Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Skolefravær: – Den følelsen av å sitte hjemme mens alle andre er på skolen, er helt for jævlig
Alle er enige i at det er viktig å gå på skolen. Det er viktig for å lykkes i samfunnet og for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Men hva gjør du hvis barnet ditt ikke klarer, orker eller vil gå på skolen?
Ida Marie Torstensen (17) har vært mye borte fra skolen. — Jeg sa at jeg var syk nesten hver dag. Jeg prøvde til og med å lage oppkastblandinger i do med såper fordi jeg ikke ville gå på skolen, forteller hun.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
– Jeg heter Ida, og jeg har vært utrolig mye borte fra skolen.
Slik begynner historien til 17 år gamle Ida Marie Torstensen. De siste to årene har hun vært på skolen så å si hver dag, men veien hit har vært alt annet enn lett.
Utestengt
Det begynte i tredjeklasse da Ida plutselig ble frosset ut av vennegjengen sin. Dette preget henne sterkt og førte til at hun gjorde alt for å slippe skolen.
– Jeg sa at jeg var syk nesten hver dag. Jeg prøvde til og med å lage oppkastblandinger i do med såper fordi jeg ikke ville gå på skolen.
Utfordringene fortsatte gjennom barneskolen. Hverdagen var preget av kaos og ensomhet. I syvendeklasse ble situasjonen så alvorlig at Ida måtte bytte skole og søke hjelp fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
På den nye skolen gikk det noe bedre, og hun kom seg greit gjennom det siste halvåret i sjuende klasse.
– Og så begynte jeg på ungdomsskolen. Det var da det gikk skikkelig til helvete med meg, forteller hun.
Slapp alt og dro
Da skjedde det nemlig igjen. Ida ble
utsatt for utestenging og mobbing.
– Det var som et skikkelig, skikkelig vondt flashback fra
tredjeklasse. Jeg fikk en slags traumerespons, der jeg bare slapp alt og dro
fra skolen. Uten sekk eller noe som helst, sier Ida.
Foreldrene hennes forsøkte å diskutere
situasjonen med rektor, lærere og helsesøstre, men det førte ingen vei. Ida ble
værende hjemme.
– Den følelsen av å sitte hjemme mens
alle andre er på skolen, er egentlig helt for jævlig. Du føler at det er noe
feil med deg. Hvorfor er jeg den som sitter alene? sier hun.
Podkast: Bekymringsfullt skolefravær
I denne episoden av Det virker! – en podkast om spesialpedagogikk, er tema skolefravær. Her får vi høre hele Idas historie.
Gjester i podkasten er Trude Havik, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger og Lise Marie Sæhle, leder for Fagteam fravær og nærvær i skolen, Oslo kommune avdeling PPT. De svarer på hva som kan ligge bak et bekymringsfullt skolefravær:
Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Komplisert bilde
Skolefravær er et sammensatt problem som
kan ha mange ulike årsaker.
– En kunnskapsoppsummering fra 2019 viser at det er 781 potensielle
risikofaktorer knyttet til skolefravær. Og jo lengre fraværet varer, desto mer
sammensatt blir det, fordi det også oppstår mange opprettholdende faktorer i
tillegg, sier Trude Havik. Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i
Stavanger.
Hun understreker viktigheten å se på de
individuelle faktorene som spiller inn for hver enkelt elev.
– Det finnes ingen «one-size-fits-all»-løsning, men det
kreves en helhetlig tilnærming for å hjelpe barn som strever med å gå på skolen.
Det som kan være en risikofaktor for noen, kan være en opprettholdende faktor
for andre. Og det er ikke alltid lett å skille disse, sier hun.
Annonse
Risikofaktorer
Havik gjester podkasten sammen med Lise
Marie Sæhle, leder for Fagteam fravær og nærvær i skolen, Oslo kommune avdeling
PPT. Sammen peker de på en rekke forskjellige årsaker som kan ligge bak et
bekymringsfullt skolefravær:
Mobbing på barneskolen
Sosial isolasjon, spesielt på
ungdomsskolen, hvor venner betyr mer
Dårlig relasjon mellom lærer
og elev
Klasseledelse har mye å si og
lærerens rolle i å forebygge mobbing og fremme gode relasjoner er viktig
Faglige vansker, som for
eksempel dysleksi
Nevroutviklingsforstyrrelser,
som autisme, er mer hyppig hos de som strever med å gå på
skolen
Angst, depresjon og
atferdsvansker
Utfordringer hjemme, som
manglende kontroll, dårlig oversikt, eller psykiske problemer hos foreldrene
Mangel på engasjement og at
skolen oppleves som kjedelig eller ikke relevant kan føre til skulking
Søvnproblemer og dårlig
søvnhygiene er en viktig opprettholdende faktor
Overdreven bruk av gaming og
sosiale medier kan også bidra til skolefravær.
Et økende problem
Det finnes ingen klare tall på hvor utbredt skolefravær er i Norge i dag. Dette
skyldes blant annet at det per i dag ikke finnes et nasjonalt fraværsregister.
Men Lise Marie Sæhle forklarer at det generelt sett er et økende problem.
– PP-tjenesten ser en økning i antall
henvisninger, og vi hører om en nasjonal økning. Jeg ser det jo også når jeg er
ute i møter med skolene, forteller hun.
PP står for pedagogisk-psykologisk tjeneste, som gir råd, utreder utfordringer og foreslår tiltak for å sikre et inkluderende og tilpasset opplæringstilbud.
Hun legger til at skolefravær tidligere
har vært mest utbredt i ungdomsskolen, men at de også nå ser det i barneskolen,
helt ned i første trinn.
Lise Marie Sæhle, leder for Fagteam fravær og nærvær i skolen, Oslo kommune avdeling PPT, og Trude Havik, professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, svarer på alt vi lurer på om skolefravær.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
Mange spørsmål
I podkastepisoden får du høre hele Idas
historie, etterfulgt av god faglig diskusjon om skolefravær med Trude Havik og
Lise Marie Sæhle.
Sammen svarer de på spørsmål som:
Noen kaller det ufrivillig
skolefravær, andre skolevegring. Hva er riktig?
Skolefravær er et omdiskutert
tema. Hvorfor det?
Hvor mye fravær må det være
for at man skal bli bekymret? Når bør alarmen gå?
Hvor mange elever dreier det
seg om?
Er det et økende problem?
Hvor tidlig i skoleløpet ser
vi det og når er det mest utbredt?
Hvordan er dette i Norge
kontra andre land?
Hva er de vanligste årsakene
eller risikofaktorer som ligger bak fraværet?
Hvordan kan vi best mulig
hjelpe elever som er i denne situasjonen?
Hvem er det som har ansvaret
for å hjelpe dem?
Hvordan kan man skape en skole som fremmer tilstedeværelse?
Hvordan går det med de som har
hatt mye fravær over lang tid?
Hva bør man gjøre hvis man ser
at det blir mer og mer fravær og vanskeligere og vanskeligere å få barnet på
skolen?