For å få til gode skriftlige innleveringer skal elevene ikke bare ha fulgt med i timen. De skal også kunne fremstille stoffet logisk og overbevisende, og de skal helst også få leseren engasjert.

Det er forsket lite på hvordan elever i videregående skole skriver. Forskningen på området har fokusert på hvordan forskere og profesjonelle skribenter, som journalister og forfattere, skriver.

For å få innsikt i skrivepraksisen, både lærernes råd og elevenes skrivevaner, i videregående skoler har James Jacob Thomson samlet elevtekster og intervjuet lærere og elever i Norge, Sverige og Storbritannia.

Thomson holder på med en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger og mener kunnskap om skrivepraksis kan være nyttig for lærere når de veileder elevene under skriveprosessen.

Personlige pronomen og argumentasjon

I tillegg til å analysere elevtekstene har Thomson undersøkt hvilke anbefalinger lærerne i de tre landene gir elevene. Under intervjuene stilte han lærerne spørsmål som:

Bør elevene bruke de personlige pronomenene «jeg», «meg» og «min» når de skriver?

Bør de gå inn for å overtale leseren eller bør de være mer forsiktige når de argumenterer?

Ulike syn på pronomenbruk

Lærerne hadde ulike syn på bruken av «jeg», «meg» og «min».

Noen var helt imot bruk av personlige pronomen. En sa: «Vi prøver å unngå dette fordi vi beveger oss mot en mer formell tone". En annen sa: «Jeg lærer elevene å ikke bruke dem […] Unngå dem for enhver pris.»

Andre mente elever trenger personlige pronomen: «Det trenger noen ganger å være der hvis du skal ta et standpunkt». «Hvis profesjonelle forfattere bruker personlige pronomen, bør også elevene gjøre det».

Forskeren undret seg over hvorfor lærerne hadde så forskjellig syn på dette spørsmålet.

Fakta kontra meninger

Han mener mye av forklaringen er å finne i en tradisjon som stammer fra vitenskapelig skriving. Ifølge denne tradisjonen skal forfattere argumentere med fakta bevist av empirisk forskning. De bør unngå personlige pronomen for å vise avstand mellom dem selv og bevisene deres.

– Men samtidig viser forskningen at mange forfattere, og forskere, forholder seg til andre tradisjoner og bruker «jeg», «meg» og «min» for å få fram sine personlige stemmer og erfaringer, sier Thomson.

Han viser blant annet til en forskningsartikkel om sosialt arbeid der forskeren Harry Ferguson beskriver sine metoder slik: "I observed face to face encounters between social workers and children".

Også i en forskningsartikkel om følgene av orkanen Maria i Puerto Rico bruker forfatterne personlige pronomen for å rapportere om funn: "Using our survey weights, we estimated the population size of Puerto Rico to be 3,030,307".

– Dette viser hvordan forskere i dag bruker personlige pronomen, blant annet for å synliggjøre sin egen rolle i forskningsprosessen, påpeker Thomson.

Profesjonelle skribenter

Også i flere journalistiske sjangere er det vanlig å uttrykke meninger og bruke personlige pronomen. Som når skribenten og miljøaktivisten George Monbiot viser sitt emosjonelle engasjement i en kommentar: «This week I have pored and wept over photos of places I loved»

Thomson mener det kan føre galt av sted dersom elever helt skal unngå personlige pronomen. Han viser for eksempel til en tekst der eleven skrev om Donald Trump og brukte «man» 16 ganger istedenfor det personlige pronomenet «jeg». I teksten het det blant annet «Man kan hevde at Donald Trump nådde toppen på grunn av sin bakgrunn».

–I denne teksten burde eleven helt klart ha brukt «jeg», men det er ikke enkelt for en elev å velge noe dersom læreren fraråder det, sier forskeren.

Anbefaler større fleksibilitet

Lærerne i videregående skole bør være mer fleksible når de råder elever til å uttrykke seg, mener forskeren.

– Jeg mener ikke at elevene skal bruke personlige pronomen til stadighet, men vi bør være åpne for at de kan bruke dem når det passer, når det er naturlig at elevens egen stemme trer fram i teksten. Når forskere og journalister bruker «jeg, meg, vår, vi» i sine artikler, hvorfor skal ikke elever også få lov til å uttrykke seg på denne måten? Det kan gjøre at elever i større grad tar ansvar for det de skriver og øke engasjementet i teksten hos leseren, mener språkforskeren.

