Hvordan kan lærere i barnehage og barneskole stimulere barnas naturlige nysgjerrighet over opplevelser i naturen? Det har Ingunn Skalstad ved Universitetet i Sørøst-Norge forsket på i arbeidet med doktorgraden.
Hun forteller at tidligere forskning har avdekket at barnehager i liten grad klarer å bruke barnas oppdagelser og opplevelser ute i naturen til å skape god læring.
Det viser seg også at skoleelever får mindre interesse for naturfag jo eldre de blir.
– Naturen ser ut til å stimulere barns nysgjerrighet for naturfaglige temaer, både i barnehagen og i skolen. Naturen er også et sted der barn kan ta aktivt del i sin egen læring, ikke minst gjennom å utforske, sier Skalstad.
– Barnas egne begeistrede utsagn som «Se på den!» var ofte utgangspunktet for naturfaglige samtaler, forteller forsker Ingunn Skalstad.(Foto: USN)
Kreves en innsats fra lærerne
To barnehager og seks barneskoler på Østlandet har gitt forskerne innblikk i hva som skjer når barna er ute og utforsker sammen med lærerne.
Ingunn Skalstad utstyrte barna og lærerne med actionkameraer på kroppen. På denne måten fikk hun innblikk i hva barna og lærerne gjorde når de var i aktivitet ute i naturen.
– Barn er naturlige utforskere, ikke minst ute i naturen. Likevel kreves en spesiell innsats fra lærerne dersom utforskertrangen skal føre til en dypere interesse, og en kunnskap om naturfaglige temaer, sier Ingunn Skalstad.
– Se på den!
Da barnehagebarna var ute i naturen, viste det seg at 60 prosent av de naturfaglige samtalene startet med at barna fant noe, som for eksempel planter, dyr eller steiner.
Barnas egne begeistrede utsagn som «Se på den!» var ofte utgangspunktet for samtalene.
Forskerne så at lærerne kunne forlenge samtalen ved å stille oppfølgende spørsmål og ved å oppfordre barna til å ta i bruk sansene når de utforsker naturen.
Barn ønsker informative svar
Forskerne kartla også hva slags spørsmål barnehagebarn og skolebarn stiller til de voksne, når de er ute i naturen.
De aller fleste barna ønsket grunnleggende informasjon om det de var nysgjerrige på, for eksempel hva det var de hadde funnet.
Dersom de fikk svar på spørsmålene, ville mange fortsette med mer avanserte spørsmål. Slike spørsmål er på et høyere kognitivt nivå. Dette er spørsmål som for eksempel etterspør forklaring.
– Dette viser at det er sentralt at læreren er oppmerksom på barna, aktivt følger opp barnas aktiviteter og gjerne selv også tar del i utforskingen sammen med barna, sier Ingunn Skalstad.
Hun sier studien tydelig viser at både barns egne erfaringer i naturen og spørsmålene de stiller, er sentrale når de tilegner seg kunnskap om naturen.
Annonse
Det er også viktig at læreren presenterer ny faktakunnskap for barna og kobler denne til barnets tidligere erfaringer og kunnskap.
Barnas interesse i tre faser
Skalstad så også på hva som skjedde da barna fikk utforske selv. Forskeren så hvordan utforskingen kunne føre til at barna utviklet både kunnskaper om og interesse for det de hadde funnet.
Hun fant at barnas interesse utviklet seg gjennom tre faser:
I den første fasen får barna erfaring med noe de har funnet ute i naturen, for eksempel en larve.
I fase to er de mottakelige for å ta imot faktainformasjon om larven.
I fase tre kan de reflektere over og ta i bruk kunnskapen de har fått om larven.
– For lærere er det viktig å være oppmerksom på hvilke interessefaser barna er i, fordi ulike faser krever ulik støtte. De må vise at de deler barnas opplevelser og fokus, samtidig som lærerne må kunne presentere faglige kunnskaper tilpasset barnas nivå, sier Ingunn Skalstad.
På den måten kan lærerne bidra til at barnas naturlige nysgjerrighet for naturen utvikler seg til å en bli dypere interesse samtidig som barna tilegner seg faglige kunnskaper.
