spørreskjema fra engelsk

Spørreskjemaet består av 14 spørsmål eller scenarioer som lærere skal ta stilling til på en skala fra 1 til 6.

– Formålet med denne studien var å undersøke hvordan dette spørreskjemaet fungerer i norske skoler. Dette er første gang dette undersøkes i en skandinavisk kontekst, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved NUBU.

Deltakere i studien var 1.528 lærere i et representativt utvalg fra 65 barneskoler og 21 kommuner.

Forskerne undersøkte spørreskjemaet for å se om det gir et godt bilde av det som ønskes målt – altså kollektiv mestring.

I tillegg undersøkte de om svarene fra spørreskjemaet kan bidra til å si noe om elevenes skolefaglige prestasjoner og forekomsten av problematferd. Det kunne for eksempel være bråk, uro og konflikter i klasserommet.

Varierte med lærernes kjønn, alder og erfaring

Funnene viser at spørreskjemaet fungerer godt for å fange opp lærernes vurderinger av kollektiv mestringstro. Lærernes vurderinger så også ut til å være i tråd med tidligere forskning.

– Jo høyere kollektiv mestringstro blant lærerne, jo bedre skolefaglig prestasjoner blant elevene. Jo lavere kollektivt mestringstro blant lærerne, jo mer problematferd og skolefaglige nivåforskjeller blant elevene, både i nåtid og målt over tid, utdyper Sørlie.

Størrelsen på skolen eller lærernes arbeidsmengde hadde ikke særlig innvirkning på lærernes svar. Derimot var det interessante sammenhenger mellom lærernes vurderinger basert på alder, kjønn og erfaring.

For eksempel ga eldre lærere mer positive vurderinger av kollektiv mestring enn sine yngre kollegaer. Det samme gjaldt for mannlige sammenliknet med kvinnelige lærere.

Mer samarbeid på lavere trinn?

Lærere på lavere klassetrinn var mer positive til kollegiets evne til å håndtere utfordringer i skolemiljøet enn lærere som underviste på høyere klassetrinn.

En mulig forklaring er at påvirkningen fra ytre faktorer på lærernes undervisning oppleves mer fremtredende i de tidlige skoleårene. Slike faktorer kan for eksempel være skolens størrelse, elevsammensetning i klassen eller lærerens arbeidsmengde.

En annen forklaring kan være at lærere på høyere trinn samarbeider mindre med hverandre sammenlignet med lærere på lavere trinn. Kanskje fordi det er mindre tradisjon eller kultur for samarbeid.

Det kan også være at lærerne på høyere trinn ikke prioriterer å bruke tid på samarbeid med kollegaer fordi eldre elever ofte er mer utfordrende, og undervisningen er mer krevende.

Viktig for framtidige skolemiljøtiltak

Funnene fra denne studien underbygger hvor viktig lærernes kollektive mestringstro er for elevenes skolefaglige mestring og sosiale utvikling.

I tillegg har analysene av spørreskjemaet CTE-14 vist at vi har et måleverktøy som er godt egnet til å måle kollektiv mestringstro i norske skoler.

– Når vi vet hvor viktig lærernes kollektive tro på felles innsats er, både for lærernes arbeidsmiljø og for skolemiljøet som helhet, er det viktig å inkludere slike måleverktøy når vi skal utvikle og implementere tiltak i skolen. En kartlegging av læreres felles mestringstro kan faktisk hjelpe oss å skille gode skoler fra mindre gode, sier Sørlie.

Referanse:

Mari-Anne Sørlie og Silje Sommer Hukkelberg: Assessing Collective Efficacy in School: A Norwegian Validation Study of Goddard’s 12-item Scale. Nordic Studies in Education, 2022. Doi.org/10.23865/nse.v42.3542

Artikkelen er produsert og finansiert av NUBU

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUBU:

• 

  Unge foreldre hadde det tøffest under korona-nedstengingen

• 

  Å bygge en god skolekultur tar tid

• 

  Hvilken foreldrestil fungerer best når det koker?

• 

  Virker Funksjonell familieterapi for ungdom med mindre empati?

• 

  Virksom behandling for ungdom med utagerende atferd

• 

  De andre i klassen betyr mer for sosial utvikling enn forholdet til læreren

Les flere saker laget av NUBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER