Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Å utvikle egne tester tilpasset barn handler om å gjøre testene både forståelig og underholdende. Kjedelige tester skaper ikke bedre data enn engasjerende tester. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/ Nofima)
Å utvikle egne tester tilpasset barn handler om å gjøre testene både forståelig og underholdende. Kjedelige tester skaper ikke bedre data enn engasjerende tester. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/ Nofima)

Vil du teste ut hva barn mener om maten, la fantasien løpe

Forskere har undersøkt hva som skal til for å få barn til å fullføre omfattende smakstester og samtidig sikre at barna får gitt uttrykk for akkurat det de mener.

Publisert

Hvis forskere vil kartlegge smakspreferansene til barn, kan de bruke morsomme fortellinger, hente inspirasjon fra spill og bruke gode og forståelige skjemaer. Testene må være tilpasset barnas alder.

Dette har forskere fra Nofima funnet ut etter å ha jobbet med smakstesting hos barn.

– Vi opplever at det å gjøre barna til deltakere i fortellinger fungerer veldig godt. Barna arbeider selvstendig og svarer mer i tråd med hva de virkelig mener. Det gjør resultatene pålitelige og gyldige, sier seniorforsker Valérie Lengard Almli i Nofima.

Hun har ledet forskningsprosjektet Barn og smak.

Tester for voksne egner seg sjelden for barn

Et eksempel er smakstester der barna skal gradere produkter ved å krysse av på en skala hvor godt de liker prøvene.

Det som gjerne skjer er at barna vurderer produktene hver for seg, og hvis produktkategorien generelt smaker godt som for eksempel kjeks så graderes alle høyt, mens hvis produktkategorien er mindre populær graderes alle lavt.

Preferanseforskjeller innenfor produktkategorien kommer ikke klart frem.

En måte å løse dette er å bruke valgoppgaver der barna i første trinn blir spurt om å velge ut kjeksen de mener smaker best. I neste trinn får de beskjed om å velge den som smaker best av de som er igjen og så videre.

Det er verdt å merke seg at barn under fem til seks år ikke er innforstått med bøying av sterke adjektiv. De bruker for eksempel gjerne ordet «best» synonymt med «god». Det kan derfor være lurt å spørre om prøven som er «mest god» for å avklare oppgaven.

Skap engasjement

– Hvordan vi utfører testene er like viktig som valg av testmetode. Å utvikle egne tester tilpasset barn handler om å gjøre testene både forståelig og underholdende. Kjedelige tester skaper ikke bedre data enn engasjerende tester, påpeker Valerie Almli.

Men det er ikke bare barn som kan miste tålmodigheten ved tester. Dette er et evig dilemma for dem som ønsker svar på forbrukerundersøkelser. Så nye teknikker testes ut for å få folk til å gjennomføre undersøkelsene, og sørge for at de svarer ærlig og fokusert. Underholdende elementer vil være til hjelp også her, mener forskerne.

Inspirert av spill

Smakstester for barn kan med fordel hente inspirasjon fra spill, såkalt gamification eller spillifisering som er den norske oversettelsen.

– En fantasifull ramme rundt studien og å aktivere barna er viktig. Et eksempel fra våre studier er: Å hjelpe magiske karakterer i skogen med å finne magisk vann. Barn vil gjerne hjelpe til. Be dem om hjelp til å løse oppgaver som bare de kan løse, som at det bare er barn som klarer å smake hvilket vann som er magisk. Det sikrer engasjement fra start til slutt, forteller Almli.

Dette engasjementet er avgjørende når fireåringer skal smake på 24 kopper med vann i løpet av samme sesjon eller syvåringer skal smake på ni smoothier, og besvare de samme spørsmålene ni ganger etter hverandre.

I testen med smoothiene skulle barn i alderen syv til ni år smake på ni forskjellige smoothier, og så krysse av for alle de egenskapene de mente stemte for hver og en av smoothiene. Det tar ganske lang tid og krever tålmodighet. Det er avgjørende for datamaterialet å holde engasjementet oppe gjennom hele testen.

Barna fikk høre en fortelling om en vilter apekatt som kommer seg inn i en smoothiefabrikk og trykker på en masse forskjellige knapper. Det tyter ut ni forskjellige smoothier og nå trenger forskerne hjelp med å finne ut hvordan drikkene ser ut, lukter, smaker og kjennes i munnen.

– Vi er klar over at barna i den alderen ikke virkelig tror på at det har vært en apekatt i en smoothiefabrikk, men fantasien løper og de opplever det likevel som spennende. På samme måte som de ikke tror på julenissen, men likevel lar seg engasjere, synes de det er morsomt å være med testen som blir en slags lek, sier Almli.

Kryss av for alt som passer

Testen gikk ut på at barna skulle bedømme smoothiene ut fra 15 forskjellige kriterier og krysse av for alt som passer. Ord som jordbær, mørk farge, lys farge, slimaktig, tykk, flytende, veldig sur, kjempegod og æsj ble brukt til å beskrive drikkene.

Ordene som ble brukt til å beskrive egenskapene var valgt av tolv barn i samme alder som de 93 barna som var med på selve testen. For å validere metoden ble barnas produktbeskrivelser sammenlignet mot Nofimas profesjonelle smaksdommere, med overraskende godt samsvar.

– At jevnaldrende hadde valgt ut ordene var viktig for at barna umiddelbart skulle forstå dem. Samtidig var det viktig å kvalitetssikre barnas prøvebeskrivelse mot vårt sensoriske dommerpanel, forklarer Almli.

Resultatene forskerne fikk ved denne og andre tester viste at tilnærmingene de hadde utviklet var godt egnet til aldersgruppen. Denne lærdommen har de samlet i Barn & Smak guiden som vil gi andre forskere mer informasjon og ni gode råd til hva de bør tenke på under smakstester med barn.

Referanser:

Sensorisk studiegruppe (2015) Sensorikk – Måling med menneskelige sanser. ISBN 9788213030762. Kopinor Pensum, Oslo

Vennerød, F. F. F., Hersleth, M., Nicklaus, S., & Almli, V. L. (2017). The magic water test. An affective paired comparison approach to evaluate taste sensitivity in pre-schoolers. Food Quality and Preference, 58, 61-70, doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.foodqual.2017.01.003