Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
ABC. Gi barna to eller flere nye bokstaver i uka. Et viktig prinsipp bak rask bokstavprogresjon er at det gir elevene muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter tidligere.(Illustrasjon:ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)
Raske bokstaver er bra for førsteklassingene
Førsteklassinger som lærer alle bokstavene på høsten, kommer tidligere i gang med å lese og skrive. Nå anbefaler forskere raske bokstaver i barneskolen.
De siste årene har det foregått et taktskifte i begynneropplæringen i Norge. Stadig flere lærere har gått over fra å bruke lang tid på å gå gjennom alfabetet med førsteklassingene, til såkalt «raske bokstaver», hvor elevene blir introdusert for to eller flere bokstaver i uka.
Et viktig prinsipp bak rask bokstavprogresjon er at det gir elevene muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter tidligere.
Det vil si at elevene får lese tekster som barnebøker, nivådelte småbøker og aviser for barn. De får også skriveoppgaver der de får uttrykke ideer, meninger eller fortelle om erfaringer i skrift.
Gode lesetekster og meningsfulle skriveoppgaver gir læring
En ny studie fra Lesesenteret viser imidlertid at lærere i klasserom med rask bokstavinnlæring ikke rapporterer at de setter av mer tid til elevenes egen lesing og skriving det første halvåret på skolen, enn hva lærere i klasser med sakte progresjon gjør. Dette overrasket forskerne.
– Vi hadde en hypotese om at elevene i klasser med rask progresjon fikk lese og skrive mer parallelt med bokstavinnlæringen, siden det er kjent at dette har mange fordeler. Men dette finner vi ikke i de klasserommene vi har undersøkt, sier Sunde.
Hun minner om at bokstavene jo ikke er så interessante i seg selv. Det er når de blir brukt til å kommunisere at de har verdi.
– Vi anbefaler at lærerne gir elevene gode tekster og meningsfulle skriveoppgaver parallelt med at de lærer bokstavene. Dette har en verdi i seg selv for elevene og er også veldig gode måter å lære å lese og skrive på, sier Sunde.
Stipendiat Kristin Sunde oppfordrer skoler og lærere til å benytte seg av mulighetene for en annen type undervisning som raske bokstaver gir.(Foto: Elisabeth Tønnessen)
Jobbet mer med skriving enn lesing
Studien viser at elever i klasser med rask bokstavprogresjon riktignok jobbet mindre med å øve på delferdigheter før jul av typen «Hvilken bokstav mangler? Fyll ut» i et arbeidshefte, eller at de trener på å skrive enkle bokstaver på linje.
Etter jul jobbet elevene mer med meningsfulle skriveoppgaver. Det var imidlertid ingen forskjell i tid brukt på elevenes egen lesing.
– Det betyr at vi fant en signifikant sammenheng mellom progresjon i bokstavinnlæringen og tid brukt på elevens egen skriving i andre halvår av skoleåret. Altså, jo tidligere lærerne rapporterte at de var ferdige med den første innlæringen av bokstavene, jo mer tid brukte de på elevenes egen skriving i løpet av en uke, forklarer Sunde.
Dataene hentet forskerne inn gjennom spørreskjema til lærerne.
Viktig med en god plan for det videre arbeidet
Nå som lærere og elever skal i gang med andre halvår, er det tid for å ta en fot i bakken og legge en god plan videre, slik at de får mest mulig utbytte av undervisningen i klasser med rask progresjon, oppfordrer Sunde.
– For undervisningen fremover er det viktig å både følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap og lesing, og å legge til rette for mye god lesing og skriving.
– Meningsfulle aktiviteter handler både om å ta utgangspunkt i elevenes interesser og det de er engasjerte i. Samtidig har læreren en viktig jobb med å få elevene til å bli interesserte i tekster, skriveoppgaver og tema som de ikke kan så mye om fra før, sier hun.
Raske bokstaver skal ikke ta lang tid
Annonse
En del lærere forteller at det å introdusere flere bokstaver i uka tar så mye tid at det ikke er rom for de meningsfulle lese- og skriveaktivitetene.
– Dette henger kanskje sammen med at mange fortsatt bruker litt lang tid på å introdusere bokstavene. Det er viktig å huske at anbefalingen er å bare bruke 10 til 15 minutter på å introdusere en ny bokstav og så la elevene få jobbe med disse gjennom meningsfylt lesing og skriving, sier Sunde.
Sunde har selv mange års erfaring som lærer på barnetrinnet og er klar over at det tar tid å endre praksis.
Allikevel oppfordrer hun skoler og lærere til å benytte seg av mulighetene for en annen type undervisning som raske bokstaver gir.
– Målet er jo å gi elevene en så god lese- og skriveopplæring som mulig. Da er det ikke nok å bare endre progresjonen. Snarere krever det faktisk en annen måte å tenke på, og det griper inn i mange deler av undervisningen, sier hun.
Professor Kjersti Lundetræ har gjennomført studien sammen med stipendiat Kristin Sunde.(Foto: Elisabeth Tønnessen)
Gir gode muligheter for tilpasset opplæring
Mens noen har vært bekymret for om raske bokstaver blir for krevende for de elevene som strever, viser både forskning og læreres erfaringer mange fordeler.
Elever i klasser med raskere bokstavinnlæring leser bedre i slutten av første klasse, og det er spesielt gunstig for de elevene som skårer lavest på tester hvor man måler antall riktig leste ord på en gitt tid.
– Rask bokstavprogresjon gir gode muligheter til tilpasset opplæring, til å tidlig oppdage hvem som strever og å repetere og sette inn tiltak tidligere i skoleløpet enn hva man har mulighet for med en langsom fremgang, sier Sunde.
Hun understreker at raske bokstaver ikke handler om å skynde seg gjennom alfabetet.
– Raske bokstaver gir læreren bedre muligheter til å repetere bokstavene flere ganger i løpet av året og til å tilpasse opplæringen til den enkelte. Det krever imidlertid også at lærerne følger elevene med jevnlig kartlegging og observasjon gjennom hele skoleåret for å sikre at alle elevene har en god utvikling. Målet er fortsatt at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første trinn, understreker forskeren.
