Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Muhammed-karikaturene i Jyllandsposten utløste protester og demonstrasjoner flere steder i verden. Her fra Paris, 11. februar i 2006. (Foto: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Muhammedkarikaturene_i_Jyllands-Posten#/media/Fil:Paris_2006-02-11_anti-caricature_protest_bannieres_dsc07486.jpg">David Monniaux/Wikimedia</a>)
Muhammed-karikaturene i Jyllandsposten utløste protester og demonstrasjoner flere steder i verden. Her fra Paris, 11. februar i 2006. (Foto: David Monniaux/Wikimedia)

– Konflikter har løftet religion tilbake til dagsorden

På 1980-tallet forventet mange forskere at religion ville forsvinne fra offentligheten. Men i dag er religion ofte framme i offentlig debatt, aktualisert av dype konflikter.

Publisert

Etter at andre verdenskrig var over i Europa, ble det vanlig å se på religion som en privatsak. Det kunne se ut som om religionssosiologen Émile Durkheim hadde hatt rett da han i begynnelsen av århundret hevdet at religion var et luksusgode som ville forsvinne med sekulariseringen.

–Religion uten konflikt var ikke et tema som engasjerte offentligheten, og det fikk dermed lite plass i media. Terrorangrepet i USA 11. september 2001 og flere hendelser utover 2000-tallet endret på dette, sier professor Marius Timmann Mjaaland ved Det teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Mjaaland gir nå ut boka Formatting Religion: Across Politics, Education, Media, and Law på forlaget Routledge sammen med forskerkolleger fra ulike fagfelt. Her tar de for seg religionens rolle i Norge og resten av verden.

Karikaturstriden påvirket Skandinavia

11. september 2001 markerte et vendepunkt i mediedekningen av religion og konflikter, skriver forskerne i boka. Siden kom flere hendelser til. I Skandinavia ble karikaturstriden tidlig på 2000-tallet viktig, ifølge Mjaaland.

Karikaturene av profeten Muhammed ble først publisert i danske Jyllandsposten i 2005, før de spredte seg over hele kloden. Muslimske grupper protesterte mot blasfemi og det ble demonstrasjoner og vold i Libanon, Syria og Afghanistan. Over 200 mennesker ble drept.

–Det lokale ble plutselig globalt, og globale konflikter slo inn i en nordisk offentlighet. Her hjemme forsto mange hvor dypt skillelinjene mellom religioner går, uavhengig av om man selv er troende eller tvilende. Det ble mer tydelig at religion er noe som preger livet på alle plan, sier Mjaaland.

Siden har religiøse skillelinjer blitt viktigere enn rase og kultur for å definere forskjeller i samfunnet, mener han.

–Mange blir dermed også klar over at samfunnet vårt er sprunget ut av en kristen skriftkultur, egalitære verdier og et egalitært rettsgrunnlag. Vi legger til grunn en kristen livstolkning når vi håndterer lov og religion, men også når vi håndterer konflikter, uenighet og forsoning.

Professor Marius Timmann Mjaaland er filosof og teolog. (Foto: Alexander Tufte Wetherilt)
Professor Marius Timmann Mjaaland er filosof og teolog. (Foto: Alexander Tufte Wetherilt)

Religion er ikke bare privat

Religion har altså en dypere påvirkning på samfunnet enn mange av oss er klar over, mener Mjaaland. Men det er først i møte med andre kulturer og religioner at dette kommer til syne.

–I Skandinavia har religion de siste tiårene vært plassert i privatsfæren. Men denne forståelsen av religion utfordres i et globalisert samfunn. Selve distinksjonene av hva som er religion og ikke, blir problematisert, sier Mjaaland.

Den enkeltes gudstro er en protestantisk måte å vurdere religion på, påpeker han.

–I andre kulturer måler man tro ut fra tilhørighet til et samfunn, et fellesskap og en religiøs tradisjon.

Imamer driver med sjelesorg

De siste tiårene har Norge og resten av Skandinavia fått et større kulturelt mangfold. Den skandinaviske oppfatningen av religion har påvirket skandinavisk islam.

–Imamer i Norge har for eksempel fått oppgaver som ligner på prestene ved at de driver med sjelesorg. De jobber også som fengselsimamer.

Ifølge Mjaaland har dette trolig med støtteordningene å gjøre og hva det offentlige forventer at et trossamfunn skal gjøre.

–I Norge får moskeer statsstøtte på samme måte som kirkene. Dette er ikke vanlig i andre europeiske land. I Tyskland og Frankrike er for eksempel moskeer og driften av dem finansiert fra utlandet, fra land som Tyrkia og Algerie.

På denne måten går påvirkningen begge veier, påpeker Mjaaland.

–Religion påvirkes av lover og politikk, av nye medier og utdanning. Men motsatt er også religion en faktor som kan påvirke og endre samfunnet nedenfra.

Religion har fått økt politisk innflytelse globalt

I boka gir forfatterne leserne et innblikk i hvordan religion påvirker samfunn globalt, ikke bare i Norge og Skandinavia.

–Europa er det store globale unntaket, det eneste stedet der kirkedeltakelse har hatt en markant tilbakegang. Ellers i verden er det bare en marginal nedgang i trossamfunns deltakelse. Store religiøse bevegelser, for eksempel pinsebevegelsen, har vokst mye de siste årene. Pentekostale og karismatiske kirker har nå over 500 millioner tilhengere.

I mange deler av verden har religion mer politisk innflytelse enn før. For eksempel har Russland gått fra å være et ideologisk sekulært samfunn til å bli en sterk kristenortodoks aktør.

–Når Russland gir innspill til Menneskerettighetsdomstolen, legger de til grunn en russisk-ortodoks forståelse av menneskerettighetene. De viser til en likeverdighet fordi alle er skapt av Gud, og de mener at religiøst begrunnede menneskerettigheter vil omfavne større deler av verdens folk, sier Marius Timmann Mjaaland.

Også Myanmar og Sri Lanka er land det skrives om i boka. Myanmars statsreligion, buddhisme, brukes aktivt i arbeidet med å bygge staten og ekskludere muslimer. På Sri Lanka var konflikter mellom buddhister og muslimer et viktig aspekt av borgerkrigen. Etter at denne opphørte har buddhismen blitt enda viktigere i defineringen av lover og politiske retningslinjer, og slik bidrar den til å endre det srilankiske samfunnet.