Skoler som er gode på skolemiljø, jobber mye og bra med forholdet mellom lærer og elev, tydelig klasseledelse og regler for korrekt oppførsel. Men selv på disse skolene skjer det mobbing.

En ny studie viser at skolene legger for lite vekt på det å skape en fellesskapsfølelse i klassen. En større satsing på miljøbygging vil ha god forebyggende effekt.

NOVA og AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen. I den andre rapporten fra prosjektet har forskerne Ingunn M. Eriksen og Selma T. Lyng sett på hvilke strategier skolene bruker i kampen mot mobbing, og hvilke utfordringer de har i å skape et godt psykososialt miljø for elevene.

– Vi har valgt ut 20 barne- og ungdomsskoler som arbeider godt og systematisk med skolemiljøet, for å undersøke hvordan de jobber, og hva de får til, forteller Eriksen.

Skolene bruker i hovedsak tre strategier for å skape et godt psykososialt miljø: atferdsregulering, relasjonsarbeid og miljøbygging. Undersøkelsen viser at disse tre strategiene fungerer og er viktige elementer for å skape et godt skolemiljø. Samtidig fanger de ikke opp all mobbingen.

Å regulere elevenes atferd er viktig

– Skolene som deltar i studien, jobber veldig godt med atferdsregulering, understreker Eriksen.

Lærerne er tydelige klasseledere, og skolen styrer hva elevene skal gjøre på skolen og i friminuttene gjennom regler og retningslinjer. Disse skal fremme et godt lærings- og psykososialt elevmiljø. Strategien kommer likevel til kort på noen områder.

– Det er umulig å ha inspektører overalt til enhver tid, og mobbing forekommer i friminutt utenfor de voksnes blikk. Krenkelser som ikke berøres av kontroll- og reguleringspraksisen, som «blikking» og utestenging, kan også eksistere i klasserommet uten at lærerne merker det, sier Eriksen.

Gode relasjoner mellom lærer og elev

Den andre hovedstrategien skolene bruker, er relasjonsarbeid. Lærerne jobber for å få et godt forhold til hver enkelt elev, slik at eleven skal ha en lav terskel for å si fra hvis det oppstår problemer. Skolene legger også vekt på å ha et godt forhold til foreldrene.

Vellykket relasjonsarbeid mellom lærere og elever er krevende. Det viktigste er at lærerne har et positivt elevsyn, at de forsterker positiv elevatferd framfor å (bare) sanksjonere negativ atferd, at ansatte prioriterer relasjonsarbeid, samt at ledelsen støtter og følger opp lærernes relasjonsarbeid.

Mye å hente på å styrke fellesskapsfølelsen i klassen

Miljøbygging er den tredje hovedstrategien som skolene bruker. Den handler om å skape gode relasjoner mellom elevene og inkluderer tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold mellom elevene på skolen eller i klassen.

Tiltak kan være introduksjonsopplegg ved skolestart, aktivitetstilbud i friminuttene og tilrettelegging for vennskapsrelasjoner for elever som strever sosialt. Forskerne understreker at skolene også må passe på at arenaer for å skape samhold ikke blir arenaer som forsterker utenforskap for enkeltelever.

– Vi ser at denne strategien har en svakere status enn de andre i skolenes arbeid med det psykososiale miljøet, og her tror vi det er mye å hente, sier Eriksen.

– Hvis læreren ikke klarer å bygge et kollektiv i klassen, en vi-følelse og godt samhold, kan dette gi grobunn for mobbing. Elevene kan bry seg mindre om hverandre og regulerer heller ikke hverandres holdninger og handlinger godt nok.

Eriksen og Lyng finner at satsingen så langt har vært litt skjev, med litt for mye vekt på atferd og klasseledelse og litt for lite på samvær og fellesskapsfølelse.

Fra utagerende til innagerende

I arbeidet med rapporten har forskerne vært opptatt av å finne ut hvilke typer krenkelser og mobbing som utgjør særlige utfordringer, eller som går under personalets radar.

Ifølge lærere og ledelse på skolen har utfordringene i elevmiljøet endret seg over tid – fra synlig og utagerende til skjult og innagerende. De mindre synlige formene for mobbing og krenkelser har økt, mens de synlige og fysiske formene nesten ikke forekommer lenger.

Forskerne forteller at skolene i studien har som ambisjon at personalet skal «ta alt» av problemer som oppstår i miljøet. De er likevel ikke overrasket over at det er avstand mellom ambisjon og praksis.

– Der det oftest glipper, er i de situasjoner der lærerne forstår eller definerer hendelsen annerledes enn eleven, sier Eriksen.

– Det må være en skjev maktbalanse mellom elevene for at lærerne skal oppleve hendelser som krenkelser, og de kan anta at elevene som inngår i situasjonen, er like sterke.

Det kan også oppstå spenning mellom to målsettinger, mellom det «å skape robuste unger» og målsettingen om nulltoleranse mot krenkelser og mobbing.

«Jentegreier» og «guttegreier»

Også ansattes oppfatning om typisk og forskjellig atferd blant jenter og gutter bidrar til at problemer går under radaren. Spesielt viser studien at såkalt relasjonell aggresjon, subtile former for aggresjon som skader offeret gjennom ryktespredning eller utestenging, blir oppfattet ulikt blant jenter og gutter.

– Det er veldig tydelig at relasjonell aggresjon ofte blir oppfattet som en jentegreie, understreker Eriksen.

– Personalet er opptatt av å slå ned på jentenes baksnakking, utestengelse og ryktespredning for å hindre eskalering, mens de mener at guttene oftere ordner opp der og da.

Ifølge forskerne stemmer ikke dette bildet av gutters atferd alltid. Elevintervjuene viser at også gutter er plaget av relasjonell aggresjon, men at de i større grad lider i stillhet når de opplever slike krenkelser. De kan være plaget av negative kommentarer som lærere kan oppfatte som tøffe, men typisk guttesjargong, og som dermed ikke blir tatt tak i.

– Det er viktig at personalet er observante på at denne type krenkelser og mobbing også rammer gutter, påpeker Eriksen.

Trenger mer kunnskap

Ifølge forskerne trengs det mer forskning og praksisutvikling på følgende områder:

• Hvordan kan lærere etablere og utvikle gode relasjoner til elever som motsetter seg eller unndrar seg kontakt?
• Hvordan kan vi inkludere elever som strever sosialt, i reelle fellesskap og vennskapsrelasjoner?
• Hvordan kan vi arbeide med klassemiljøer for etablere fellesskapsfølelser mellom elevene i klassen, på tvers av vennegrupper?

Kilde:

Eriksen, Ingunn M. og Lyng, Selma T.: Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA-rapport 14/15. Sammendrag.