Kunne du tenkt deg å bo på mindre plass mot å få bedre tilgang til felles goder som du delte med andre mennesker? Eller kan du seg for deg å bo i et mikrohus hvor du eide det du trengte på 24 kvadratmeter?

Kanskje er det nettopp slik du bør bo om du skal leve et klimavennlig liv i 2050.

Anne Sofie Bjelland er forsker ved Høgskolen på Vestlandet og jobber med bærekraftig boligutvikling. Hun har kartlagt dagens boliger i Norge og sett det i lys av offentlige prognoser for befolkningsutvikling frem mot 2050.

Hun peker på to store trender som utfordrer hvordan vi bygger og bor:

• Befolkningen blir eldre. I 2060 vil hver femte person i Norge være over 70 år. I dag er det hver åttende. Samtidig legger politikerne opp til at flere eldre skal bli boende i eget hjem.
• Husholdninger med én og to personer øker. Fra 1960 til 2022 har andelen aleneboende økt fra 14,2 prosent til 40 prosent. Prognoser tilsier at denne utviklingen vil fortsette.

I tillegg er naturen under press. Frem mot 2050 anslår Statistisk sentralbyrå at befolkningen vil øke med over 500.000 innbyggere i Norge. 

Spørsmålet er altså hvordan vi kan møte endringer i befolkningsutviklingen uten ytterligere tap av natur og økt behov for energi til boliger.

Aldrende boliger krever modernisering

– Noe av utfordringen er at dagens boliger i stor grad er bygget til en annen husholdningsstruktur enn den vi har i dag og vil få fremover, sier Bjelland.

48 prosent av dagens boliger er eneboliger, 25 prosent er boligblokker, 12 prosent er rekkehus og 9 prosent er tomannsboliger. Resten fordeler seg på andre boligtyper.

– I tillegg er 70 prosent av boligene i Norge over 30 år gamle. Det vil si at de ble bygget i en tid med helt andre krav til energisparende løsninger og tilgjengelighet, sier Bjelland.

Hun forklarer at vi snakker om to typer aldring i boligmassen: Den ene er den fysiske aldringen med slitasje og forfall. Den andre er den samfunnsmessige aldringen.

– Samfunnsmessig aldring handler om at boligen ikke lenger leverer det samfunnet trenger, presiserer hun.

Og det er nettopp ved et slikt skille hun mener vi står. Utfra både sosiale, økonomiske og klimamessige hensyn, mener hun det er gode grunner til vi alle bør begynne å tenke nytt.

Mye landareal går tapt om vi fortsetter som i dag

Boligbebyggelse står for 22,4 prosent av bebygd landareal i Norge. 91 prosent av arealene som er regulert til fremtidige boligformål, er enten skog, jordbruksareal eller land som kan brukes til bebyggelse eller dyrking.

Dette er arealtyper det er økende bevissthet om å bevare for å sikre matberedskap og naturmangfold.

Bjelland har regnet ut hvor mye landareal som vil gå tapt dersom vi fortsetter boligutbyggingen på samme vis som i dag.

– Fortsetter vi som før, vil det innebære en økning i landareal til boliger som tilsvarer størrelsen på Ålesund kommune, forklarer hun.

I tillegg kommer behovet for mer energi for å varme opp alle boligene selv om de skulle være energieffektive.

Etterlyser flere eksempler

– Det aller mest effektive vi kan gjøre for å ivareta klima og miljø, er derfor bo på mindre areal. Så er spørsmålet om man kan gjøre det på en måte som beriker livet, legger hun til.

For boforhold har uten tvil mye å si for livskvaliteten. I Stortingsmeldingen Felleskap og meistring – bu trygt heime pekes det på at Norge trenger å utvikle flere sosiale boformer der det er større grad av deling og nabofelleskap for å hindre ensomhet.

Med den økende gruppen aleneboende er det dessuten behov for flere boliger som kan finansieres av én inntekt.

Bjelland etterlyser flere piloter og gode eksempler på sosiale boligkonsepter som tar fremtidens behov innover seg. Hun legger til at det helst bør skje i den eksisterende boligmassen.

Økt interesse for deleløsninger

I markedet for nye boliger er det en trend mot mer deling og felleskap. Ett eksempel på dette finner vi på Damsgård i Bergen. 

