Rammeverket for norske barnehager slår eksplisitt fast at ansatte skal la barn leke fritt på deres egne vilkår, men også at de ansatte skal støtte og berike denne aktiviteten.

– Å støtte den frie leken er ikke mulig dersom ansatte ikke tilbringer tid med barna eller anvender tiden sin til andre ting uten tilknytning til barna, sier forsker Lisa Karlsen ved Handelshøyskolen BI.

Sammen med kollega Ratib Lekhal har hun observert to barnehager i Oslo over fem dager og funnet at barna i snitt brukte 60 prosent av tiden på frilek, mens de ansatte kun brukte 15,5 prosent av tiden på å leke aktivt med barna.

Under den frie leken har barnet selv kontroll over retningen leken tar. Barnet plikter heller ikke til å delta i leken. Dette i motsetning til gym eller samlingsstund som kan sies å være voksen styrt lek.

Totalt brukte de ansatte 40 prosent av tiden på støttende aktiviteter. Det kunne variere fra korte involveringer på under to minutter på oppfordring fra barna, til kommentarer om lekens innhold eller hjelp til å få fart på huskene og klatring på stativer.

Viktig involvering

– Selv om funnene som ventet reflekterer rammeverket for frilek i norske barnehager, betyr det likevel ikke at de ansatte bør være fraværende i forbindelse med leken, sier Karlsen.

Innen rammeplanen er personalet oppfordret til å la barna leke på egne premisser samt vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek.

Forskernes observasjonene viste begrenset med støttende aktiviteter mellom ansatte og barn selv om de var tilgjengelig i periodene med frilek og hadde mulighet til å gjøre det.

– Sammen med tidligere studier tyder forskningen på at det ser ut til å være for svak kvalitet på dette området i norske barnehager, sier Karlsen.

De voksnes er viktig for læring

Hun forteller videre at tidligere studier innen fagområde viser at voksnes interaksjon med barn er avgjørende for læring, spesielt for sårbare barn som ikke får tilstrekkelig stimulering hjemmefra og har ekstra behov for å kompensere for dette i barnehagen.

Dette kan for eksempel være barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn eller med foreldre uten utdanning.

– Barn trenger stimulerende omgivelser for å lære, som varme og støttende relasjoner med profesjonelle barnehageansatte som bidrar til å legge til rette og støtte opp under læring uten å ta vekk fokuset fra selve leken.

– Med korte og begrensede interaksjoner er det lite trolig at det vil kunne oppstå meningsfulle dialoger og begrenset mulighet for berikende aktiviteter for barna, sier forskeren.

Har frihet til å tolke rammeverket

Rammeverket for barnehager setter en rekke premisser for roller, ansvar, verdier og læringsområder barnehagene skal ivareta. Samtidig har barnehagepersonalet frihet.

– Norske barnehager har frihet til å ta i bruk egne læringsaktiviteter innfor rammeverket. For eksempel står det i rammeplanen at personalet skal ‘skape et variert språkmiljø’, men personalet kan tolke dette som de vil og legge til rette for aktiviteter innen dette området, sier Karlsen.

Referanse:

Lisa Karlsen og Ratib Lekhal: Practioner involvement and support in children’s learning during free play in two Norwegian kindergartens. Journal of Early Childhood Research, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1177/1476718X19856390

Artikkelen er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI

BI er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Handelshøyskolen BI?

Klimaprat er god butikk på Wall Street

Tre råd til mellomledere som vil beskytte medarbeidere

Været påvirker shoppelysten din