Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Byggestøy fra ny motorvei stresser fisken
Noen svømmer kjapt unna.
Det blir en del støy når det bygges bru over landets største innsjø. Hvordan reagerer fisk på det? I bakgrunnen ses den gamle brua over Mjøsa.(Foto: Tore Engen / Nye Veier)
Det bygges 23 kilometer firefelts motorvei langs Mjøsa. Den nye europaveien vil krysse den store innsjøen ved Moelv.
Da Nye Veier skulle prøvepele i forbindelse med bygging av den nye brua, ble NTNU spurt om å undersøke støyen fra pelingen på sjøbunnen.
Peler og pæler er begreper brukt om grunnarbeid. Peling er når lange pæler slås eller bores ned i bunnen for å gi støtte til byggverk, som ei bru.
Dette lager høy støy, særlig under vann, og kan stresse eller skade fisk.
Forskerne ved NTNU ville finne ut om byggingen hadde konsekvenser for fiskeartene i innsjøen.
20 arter i Mjøsa
Forskere ved NTNU gjør en rekke studier i forbindelse med forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, sammen med kommunene rundt Mjøsa og Innlandet fylkeskommune.
En studie har navnet Vannet. Her kartlegger forskere blant annet miljøgifter og ørretens bruk av området. Via 86 lyttestasjoner i sjøen blir merket fisk fulgt i 2 år.
Fisk merkes, så det er mulig å spore dens bevegelser.(Foto: Jan Grimsrud Davidsen / NTNU)
Som en del av dette er 128 storørret blitt merket. Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har merket 60 ulike fiskearter, som vederbuk, sik, brasme, harr og gjedde.
Og forskere ved NTNU har på oppdrag for Nye Veier merket ytterligere 60 sik, harr, vederbuk og abbor.
Lyttestasjoner på sjøbunnen
Ved hjelp av merkingen ble det undersøkt om fisk som oppholder seg i området under pelingen, dør på grunnet støyen.
Svømmer de vekk? Overhører de støyen og blir i området?
Hvis fisken svømmer vekk, kommer den tilbake når pelingen tar slutt? Om så, hvor raskt skjer dette?
Har fisk som blir i området hatt en langvarig stressreaksjon der den plutselig svømmer kjapt av gårde, og kanskje går dypere?
Peling i tre uker
Jan Grimsrud Davidsen konkluderer med at ikke ble påført stress og skade.(Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
På sommeren 2024 ble det prøvepelet. Da arbeidet startet, var 38 av de 60 merkede fiskene i området.
Dette skjedde:
Tre sik (43 prosent) og én abbor (6 prosent) døde.
Fire abbor (29 prosent) og tre sik (75 prosent) forlot området.
Vederbuk og harr ble værende. De hadde ingen langvarige endringer i svømmedybde eller akselerasjon.
Annonse
Forsker Jan Grimsrud Davidsen konkluderer med at fisken ikke ble påført stress og skade på populasjonsnivå, som betyr hele bestanden av en fiskeart i Mjøsa.
Forskerne kan altså ennå ikke påvise at støy endrer vekst, dødelighet og fiskehelse for hele bestander.
Han er forsker ved Institutt for naturhistorie på NTNU og leder av prosjektet Vannet.
Måtte finne nytt beiteområde
– Men støyen gjorde trolig at enkeltfisk døde eller endret beiteområde. De som døde, kan ha vært individer i noe dårlig forfatning i utgangspunktet eller veldig tett på pelingen hvor støyen var ekstra kraftig, sier han.
Davidsen legger til at de får ikke tak i fisk som dør, så dødsårsak er basert på antakelser. Han skulle også gjerne ha fulgt enda flere fisk.
Slik ser fiskearten vederbuk ut. Den fins blant annet i Mjøsa og ble sjekket for påvirkning av pelingen.(Foto: Jon Museth / NINA)
– Men hver fiskemerking koster over 6.000 kroner. Selv om vi er svært takknemlig for den store frivillige innsatsen mange ved Mjøsa legger ned, er det en begrensing i hvor mange fisk vi kan studere, sier Davidsen.
Det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. Arten vederbuk er det generelt liten kunnskap om.
Boblegardin demper støy
Når støy har påvirkning på arter, og særlig sik og abbor, mener Davidsen at prinsippet om føre var og dyrevelferd bør vurderes i videre arbeid med peling i Mjøsa.
Et tiltak kan være en såkalt boblegardin. Det vil si en slange full av små hull som legges på sjøbunnen rundt steder det skal peles. Når det settes lufttrykk på slangen, vil det stige en vegg av bobler opp gjennom vannet.
– Disse er effektive og kan dempe trykkbølgen med 10–30 desibel. Det er også mulig å overvåke atferden og stressnivå til fisk i det aktuelle området på dag-til-dag basis og sette inn tiltak ved behov. Da kan «live» lyttestasjoner brukes, sier Davidsen.
Annonse
Vil sjekke ørretens vandring
Om de merkede fiskene under eller etter prøvepelingen forlater området ved Moelv og vandrer til andre områder av Mjøsa, vil bli dokumentert i løpet av 2025.
I løpet av året skal forskerne laste ned data fra de øvrige 72 lyttestasjonene på Mjøsas bunn, inkludert Vorma i sør og Gudbrandsdalslågen i nord.
– Da vil vi vite mer om støy påvirker mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte, sier Davidsen.
