Forskere ved NTNU har funnet ut at både de som mobber og de som er mobbeoffer, ofte møter stress ved å la seg rive med av følelser. Det vil si å bli sint, miste fatningen, bli anspent, bebreide seg selv eller føle at det er noe galt med en selv.

Dette kommer frem i en studie av over 2000 norske ungdommer.

En annen studie fra NTNU viser at både mobber og mobbeoffer har like dårlig sosial kompetanse.

Stor utenpå, men liten inni

– Både mobber og mobbeoffer sliter med å takle livet. Det er klart at det er én som har gjort noe galt og én som lider, men mobberen er ikke lykkelig av å trone på toppen. De fleste er store utenpå og små inni, sier Anne Mari Undheim. Hun er førsteamanuensis hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern ved NTNU.

Noen av ungdommene møter også stress ved å unngå det som er vanskelig. Stress kan kompenseres ved å spise noe godt, se på TV, kikke i butikker eller legge seg til å sove.

– Du løser lite ved å la følelser ta overhånd eller ved å unngå eller fortrenge det som er vanskelig. Den beste måten å møte stress på er å forsøke å løse problemet, sier Undheim.

Det vil si at du tenker på hvordan du har løst en lignende situasjon før, forsøker å planlegge for å få kontroll over situasjonen, prøver å forstå situasjonen eller tenker på hva du kan gjøre.

Studien viser at barn som møter stress ved å prøve å løse problemet, ikke så ofte er å finne blant barn som mobber eller er mobbeoffer. 

– Det er en problemløsende måte å leve livet på vi ønsker at barn og ungdom skal lære seg, men det kan være krevende i øyeblikket, sier Undheim.

Hun mener at barna kan lære problemløsninger ved at lærere, trenere og foreldre gir dem støtte til å gå løs på ulike oppgaver. Da vil det smitte over på hvordan barna møter vanskelig situasjoner med andre barn.

Gode løsninger vil poppe opp

– Når du har en bank med gode løsninger i hodet, vil de gode løsningene poppe opp når du møter vanskelige situasjoner. Hvis det er tomt i banken, vil du mye lettere gi opp. Da er det også nødvendig med mye mer støtte fra voksne for å se løsningene, sier Undheim.

Hun sier at det er viktig å få hjelp av en voksen som betyr noe. Det kan være foreldrene eller læreren, men det kan også være en nabo eller en idrettsleder. 

– Sønnen min startet sin fotballkarriere med selvmål i en kamp. Han kunne blitt uthengt av både trener og medspillere, men treneren bagatelliserte det og ga ham støtte. Da gjorde barna det også, sier Undheim.

Læreren er den aller viktigste

Hun er ikke i tvil om at det er forholdet mellom lærer og elev som er viktigst for å forebygge mobbing på skolen.

– Hvis læreren har et godt forhold til alle elevene, skapes det viktigste grunnlaget for at elevene også har et godt forhold til hverandre. Det er læreren som har ansvaret for å skape et inkluderende fellesskap hvor alle bryr seg om hverandre, sier Undheim.

Foreldrene er ikke på skolen

Hun understreker at det er lærer og rektor som er de profesjonelle. Det er de som har ansvaret for at alle barna har det trygt og godt når de er på skolen.

– Det er flaut å bli mobbet, og mange prøver å skjule det for både læreren og foreldrene. Hvis læreren har et godt forhold til elevene, er det lettere å si ifra. Foreldrene er ikke på skolen og kan ikke ta ansvar når de ikke er der, sier Undheim.

Hun råder lærerne til å arbeide for å få en god relasjon til alle barna. 

– Da får du mye gratis når du skal gå løs på det faglige. Hvis barna har respekt og tillit til læreren, vil ikke barna så ofte ha behov for å være i opposisjon og prøve ut negative ting. Hvis læreren ikke får hele klassen med på laget, har hun eller han tapt som lærer, sier Undheim. Hun har selv lang erfaring som lærer og som veileder for klasser og barn som er krevende.

Kan være små ting som skal til

Mobbeforskeren medgir at det kan høres overveldende ut å skulle få til alt du skal som lærer, men påpeker at det mange ganger er helt enkle ting som får en fastlåst situasjon til å endre seg.

– Jeg var inne i en klasse som veileder, og det var spesielt en jente som var utagerende og svært krevende. Jeg avtalte med læreren at hun hver morgen skulle smile og si «hei Kari» til jenta og samtidig se henne i øynene. Etter noen uker med det forandret situasjonen seg helt.

– Store utfordringer kan noen ganger løses med enkle grep, sier Undheim.

Referanser:

Anne Mari Undheim mfl. Coping Strategies and Associations With Depression Among 12- to 15-Year-Old Norwegian Adolescents Involved in Bullying. The journal of nervous and mental disease, april 2016, doi: 10.1097/NMD.0000000000000474. Sammendrag. 

Anne Mari Undheim mfl. Prevalence of bullying and aggressive behavior and their relationship to mental health problems among 12- to 15-year-old Norwegian adolescents. European child and adolescent psychiatry, november 2010, doi: 10.1007/s00787-010-0131-7. Sammendrag.