Grensen mellom Mexico og USA er kanskje verdens mest omtalte og traffikerte grense.

Det blir stadig vanskeligere å komme seg over grensen og inn i USA, og mange migranter havner i midlertidige leirer langs grensen i Mexico. Konflikten rundt denne grensen har preget amerikansk politikk lenge.

Migrantenes livssituasjon er full av utfordringer, samtidig som de tar med seg sin kultur og religiøsitet fra hjemlandet. Men når de er på flukt eller befinner seg i flyktningleirer befinner de seg utenfor de etablerte religiøse strukturene.

I en nylig utgitt bok skriver blant andre professor Daisy L. Machado om hvordan migrantenes religiøsitet utvikles i utkanten av den tradisjonelle og etablerte religiøsiteten.

Former egen religiøsitet

– Machado beskriver hvordan det oppstår en egenartet religiøsitet i disse grensesituasjonene, forteller professor Trygve Wyller. Han er en av bokens redaktører.

– Migrantenes religiøsitet begynner så å si å leve sitt eget liv. Den utvikles og formes av migrantenes egen livssituasjon, utenfor de etablerte strukturenes kontroll. Det etablerte blir på mange måter irrelevant.

Men Wyller peker samtidig på at den dype og folkelige religiøsiteten de bærer med seg hjemmefra har et potensial i seg til nettopp å utvikles slik den gjør i grenseland. De er vant til at den tradisjonelle religiøsiteten endres og formes etter deres liv også hjemme, selv om den der i større grad kontrolleres av strukturene.

Migrantene langs Mexicogrensen er stort sett katolikker fra Latin- og Sør-Amerika. Mange av dem dyrker helgener som selv har levd i grenseland som undertrykte og marginaliserte. Noen av disse helgenene er ikke offisielt godkjente av Vatikanet.

– Migrantene kan identifisere seg med disse helgenenes historier, og opplever dermed at helgenene lever med dem i deres liv i grenselandet. Migrantene former også helgenene etter sitt liv, på samme måte som de gjorde hjemme.

Trygve Wyller mener at denne tilpasningsdyktigheten er teologisk interessant fordi den peker på at det som skjer i grenseland er relevant for det religiøse andre steder også.

Teltkirker i Calais

Et annet eksempel fra en helt annen del av verden er flyktningleiren ved Calais nord i Frankrike. I boka beskriver professor Federico Settler hvordan det i denne teltleiren dukket opp små teltkirker eller kapeller, laget av migrantene selv med det de hadde tilgjengelig i leiren.

I denne leiren er det ikke primært migranter med katolsk bakgrunn, slik som i Mexico. Her finner vi i stedet mange afrikanske migranter med en annen kristen bakgrunn. Men funnene til Settler er parallelle med funnene i Mexico.

– Migrantkulturen utvikler en livsnær og kroppslig religiøsitet, praksis og ritualer som selvfølgelig er viktig for dem. Men denne formen for religiøsitet blir dermed også svært interessant for all religiøs praksis, mener Wyller.

Gud i motstanden og i det uventete

– De uttrykker det på forskjellige måter i leirene i Mexico og Frankrike, men jeg tror det er en felles erfaring av en religiøsitet som utfordrer tradisjonelle forestillinger om Gud, sier Wyller.

– Uansett hva man måtte mene om religion er det interessant at de som er der selv, gjør seg noen erfaringer, både rituelt og faktisk, om hvordan Guds nærvær er knyttet til forventninger, kroppslighet og tette menneskelige relasjoner. Slike erfaringer preger flyktningenes hverdagsliv, og derfor er de også viktige for hvordan de uttrykker seg religiøst, utdyper Wyller.

Bytter roller

Wyllers egen artikkel i boka forteller historien om en kvinne som har flyktet fra Den demokratiske republikken Kongo (DRC), og nå lever i en township i en mellomstor by i Sør-Afrika.

Gjennom flere reiser til Sør-Afrika har Wyller blitt kjent med en pastor i dette området som driver en liten menighet for migranter fra DRC og landene omkring. Pastoren introduserte Wyller for kvinnen fra DRC, og sammen var de en gang på besøk hos henne slik at Wyller kunne intervjue henne i forbindelse med sin forskning.

Hun er flyktning i Sør-Afrika, og flyktninger der opplever ofte vold og overgrep på grunn av utstrakt fremmedfrykt blant de innfødte zuluene.

Wyller har gjort flere intervjuer med både kvinnen andre om deres livssituasjon i dette grenselandet. Men artikkelen i denne boken handler om hva som skjedde etter at det egentlige intervjuet var over.

– Når vi skal gå, spør kvinnen om vi ønsker å spise lunsj hos henne. Jeg kjente på en viss skepsis, men riktig svar var selvsagt ja, tusen takk, det vil jeg. Og så serverer hun et måltid som hun har planlagt lenge før vi kom, så det ville vært katastrofe å si nei, forteller Wyller.

Og da skjer den egentlige samtalen med henne.

– Det at hun delte mat med oss og fellesskapet rundt måltidet var det mest religiøse som hendte. Poenget er at hele situasjonen endret seg, og både pastoren og jeg settes litt på sidelinjen. Det er kvinnen som overtar og står frem som sjefen i dette landskapet, sjef over den etablerte hvite professoren som dukker opp i townshipen, fortsetter han.

Viktig form for religiøsitet

Wyller sier dette er et eksempel på at religiøsitet skjer i hverdagsliv og det helt alminnelige som likevel ikke er så alminnelig som det ser ut.

– Helt vanlige folk viser seg frem på en måte som gjør at spørsmålet om hvor kirken er, blir veldig spennende. Selvfølgelig er ikke det å spise lunsj med kvinnen en kirke, men det skjer en form for rollebytte som gjør at hennes rolle stiger, og min synker. Dette er jo et kirkelig tegn. Kirke handler om å la folk tre frem, mener Wyller.

– Praksiser i grenseland der hverdagsliv, det uventede og motstanden knyttes til religion er viktige å studere for teologer, religionsforskere og samfunnsforskere. Grensene for hva som er religion og hva som ikke er det blir utydelige og noen ganger er det i dette grenselandet vi kan oppdage og se viktige, og noen ganger glemte, sider av religion og gudstro, avslutter Wyller.

Referanse:

Machado, D.L, Turner, B.S. og Wyller, T.E. (red.): Borderland Religion. Routledge. (2019)