Her planlegger BOB et nytt boligkonsept med 25 leiligheter som tester ut ulike grader av deling og fellesareal. Her har beboerne tilgang til fellesfasiliteter som for eksempel sauna, gjesteleiligheter og takterrasse med utekjøkken. 

Flere av leilighetene kan også endres dersom livssituasjonen endrer seg gjennom å fjerne eller legge til et soverom.

– Det har vært veldig stor interesse for prosjektet. Vi merker at det generelt er høy etterspørsel etter deleløsninger og sosiale boligtyper, sier Sylwia Balestrand. Hun er markedsansvarlig i BOB Eiendomsutvikling.

Delegården er et konsept som viderefører mye av tankegodset fra forskningsprosjektet Bopilot. Dette prosjektet hadde mål om å utforske alternative boligløsninger i Bergen og Trondheim kommune. Bakgrunnen var behovet for mer variasjon og nyskaping i boligmarkedet.

– Det flotte med dette prosjektet var at det koplet bolignæringen med beboere som ønsket å bo mer sosialt. På denne måten synliggjorde det et nytt marked som man kanskje ikke hadde turt å bygge til før, sier Bjelland.

Potensialet for energisparing er stort

Flere sosiale boligkonsepter kan med andre ord være en viktig del av løsningen. Men hva med de eksisterende boligene – hva kan gjøres med dem?

Bygninger står for 40 prosent av landets energibruk, og over 60 prosent av energien i boliger går til oppvarming. Å redusere strømforbruket er derfor viktig for å redusere behovet for nye kraftutbygginger.

Men flertallet av dagens boliger er bygd i en tid der kravene til energieffektive løsninger var helt annerledes. Behovet for oppgradering er derfor stort.

Bjelland viser i sin forskning at vi har mye å spare på å bruke dagens boliger mer effektivt, både når det gjelder plass og energibruk:

Såkalt arealnøytralitet refererer til prinsippet om at all utbygging og endringer i arealbruk blir gjort uten å bygge ned mer natur. Dersom vi setter arealnøytralitet i boligmassen som premiss, og vi utnytter potensialet for energisparing i boliger jevnt frem mot 2050, vil energibehovet i boligmassen reduseres enormt. 

Innsparingen vil tilsvare den estimerte årlige energiproduksjon til de to omstridte vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosenhalvøya. Disse vindkraftverkene har til sammen 151 vindmøller og dekker et stort landområde.

Tempoet må opp

Men dagens omstilling mot mer energieffektive boliger går sakte. Selv om det finnes offentlige støtteordninger, er det snakk om store kostnader for boligeierne. Og det er gjerne de med høyest inntekt og størst boligareal som investerer.

– Det er boligeiers ansvar å vedlikeholde og oppgradere egen bolig. Men kostnadene må også være innenfor rimelighetens grenser, poengterer Bjelland.

Hun mener at ombygging, tilpasning og oppgradering av eksisterende boliger er viktig for å sikre energieffektive livsløpsboliger for alle. Men det aller viktigste studien viser, er misforholdet mellom boligbehov og boligmassens sammensetning.

Forskningen viser at det i teorien er nok areal i dagens boligmasse til å huse befolkningen i 2050. Men det krever at vi bygger om eksisterende boliger slik at de møter fremtidens behov.

– Derfor trenger vi flere alternative bokonsept som legger til rette for deling og sosialt fellesskap. Og vi trenger å utvikle dem i den eksisterende boligmassen. Det vil bidra til å begrense fremtidig arealbruk til nye boliger, understreker Bjelland.

Referanse:

Anne Sofie Handal Bjelland og Anders Johan Almås: Muligheter og utfordringer for en bærekraftig boligmasse frem mot 2050 sett i lys av arealknapphet. Kart og Plan, Universitetsforlaget, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:

• 

  Forskar blei uroa over kva ho såg i heimetenesta

• 

  Hva gjør at noen byområder yrer av folkeliv, mens andre bare blir triste gråsoner?

• 

  Psykologar hjelper best pasientar som liknar dei sjølve

• 

  Elevar som fell utanfor: – Eg mista heilt trua på meg sjølv. At eg skulle greie å få meg ein kjærast, ein jobb, eit liv

• 

  – Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

• 

  Forskarar har gjort nye funn om sjukdom hos oppdrettsfisk

Les flere saker fra Høgskulen på Vestlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER