Kan skoler i Norge bruke bevegelse og aktivitet til å forbedre helse og læring hos barn og unge? I et forskningsprosjekt har Høgskulen på Vestlandet (HVL) undersøkt nettopp det.

– Vi bruker alle tilgjengelige rom til å fremme læring. Det kan være korridorer, trapper og utemiljøer. For eksempel kan elever lære om geometri ved å måle hvor mye en dør åpner seg ved hjelp av en vinkelmåler. 

Det forteller prosjektleder Mathias Brekke Mandelid ved Senter for fysisk aktiv læring ved HVL.

Skoler som har vært en del av prosjektet, opplever gode resultater med innføringen av fysisk aktiv læring. 1635 lærere og 88 skoler er med på forskningsprosjektet.

Forskerne ønsker at funnene deres skal gjøre bevegelse til en integrert del av skolens undervisning.

– Vi ser at det å gjøre fysisk aktivitet til en større del av undervisningen, bidrar til langt mer enn å forbedre barnas helse, forteller Mandelid.

– Det at barn lærer på en mer interaktiv og engasjerende måte, der de løser oppgaver i bevegelse og i samhandling med omgivelsene og andre barn, bidrar positivt til deres læring og sosiale ferdigheter, sier han.

Naturen, trapper og korridorer som læringsarena

I prosjektet blir ulike omgivelser brukt som en læringsarena. Det er både inne på skolen og ute i naturen.

En spesifikk undervisningsmetode Mandelid trekker frem, er bruk av naturlige omgivelser for matematikkundervisning. Det kan være å lære om arealmål ved å arrangere pinner på en ujevn bakke.

– Denne aktiviteten forener matematisk resonnement med koordinering og fysisk utfoldelse. I tillegg gjør den at vi kan koble abstrakte konsept til virkeligheten på en håndgripelig måte, sier han.

Undervisning i bevegelse har mange fordeler, mener Mandelid.

– Spesielt om bevegelse i uterom gir mulighet for mer bevegelse og lyd. Det engasjerer elevene mer. Vi inkluderer også aktiviteter hvor alle typer elever kan utfolde seg. For eksempel stafetter som kombinerer fysisk aktivitet med kognitive og sosiale utfordringer. 

Samtidig legger Mandelid til at det er viktig å finne en balanse mellom fysisk aktiv læring og andre metoder for undervisning.

Et skråblikk på etablerte metoder for undervisning

– Det handler ikke om å innføre ekstra krav i skolens allerede etablerte rammeverk. Heller handler det om å tilføre noe som forsterker og beriker det lærerne allerede gjør, forklarer Mandelid.

Han mener fysisk aktiv læring i skolehverdagen setter et skråblikk på etablerte metoder for undervisning. 

– Når lærerne ikke bare beskriver og deler erfaringer og praksis, men prøver ut og stiller spørsmål ved det etablerte, kan vi utvikle en mer dynamisk og forskningsbasert undervisning. En undervisning som ikke bare fremmer elevers læring, men også bidrar til lærernes egen profesjonelle utvikling, sier han.

Han mener at det er avgjørende å jobbe med hele skolen, alle profesjoner, for å skape gode prosesser for utvikling. Det må til for at ny kunnskap skal kunne bli etablert i skolen.

Jobber tett med skolene 

Det har vært utfordrende å integrere bevegelse i tradisjonell undervisning selv om det lenge har vært kjent at dette har en positiv effekt på læring.

– Det har ofte eksistert et gap mellom forskning og den praktiske undervisningen. Vår suksess ligger i å bygge broer mellom disse to områdene. Vi ser på lærerne som våre partnere. Vi arbeider tett sammen for å gjøre forskningen relevant og anvendelig i hverdagsundervisningen, sier Mandelid.

Fysisk aktivitet i fremtidens skole

Han mener at prosjektet har vist hvordan integrering av fysisk aktivitet i skoledagen kan endre den daglige praksisen. Det kan påvirke aktivitetsnivået blant barn og ungdom positivt.

Mandelid mener det er viktig å bruke disse funnene for å påvirke nasjonal utdannings- og helsepolitikk.

– For å nå målet må vi revurdere oppbygningen av skoledagen. Vi må også inkludere fysisk aktiv læring i lærerutdanningen, sier han.

Forskerne har utviklet to emner innen videreutdanning om fysisk aktiv læring. I tillegg til å gi formell kompetanseheving har de også utviklet den digitale ressursen FALtastisk.no. Den skal gi innsikt i og inspirasjon om fysisk aktiv læring. 

Mandelid sier at det er viktig å få med foreldrene i denne pedagogiske tilnærmingen.

– Det er avgjørende for barns fysiske og mentale utvikling at foreldrene forstår og verdsetter rollen bevegelse spiller i læreprosessen, sier han.

Referanse:

Mathias Brekke Mandelid mfl.: Senter for fysisk aktiv læring: Sluttrapport 2018-2023. Høgskulen på Vestlandet, 2023.

Forsker på fysisk aktivitet i skolenes undervisning

• SEFAL, Senter for fysisk aktiv læring ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er et forsknings- og utviklingsinitiativ som fremmer integreringen av fysisk aktivitet i skolenes undervisning gjennom fysisk aktiv læring. 
• Senteret ved HVL arbeider for å styrke barn og unges helse og læringsevne ved å anvende bevegelse som en pedagogisk ressurs i undervisningen. 
• SEFAL ved HVL fokuserer på å utvikle evidensbaserte metoder, tilby kompetanseutvikling for lærere og støtte inkluderingen av fysisk aktiv læring i skolehverdagen over hele Norge. 
• Les mer i sluttrapporten her.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:

• 

  Elevar som fell utanfor: – Eg mista heilt trua på meg sjølv. At eg skulle greie å få meg ein kjærast, ein jobb, eit liv

• 

  – Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

• 

  Forskarar har gjort nye funn om sjukdom hos oppdrettsfisk

• 

  Historikar bygger mellomalderen i Lego: – Eg har ein veldig tolmodig kjærast

• 

  Ansatte i barnevernet synes sakkyndige får for mye makt

• 

  Hva skjer når studenter bruker kunstig intelligens som sparringpartner?

Les flere saker fra Høgskulen på Vestlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER