Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Det er alltid stas med disputas. Dette bildet viser en kandidat som forsvarer sin avhandling i Universitetets gamle festsal i 1967.
Det er alltid stas med disputas. Dette bildet viser en kandidat som forsvarer sin avhandling i Universitetets gamle festsal i 1967.

Finalen i forskerutdanningen:
Her er 14 råd for en vellykket disputas

Å stå alene foran en kritisk forsamling av eksperter og forsvare resultatene av tre-fire års forskerutdanning er en nervepirrende opplevelse for de fleste som tar doktorgrad. En pensjonert professor gir sine beste råd for den som skal disputere.

Publisert

Den endelige doktorgradsprøven, den vitenskapelige svenneprøven, disputasen. Fra utsiden kan en disputas ses som et nødvendig, tørt ritual der universitet i ren rutine markerer at kandidaten tar skrittet fra forskerspire til fullverdig akademiker.

For kandidaten derimot oppleves seansen som svært krevende og langt mer enn bare et ritual. For etter flere år med forskning, kan ph.d.-kandidaten levere inn sin vitenskapelige avhandling, sin doktorgradsavhandling. Så er det snart tid for disputas. I løpet av noen timer blir det avgjort om kandidaten fortjener tittelen doktor.

Professor emeritus Knud Knudsen ved Universitetet i Stavanger har vært til stede på mange disputaser. Han har gjennom årene veiledet et betydelig antall kandidater og selv stått i rollen som opponent en rekke ganger, både nasjonalt og internasjonalt.

Knudsen understreker at katastrofale disputaser skjer svært, svært sjelden.

– Det norske ph.d.-systemet er slik at om man kommer så langt som til disputasen, så skal det mye til for at den skal gå helt galt. Men man kan disputere med stor ære eller med litt mindre ære. De fleste ønsker det første. For dem som lykkes er disputaserfaringen en kilde til verdifulle minner man med glede pusser på resten av livet. En vellykket seanse kan også gi ekstra trykk til karrierestarten, ifølge Knudsen.

For mange kandidater kommer dagen for disputas ganske så brått på, selv om de har visst om datoen i lang tid.

– Tren på rollen, er et av rådene fra Knud Knudsen, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.
– Tren på rollen, er et av rådene fra Knud Knudsen, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.

– For den typiske kandidat utgjør muntlig forsvar i full åpenhet under opponentenes skarpe blikk, kritiske timer som aldri kommer tilbake. Inni disse timene finnes minutter med stor usikkerhet, der kravet til kunnskaper, snarrådighet og improvisasjon er betydelig, sier Knudsen.

Han understreker at forberedelser og øvelser må til. Her er hans 14 råd for en vellykket disputas:

Hva er en disputas?

En disputas er den avsluttende prøven for å oppnå doktorgraden, den høyeste akademiske graden.

Under en disputas ved et universitet eller en høyskole forsvarer kandidaten, også kalt doktoranden, offentlig sin doktoravhandling overfor opponenter i en bedømmelseskomitee som stiller kritiske spørsmål. Altså: Doktoranden disputerer.

Ordet disputas stammer fra latin og betyr å utrede eller undersøke.

Kilde: Store norske leksikon

1.

Sett deg inn universitetets reglement og formaliteter for seansen. Framstå optimistisk og blid når prosesjonen marsjerer inn i lokalet.

2.

Gå på forhånd gjennom alle praktiske sider ved opplegget. Både lokalet, PowerPoint-presentasjon, størrelse på skriften, lys og lyd. Ingenting er så forstyrrende for kandidaten som når det tekniske krøller seg. Stol ikke på at andre har ordnet dette.

3.

Vær forberedt akademisk og profesjonelt. Lær deg rollene i spillet: Du har rollen som ydmyk, intelligent, kjekk forsker med passe ambisjoner og selvtillit. Opponenten skal opptre opplysende og være konstruktiv. Men opponentrollen innebærer også spørsmål, skepsis og kritikk. Slikt kan virke uventet for kandidaten, skremmende på familien og fornærmende for veileder. Derfor: Glem ikke at opponenten bare gjør jobben sin. Vær takknemlig; du vil aldri siden i ditt akademiske liv få lest noen av dine arbeider så nøye.

4.

Tren på forsvarer-rollen foran kolleger, venner og familie. De fleste kandidater har gjennom ph.d.-årene fått mye trening i å skrive, men lite i å snakke strukturert, tydelig og å ta spørsmål på sparket foran en større forsamling.

5.

Google opponentene, sett deg godt inn i deres bakgrunn, interesser og viktigste publikasjoner.

6.

Drøft på forhånd de 10 mest sannsynlige spørsmålene med dine veiledere. Min erfaring er at du får god bruk for i alle fall 6-7 av disse.

7.

La tilhørerne se at du har gledet deg og at du har det fint under disputasen.

8.

Du kan også la opponentene få skinne, i alle fall litt. Det er din dag, men opponenten legger ned enormt med arbeid og fortjener oppmerksomhet og respekt.

9.

Ikke spill tøff eller bli sint. Aldri si «Dette er det dummeste spørsmål jeg har hørt.»

Hva er en doktorgrad?

Doktorgrad er den høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole.

Tittelen ph.d. er kort for tittelen philosophiae doctor. Den gis til de som får akseptert doktorgraden etter et treårig doktorgradsløp ved en høyere utdanningsinstitusjon.

Løpet gjennomføres ofte over fire år kombinert med 25 prosent andre oppgaver.
Kilde: Store norske leksikon

10.

Innrøm at enkelte (få) problemer i avhandlingen ennå står uforløste, og fortell hvordan du vil jobbe videre med å løse disse.

11.

Svar rolig og trygt i en positiv tone, likevel rimelig insisterende når du er sikker i din sak.

12.

Vær bevisst hvilke spørsmål som er verd å forsvare seriøst.

13.

Ikke unnskyld deg for mye. Vær stolt over det du har gjort. Forklar hvorfor grep som ble tatt i avhandlingen, har fornuftige grunner.

14.

Vær deg selv, det vil si: Vis fram de beste sidene av deg selv. Og husk: Tilhørerne er på din side, og alle involverte (også opponentene) ønsker at dette skal gå bra.

Lykke til, doktorand, kandidat, ph.d.-kandidat, doktorgradskandidat!