Mat, sang, dans og folkedrakter står på programmet i det som ofte kalles internasjonal uke i skolen. Her bidrar elever, foreldre, lærere og skolens ledelse for å vise det kulturelle mangfoldet i skolen.

Ofte i forbindelse med internasjonale markeringer som for eksempel FN-dagen, men også som selvstendige arrangementer.

Hva mener de som deltar?

Blant forskere har det lenge vært uttrykt skepsis til slike arrangementer fordi de snarere enn å fremme inkludering bidrar til å forsterke skillelinjene mellom ulike folkegrupper og minoriteter.

I tillegg bærer de preg av å være eksotiske enkelthendelser som kommer utenpå det som ellers foregår i skolen. Men hva mener de som deltar selv?

– I vår forskning finner vi at de som deltar på internasjonal uke ser på det som en anledning til både å styrke gruppeidentiteten og stimulere til kritisk refleksjon rundt hva en slik kulturell identitet skal være, forteller førsteamanuensis Joke Dewilde ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

En mor med bakgrunn fra Burma uttalte at «vi elsker og savner hjemlandet vårt, og det betyr mye for oss å få vise det frem til andre mennesker».

Trygge møteplasser

Sammen med Ole Kolbjørn Kjørven, Anne Skaret og Thor-André Skrefsrud fra Høgskolen i Innlandet intervjuet Dewilde deltakende barn og voksne under flere gjennomføringer av internasjonal uke ved en skole på Østlandet.

I tillegg intervjuet de skoleledelsen og tre lærere som var involvert i planleggingen av arrangementet.

Dewilde mener deres funn bidrar til å nyansere kritikken og understreker betydningen av trygge møteplasser mellom mennesker med ulik språklig og kulturell bakgrunn i lokalmiljøet og skolen:

– Slike møteplasser er kanskje spesielt viktige når vi nå opplever økende fremmedfrykt og framveksten av politisk høyreekstremisme i Europa, understreker hun.

Innebygget paradoks

Dewilde mener forskningen deres viser hvordan skolens praksis med internasjonale uker har et innebygget paradoks:

– Ved å vektlegge kulturelle forskjeller mellom mennesker og tydeliggjøre hva som er annerledes i ulike kulturer kan man hevde at de kulturelle grensene blir forsterket. Ved å fokusere på kulturell egenart, kan det skapes skiller fremfor fellesskap.

En av lærerne forskerne intervjuet poengterte også at de måtte være forsiktige med å ikke «presse foreldrenes hjemland på elever som ikke bryr seg så mye om det».

Mens internasjonale uker har blitt kritisert for å være isolerte eksotiske enkelthendelser, viste studien at det var ingenting som tydet på at det kulturelle mangfoldet var fraværende i den ordinære skolehverdagen:

– Mangfoldet var en del av skolens tenkning, og gjennomføringen av internasjonal uke var en bevisst måte å vise det som nettopp karakteriserer skolens profil til daglig, nemlig det flerkulturelle elevgrunnlaget, forteller Dewilde.

Gjennom internasjonal uke ble det flerkulturelle fokuset skolen har til daglig forsterket. Arrangementet så dermed ut til å skape en uformell møteplass der mangfoldet kom til uttrykk blant de som deltar.

Samtidig som arrangementet løfter frem minoritetselevene, forteller deltagerne at også majoritetskulturen er blitt synligere.

Internasjonal uke som et kreativt rom

Arrangementer som internasjonal uke hviler ofte tungt på at minoritetsforeldre skal delta med innholdet.

I en oppfølgingsstudie ser Dewilde, Kjørven og Skrefsrud på en gruppe kurdiske foreldre som deltar med en bod under internasjonal uke. Resultatene er å finne i den kommende artikkelen Multurcultural School Festival as Creative Space for Identity Construction – From a Minority Parent Perspective.

Snarere enn å forsterke stereotypier ble arrangementet en anledning der foreldrene kunne innta en aktiv rolle:

– Internasjonal uke kan sies å fungere som et kreativt rom der de kurdiske foreldrene kunne styrke fellesskapet seg imellom, samtidig som de kunne utfordre de uskrevne reglene om hvordan slike arrangementer skal være, forteller Dewilde.

Forskerne gjennomførte feltarbeid, analyserte bildemateriale og intervjuet de kurdiske foreldrene.

Kurderne er en gruppe som har røtter fra Tyrkia, Irak, Iran og Syria, og med et konfliktfylt forhold til myndighetene i disse landene.

Forsterket båndene seg imellom

Foreldrene i studien brukte anledningen til å forsterke båndene mellom kurdere i Norge, ved blant annet å lage og servere felles matretter som dolma og vise det kurdiske flagget.

Samtidig kunne de fremme kunnskap for å skape sympati og forståelse for deres sak blant de andre elevene og foreldrene.

De kurdiske foreldrenes tanker og meninger om kulturell identitet ble av forskerne sett på som særlig interessante, siden kurdere er en gruppe politiske flyktninger uten anerkjent nasjonalstat. Det kan også tenkes at deres situasjon gjør at slike arrangementer blir ekstra viktige.

Interessen for arrangementer som internasjonal uke er derfor svært stor blant denne gruppen. En av de kurdiske foreldrene som ble intervjuet i studien, uttalte at «festivalen var en stor dag for alle kurdere».

Referanser:

Joke Dewilde mfl.: International Week in a Norwegian School. A Qualitative Study of the Participant Perspective. Scandinavian Journal of Educational Research, 2017. (Sammendrag). Doi.org/10.1080/00313831.2017.1306800

Joke Dewilde mfl.: Multicultural School Festival as a Creative Space for Identity Construction- From a Minority Parent Perspective. Intercultural Education, kommer i 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

– Konflikter har løftet religion tilbake til dagsorden

Migranter former sin egen religiøsitet når de lever langs grenser mellom land

Derfor bruker vi nordmenn «så» så ofte