– Ungdom
som er mindre fysisk aktive over tid, har økt risiko for å få symptomer på depresjon,
sier professor Silje Steinsbekk.
Hun jobber ved Institutt for psykologi på NTNU.
– Dette funnet gjaldt fra 14 til 16 år og 16 til 18 år. Både summen av daglig fysisk aktivitet, og den andelen av aktiviteten som er mer intens og særlig viktig for helsa vår, viste seg å beskytte mot depresjonssymptomer, sier Steinsbekk.
Stor gruppe fulgt i
årevis
Forskere
har fulgt en stor gruppe barn og unge i lang tid gjennom prosjektet Tidlig trygg i Trondheim.
Annethvert år er fysisk
aktivitet målt med avanserte skrittellere. Disse gikk
deltakerne med i sju dager.
– Vi undersøkte også om troen på egne fysiske evner, kroppsbilde og sportsdeltakelse hadde betydning for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon, sier Silje Steinsbekk.(Foto: NTNU)
Intervjuer er brukt for å kartlegge psykisk helse. Dette har gitt verdifulle
resultater.
Denne
gangen kommer datagrunnlaget fra 873 deltakere. Det favner perioden fra de var
6 til de ble 18 år gamle. Hele 7 runder med data (6, 8, 10, 12, 14, 16, 18 år)
danner grunnlaget for studien.
– Vi
undersøkte også om troen på egne fysiske evner, kroppsbilde og sportsdeltakelse
hadde betydning for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon, sier
Steinsbekk.
Fysisk aktivitet kan
beskytte mot depresjon
– Selv om
vi fant at fysisk aktivitet ser ut til å beskytte mot depresjonssymptomer i
ungdomsalderen, gjaldt ikke dette for perioden fra 10-14 år.
– Vi fant
imidlertid en motsatt sammenheng fra 10-12 og 14-16 år: De som fikk flere
depresjonssymtomer var mer tilbøyelige til å bli mindre fysisk aktive, sier
Steinsbekk.
Forskernes
konklusjon er klar:
–
Ungdommer som øker det fysiske aktivitetsnivået sitt fra 14-årsalderen og noen
år fremover, har mindre risiko for å utvikle symptomer på depresjon enn de
ellers ville hatt. For denne aldersgruppen kan det derfor se ut som om fysisk
aktivitet beskytter mot slike depresjonssymptomer, sier Steinsbekk.
Forskerne
fant ingen sammenheng mellom tid brukt på stillesittende aktiviteter og
depresjon. De fant heller ingen
forskjell mellom kjønnene.
Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Målet med studien er å kunne svare på spørsmål som:
Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, som student og i jobb, mens andre faller utenfor?
Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn, ungdom og unge voksne og har det noe å si hvor mye de gamer?
Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
Hvilken rolle spiller venner og foreldre for utvikling og psykisk helse?
Hva kan forklare at noen er fysisk aktive og har gode søvnvaner, mens andre er inaktive og sover for lite og dårlig?