Han peker også på at det finnes situasjoner hvor det er absolutt nødvendig å bruke personlige pronomen.

– Tenk om Descartes hadde skrevet: «Man tenker. Altså er man til», humrer han.

Hvordan argumentere?

Thomson spurte også lærerne om hvordan de mente elevene burde argumentere i tekster. Burde de velge en overtalende tone og bruke sterke ord som «uten tvil» og «absolutt», eller burde de bruke mer forsiktige ord som «muligens» og «kanskje»?

De fleste lærerne mente elevene bør bruke forsiktige ord: «Jeg hater det når de sier 'alle'. Hvordan vet de det? De har aldri spurt meg, og jeg er alle», svarte en av lærerne.

Men det var også lærere som mente elever bør uttale seg sikkert og gå inn for å overbevise: «De skal være tydelige fordi det enten er sant eller usant».

Også noen elever gikk inn for dette: «Selv når jeg ikke er sikker, jeg vil at andre skal tro at jeg er sikker i argumentasjonen min».

Kulturelt betinget

Hvordan vi skriver og formulerer oss når vi argumenterer, er også kulturelt betinget, påpeker Thomson. På engelsk vil en typisk uttrykke seg og argumentere ved hjelp av forsiktige ord og uttrykk.

Forskere som Ken Hyland har undersøkt skrivepraksiser innenfor flere akademiske og journalistiske sjangre. Funnene viser nesten entydig at forsiktige ord som «maybe», «perhaps» og «roughly» er opptil fire ganger så vanlige som sterke ord som «clearly», «definitely» og «of course».

Denne tradisjonen skyldes påvirkning på engelsk skriftspråk fra antikkens filosofi under renessansen, blant annet fra den greske filosofen Sokrates som skal ha uttalt: «Jeg vet at jeg ikke vet noe».

Sokrates ville framstå som uvitende og stilte heller spørsmål for å finne fram til svaret.

Forsiktige ord dominerer

Thomson har blant annet analysert en forskningsartikkel om Brexit av Douglas Cumming og Shaker Zahra. Her er den uvitende og spørrende stilen gjennomgående.

I artikkelen er det ti ord som viser sikkerhet, som i «Clearly, Brexit unleashes massive uncertainty». Samtidig er det mer enn fire ganger så mange, nærmere bestemt 46, forsiktige ord, som for eksempel i «[Brexit] is likely to create institutional voids».

Thomson peker på at det er nødvendig å formulere seg på denne måten om en skal forsøke å publisere noe på engelsk. Om forskere vil bli tatt på alvor, må de være forsiktige når de trekker slutninger.

Sikkerhet på kinesisk

På kinesisk er derimot tradisjonen en annen. Der skal du formidle kunnskap med sikkerhet. Denne tradisjonen stammer fra filosofen Konfutse som oppfattet seg selv som en «kanal for kunnskap som finnes fra før».

Lærerens oppgave blir i denne tradisjonen å bringe videre sikker og eksisterende kunnskap til elevene. Da er det ingen grunn til å være forsiktig.

Brukte sterkere begrep enn forventet

Selv om de fleste lærere og elever i forskningsmaterialet var opptatt av å argumentere forsiktig, fant Thomson at elevene brukte flere sterke ord enn forventet.

I en innlevering om romanen Dr Jekyll and Mr Hyde skrev for eksempel en elev: «Den menneskelig natur har alltid vært, og vil alltid være, å sette dine egne interesser først».

Thomson mener vi i større grad må vektlegge strategier for argumentasjon på videregående skolenivå.

– Elevene kan risikere å framstå som påståelige om de argumenterer for sterkt, mener Thomson.

Språk er mer enn grammatikk og vokabular

Gjennom sine studier av bruk av personlige pronomen og argumentasjon i skriftlige innleveringer ønsker Thomson å øke kunnskapen om hvordan skoleelever kommuniserer.

Han mener god kommunikasjon ikke bare handler om grammatikk og vokabular. Vel så viktig er det å tilpasse seg konteksten eller sammenhengen.

Basert på funnene sine anbefaler Thomson lærerne å bruke eksempler fra profesjonell skriving i undervisningen.

– Det vil gjøre elevene mer bevisste på kontekst og gi dem en følelse for når det for eksempel passer å bruke personlige pronomen i en tekst, og hvordan de kan bruke henholdsvis sterke og forsiktige ord til sin fordel når de argumenterer, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Stavanger?

Elever blir engasjerte av vanskelig litteratur

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Førsteklassinger knekker lesekoden med brevskriving