Forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd som er gjort ved seks videregående skoler i Rogaland, tyder på at gevinstene ved å fjerne ordningen med karakterer i orden og atferd synes større enn kostnadene.

Lærere og elever forteller at det å fjerne karakterer i orden og atferd fremmer en praksis som bygger sterkere relasjoner mellom lærere og elever. Gjennom samtaler og veiledning med elevene klarer lærerne å stimulere elevenes orden og atferd på en positiv måte.

– Resultatene tyder på at en slik praksis har mulighet for å skape en mer inkluderende skole, som også ivaretar elever som av ulike årsaker strever med å etterleve de normer og regler som må prege en skole som skal fremme læring og ivareta sosiale behov blant elevene, forteller professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret.

– Et klart flertall av lærerne ved skoler som har hatt forsøket i tre år eller mer, opplever at den nye ordningen gir dem bedre muligheter til å bidra til at elevene utvikler god sosial kompetanse, forteller han.

Tilfeldig hva som gir anmerkning

Resultatene fra forsøket tyder på at det er vanskelig å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og karakterer i orden og atferd.

– Funnene i evalueringen tyder på at det kan bli tilfeldig om samme atferd gir anmerkning eller ikke. Karakterene i orden og atferd synes også å bli satt på et tilfeldig grunnlag, sier Maren Stabel Tvedt. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og har vært med på evalueringsarbeidet.

Forskerne mener det kan være nødvendig å gjøre en innsats for å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd dersom karakterene i orden og atferd skal beholdes.

– Alternativet kan være å fjerne disse karakterene og la en lærer som kjenner eleven godt, stå som referanse for eleven i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb, sier Stabel Tvedt.

Vil ikke gå tilbake

Deltakerne i forsøket la vekt på at karakterene i orden og atferd i hovedsak fungerer slik at elever som bryter regler for orden og atferd, får nedsatt karakter. Dermed er det bare mulig å få bedre karakter hvis den først er nedsatt.

– Et slikt karaktersystem synes primært å fungere straffende og ikke anerkjennende, sier Stabel Tvedt.

Deltakerne i intervju-undersøkelsen fortalte at ingen av skolene som har vært med på forsøket, ønsker å gå tilbake til en ordning med anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd.

– I spørreundersøkelsene svarer et klart flertall av elevene at de har fått større forståelse for normer og regler som gjelder ved skolen. De opplever å bli behandlet mer rettferdig, og de har fått bedre relasjoner til lærerne.

Stabel Tvedt forteller videre at lærernes svar i spørreundersøkelsen ikke er like entydig positive. To av tre lærere som var med på spørreundersøkelsen i 2019, svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket elevenes orden og atferd eller hadde påvirket dette positivt.

– Nesten tre av fire lærere svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket deres arbeidssituasjon eller hadde påvirket denne positivt, bemerker hun.

Tar tid å endre praksis

Endringene i resultater for skolene som har vært med i tre år eller mer, tyder på at det krever tid å etablere en slik ny praksis.

– Det er gjennomgående mer positive opplevelser blant lærere ved skoler som har hatt forsøket over lengre tid, sier Bru.

Det synes også å kreve at skolen arbeider bevisst med å utvikle tilnærminger for veiledning for å utvikle elevers læringsfremmende atferd og sosiale ansvar.

Flere av skolene har arbeidet med alternativer til karakterer i orden og atferd. Ved et eventuelt nytt forsøk mener forskerne det kan være aktuelt å legge enda større tyngde å utvikle og beskrive. De skisserer fem punkter for hvordan:

1) konkrete måter å stimulere til god orden og ansvarlig atferd

2) konstruktive og effektive reaksjoner dersom elever ikke handler i samsvar med skolens normer og regler

3) læreres rolle som referanse for elever i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb

4) tilnærminger til å utvikle læreres kompetanse om de nevnte forholdene

5) tiltak for å skape en kollektiv forståelse i personalet for hva som er læringsfremmende atferd og hvordan denne kan stimuleres.

Spørreskjema og intervjuer

Evalueringen av forsøket er basert på spørreundersøkelser til lærere og elever, i tillegg til fokusgruppe-intervju med representanter for skolens ledelse, tillitsvalgte fra den største fagforeningen på skolene og elevrådsrepresentanter fra skolene. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden mars til mai 2019.

– I tillegg er det hentet inn relevante data fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for årene 2014–2018, samt opplysninger om elevers fravær. For de sistnevnte dataene er tilsvarende data fra resten av de videregående skolene i Rogaland brukt som referanse. Alle undersøkelsene er gjennomført i tråd med regelverk for forskningsetikk og personvern, sier Bru.

Referanse:

Edvin Bru mfl.: Erfaringer med å fjerne karakter i orden og atferd. Evalueringsrapport fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Stavanger?

Kjedsomhet kan føre til frafall i skolen

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

– Søkemotorer er verdens mest brukte form for kunstig intelligens