– Jeg heter Ida, og jeg har vært utrolig mye borte fra skolen.

Slik begynner historien til 17 år gamle Ida Marie Torstensen. De siste to årene har hun vært på skolen så å si hver dag, men veien hit har vært alt annet enn lett. 

Utestengt

Det begynte i tredjeklasse da Ida plutselig ble frosset ut av vennegjengen sin. Dette preget henne sterkt og førte til at hun gjorde alt for å slippe skolen.

– Jeg sa at jeg var syk nesten hver dag. Jeg prøvde til og med å lage oppkastblandinger i do med såper fordi jeg ikke ville gå på skolen.

Utfordringene fortsatte gjennom barneskolen. Hverdagen var preget av kaos og ensomhet. I syvendeklasse ble situasjonen så alvorlig at Ida måtte bytte skole og søke hjelp fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). 

På den nye skolen gikk det noe bedre, og hun kom seg greit gjennom det siste halvåret i sjuende klasse.

– Og så begynte jeg på ungdomsskolen. Det var da det gikk skikkelig til helvete med meg, forteller hun.

Slapp alt og dro

Da skjedde det nemlig igjen. Ida ble utsatt for utestenging og mobbing.

– Det var som et skikkelig, skikkelig vondt flashback fra tredjeklasse. Jeg fikk en slags traumerespons, der jeg bare slapp alt og dro fra skolen. Uten sekk eller noe som helst, sier Ida.

Foreldrene hennes forsøkte å diskutere situasjonen med rektor, lærere og helsesøstre, men det førte ingen vei. Ida ble værende hjemme.

– Den følelsen av å sitte hjemme mens alle andre er på skolen, er egentlig helt for jævlig. Du føler at det er noe feil med deg. Hvorfor er jeg den som sitter alene? sier hun.

Komplisert bilde

Skolefravær er et sammensatt problem som kan ha mange ulike årsaker.

– En kunnskapsoppsummering fra 2019 viser at det er 781 potensielle risikofaktorer knyttet til skolefravær. Og jo lengre fraværet varer, desto mer sammensatt blir det, fordi det også oppstår mange opprettholdende faktorer i tillegg, sier Trude Havik. Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger.

Hun understreker viktigheten å se på de individuelle faktorene som spiller inn for hver enkelt elev.

– Det finnes ingen «one-size-fits-all»-løsning, men det kreves en helhetlig tilnærming for å hjelpe barn som strever med å gå på skolen. Det som kan være en risikofaktor for noen, kan være en opprettholdende faktor for andre. Og det er ikke alltid lett å skille disse, sier hun.

Risikofaktorer

Havik gjester podkasten sammen med Lise Marie Sæhle, leder for Fagteam fravær og nærvær i skolen, Oslo kommune avdeling PPT. Sammen peker de på en rekke forskjellige årsaker som kan ligge bak et bekymringsfullt skolefravær:

• Mobbing på barneskolen
• Sosial isolasjon, spesielt på ungdomsskolen, hvor venner betyr mer
• Dårlig relasjon mellom lærer og elev
• Klasseledelse har mye å si og lærerens rolle i å forebygge mobbing og fremme gode relasjoner er viktig
• Faglige vansker, som for eksempel dysleksi
• Nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme, er mer hyppig hos de som strever med å gå på skolen
• Angst, depresjon og atferdsvansker
• Utfordringer hjemme, som manglende kontroll, dårlig oversikt, eller psykiske problemer hos foreldrene
• Mangel på engasjement og at skolen oppleves som kjedelig eller ikke relevant kan føre til skulking
• Søvnproblemer og dårlig søvnhygiene er en viktig opprettholdende faktor
• Overdreven bruk av gaming og sosiale medier kan også bidra til skolefravær.
  

Et økende problem

Det finnes ingen klare tall på hvor utbredt skolefravær er i Norge i dag. Dette skyldes blant annet at det per i dag ikke finnes et nasjonalt fraværsregister. Men Lise Marie Sæhle forklarer at det generelt sett er et økende problem.

– PP-tjenesten ser en økning i antall henvisninger, og vi hører om en nasjonal økning. Jeg ser det jo også når jeg er ute i møter med skolene, forteller hun.

PP står for pedagogisk-psykologisk tjeneste, som gir råd, utreder utfordringer og foreslår tiltak for å sikre et inkluderende og tilpasset opplæringstilbud.

Hun legger til at skolefravær tidligere har vært mest utbredt i ungdomsskolen, men at de også nå ser det i barneskolen, helt ned i første trinn.

Mange spørsmål

I podkastepisoden får du høre hele Idas historie, etterfulgt av god faglig diskusjon om skolefravær med Trude Havik og Lise Marie Sæhle.

Sammen svarer de på spørsmål som:

•  Noen kaller det ufrivillig skolefravær, andre skolevegring. Hva er riktig?
• Skolefravær er et omdiskutert tema. Hvorfor det?
• Hvor mye fravær må det være for at man skal bli bekymret? Når bør alarmen gå?
• Hvor mange elever dreier det seg om?
• Er det et økende problem?
• Hvor tidlig i skoleløpet ser vi det og når er det mest utbredt?
• Hvordan er dette i Norge kontra andre land?
• Hva er de vanligste årsakene eller risikofaktorer som ligger bak fraværet?
• Hvordan kan vi best mulig hjelpe elever som er i denne situasjonen?
• Hvem er det som har ansvaret for å hjelpe dem?
• Hvordan kan man skape en skole som fremmer tilstedeværelse?
• Hvordan går det med de som har hatt mye fravær over lang tid?
• Hva bør man gjøre hvis man ser at det blir mer og mer fravær og vanskeligere og vanskeligere å få barnet på skolen?

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik påvirker desinfeksjon de ulike materialene som tannleger bruker for rotfylling

• 

  Dette kan knekke gamle, hemmelige koder i kjærlighetsbrev og propaganda

• 

  Hvordan kan vi hindre at ungdom med alvorlige adferdsproblemer ender opp som kriminell?

• 

  – Heile sivilisasjonen vår står på spel om vi ikkje held lesinga i hevd

• 

  Ny lov kan gjøre det vanskeligere for terrorofre

• 

  Norge må gjøre mer for klimaet nå

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER