Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
I USA er selskaper lovpålagt å melde fra om funn av overgrepsmateriale på plattformene sine. Slik er det ikke i Europa. Dette har bidratt til å gjøre europeiske servere til en yndet lagringsplass for overgrepsmateriale.(Illustrasjonsfoto: Kolbjørn Skarpnes)
Ikke lovpålagt å melde funn av overgrepsmateriale
Nettovergrep mot barn har økt betraktelig de siste årene. Teknologiske fremskritt og mangelfull juridisk regulering driver utviklingen, ifølge ny rapport.
De neste ni årene økte antallet til cirka 17 millioner. Og i 2021 mottok den amerikanske organisasjonen om lag 30 millioner henvendelser.
– Disse tallene viser kun den andelen som blir rapportert, sier Jan William Johnsen. Han er forsker ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på NTNU i Gjøvik.
Jan William Johnsen er en av forfatterne av rapporten om seksuell utnyttelse av barn over internett.(Foto: Guro Wang / NTNU)
– Det er antakelig bare toppen av isfjellet. Når det hvert minutt produseres tusener av timer video, sier det seg selv at det fulle omfanget av overgrepsmateriale i omløp er utfordrende å anslå.
Rapport til Justis- og beredskapsdepartementet
Forskere ved NTNU og Handelshøyskolen BI har kartlagt hvordan ny teknologi påvirker produksjonen og spredningen av materiale fra barneovergrep.
De har laget en rapport som er overrakt Justis- og beredskapsdepartementet. Rapporten heter Seksuell utnyttelse av barn over internett.
– Det er liten tvil om at de siste tiårene med datateknologisk utvikling har brakt med seg mange fordeler, sier Johnsen.
Han har forfattet rapporten sammen med Matilda Dorotic fra Handelshøyskolen BI.
Mens politiet for få år siden identifiserte 80 prosent av gjerningspersonene, er andelen i dag redusert til 40 prosent.
– Samtidig har utviklingen lagt til rette for mer effektive og vanskelig sporbare måter å dele overgrepsmateriale på, forklarer Johnsen.
En skulle tro at politiet klarte å spore opp flere overgripere med dagens datateknologi. Slik er det ikke.(Foto: Eli Anne Tvergrov)
Et av rapportens intervjuobjekter anslår for eksempel at politiet for få år siden identifiserte 80 prosent av gjerningspersonene.
I dag er andelen redusert til 40 prosent.
Denne utviklingen kan i stor grad tilskrives økt bruk av virtuelle private nettverk, kryptovaluta og anonymitetsnettverk som TOR, ifølge rapporten.
60 prosent av materiale er lagret på europeiske servere
Rapporten tar også for seg flere juridiske forhold som gjør bekjempelsen av nettrelaterte overgrep mot barn mer komplisert.
– I USA er selskaper lovpålagt å melde fra til NCEMC om funn av overgrepsmateriale på plattformene sine, sier Johnsen.
Det finnes ingen tilsvarende juridiske påbud, verken i Norge eller resten av Europa. Det gjør at politiet er helt avhengig av selskapenes frivillige innsats i kampen mot nettrelaterte overgrep mot barn.
– Når ikke alle selskaper er klar over eller bryr seg like mye om dette, er det problematisk.
Annonse
Dette har også bidratt til å gjøre europeiske servere til en yndet lagringsplass for overgrepsmateriale. Og i dag anslås over 60 prosent av verdens barneovergrepsmateriale å være lagret på europeiske servere.
Rapportforfatterne oppfordrer derfor at også europeiske land bør pålegge teknologiselskaper ikke bare å melde fra om, men aktivt å søke etter overgrepsmateriale på plattformene sine.
Tre trender utpeker seg
Teknologiske fremskritt har dessuten gitt overgriperne nye måter å nå ut til flere barn på.
Rapporten peker spesielt på tre trender som vil prege kampen mot seksuell utnyttelse av barn på nettet fremover:
Økning av egenprodusert overgrepsmateriale
Direktestrømming av overgrep
Kunstig frembrakt innhold
– Ikke bare kan overgripere i dag kontakte hundrevis av barn på én gang. Ved hjelp av avansert teknologi for maskinlæring kan de også utgi seg for å være jevnaldrende på måter som er svært vanskelig å oppdage, forteller Johnsen.
Egenprodusert overgrepsmateriale defineres som seksualiserte bilder eller videoer som er laget, overført eller delt av mindreårige selv.
I en undersøkelse fra 2021 kom det frem at over 70 prosent av overgrepsmaterialet politiet gikk gjennom det året, faller i denne kategorien.
Omfanget av egenprodusert overgrepsmateriale økte spesielt mye under koronapandemien. Og samtlige av rapportens intervjuobjekter omtaler utviklingen som svært foruroligende.
Annonse
Halvparten av norske tenåringer mellom 13 og 18 år er blitt bedt om å dele nakenbilder av seg selv.
En ting er at det til enhver tid befinner seg omkring 750.000 lovbrytere på internett med barneforføring som formål.
Samtidig vokser det frem en delingskultur blant barn og unge hvor det å dele seksualisert innhold med hverandre er i ferd med å normaliseres.
Medietilsynet oppgir for eksempel at halvparten av norske tenåringer mellom 13 og 18 år er blitt bedt om å dele nakenbilder av seg selv.
Direktestrømmer overgrep fra utviklingsland
Økningen i egenprodusert overgrepsmateriale kan i hovedsak tilskrives to faktorer.
Barns sosiale hverdag flyttes over til digitale arenaer i stadig større grad.
Tilgjengeligheten av mobile enheter med raskt nett og gode kameraer har økt betraktelig.
Særlig dette siste har også bidratt til at direktestrømming av seksuelle overgrep har bredt om seg – spesielt i utviklingsland.
– Når sendingene er kryptert og etterlater seg få spor, blir slike overgrep vanskelig å oppdage med de metodene man nå har til rådighet, forklarer Johnsen.
Kjapp og god teknologi bidrar antagelig til flere seksuelle overgrep mot barn.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det gjør det å bestille strømmet misbruk fra utviklingsland til et attraktivt alternativ for overgripere.
Og i 2020 ble det rapportert at hvert femte barn mellom 12 og 17 år på Filippinene har blitt utsatt for seksuelle overgrep på nettet.
Samtidig som digitale løsninger forverrer problemet med deling og distribusjon av overgrepsmateriale, er Johnsen klar på at teknologien også representerer en viktig del av løsningen.
– Bruk av teknologi som gjør det mulig å søke store volum data på kort tid, er den eneste veien fremover, sier han.
Forskeren understreker likevel at det ikke finnes noen ren teknisk løsning på problemet.
– Uten det nødvendige juridiske rammeverket for et bedre samarbeid mellom politienheter og tjenesteleverandører på tvers av land, vil ikke all verdens teknologi få slutt på problemet.
