Forsker Marit Haug besøkte nylig Nepal for å snakke om inkludering av funksjonshemmede barn i skolen.

Lærerne er avgjørende for hvordan funksjonshemmede elever inkluderes i utdanning i land i Sør. Motivasjon og holdninger til lærere spiller en viktig rolle.

– De påvirker inkluderingen både positivt og negativt. Lærerne avgjør om inkludering oppnås, sier Haug.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

På oppdrag fra Norad har hun og kollegaer gått gjennom akademisk litteratur fra ti land som Norge gir utviklingsbistand til: Afghanistan, Etiopia, Malawi, Mali, Myanmar, Nepal, Niger, Palestina, Sør-Sudan og Uganda.

Forskerne har kartlagt hvilke utfordringer som står i veien for en inkluderende utdanningsmodell. De har også sett på hvilket handlingsrom som finnes.

Lærernes rolle er avgjørende

Manglende kompetanse hos lærere og lite ressurser er en av hovedutfordringene. Mange lærere føler seg ikke rustet til å undervise funksjonshemmede elever.

– Lærere mangler ofte nødvendig utdanning i inkluderende undervisning, sier Haug. Store klasser med få ressurser gjør det dessuten vanskelig å gi tilpasset undervisning.

Mange skoler mangler nødvendige bygninger, utstyr og læremidler. Strenge læreplaner gjør det vanskelig å tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Konkurransekultur og undervisning som er styrt av læreren, hemmer også tilpasningen.

– Lærernes manglende kompetanse gjør at elever ikke trives eller lærer, sier Haug.

Det er også flere andre utfordringer.

Negative holdninger

Mange av de samme barrierene gikk igjen i mange av landene. Fattigdom er en stor hindring – både offentlig og privat.

– Barn med funksjonshemninger er også ofte spesielt utsatt for vold og usikkerhet. Dette gjelder både på vei til skolen og på skolen og særlig for jenter, sier Haug.

Det er også flere andre forhold som gjør situasjonen vanskelig. Manglende kunnskap, negative holdninger og overtro spiller inn. Det påvirker myndigheter og lokalsamfunn. Og også skoleansatte og foreldre.

Ofte samarbeider ikke ulike sektorer, som helse og utdanning, godt nok. Dette gjør utfordringene enda større.

Teknologi kan gi nye muligheter 

Likevel finnes det flere måter å forbedre inkluderende utdanning for funksjonshemmede barn i Sør.

– Nasjonale lover og regler legger godt til rette for inkluderende utdanning, sier Haug.

Ofte følger nasjonale lover og regler internasjonale menneskerettigheter.

– Utenlandske givere har vært viktige for å drive disse prosessene, sier Haug.

Det var derimot få kritiske stemmer om givernes rolle og generelt lite forskning om dette.

Teknologi skaper også nye muligheter for læring. Både smarttelefoner og PC-er kan være til hjelp. Det løser noen av utfordringene.

Inkluderende og tradisjonelle kulturer støtter også inkluderende utdanning.

Fire modeller for inkluderende utdanning

I studien fant forskerne fire hovedmodeller for inkluderende utdanning i de undersøkte landene:

– Den første modellen har alle elever i samme klasse. Alle får samme undervisning. Dette er den vanligste modellen, men den gir ingen ekstra støtte til tilpasset undervisning, sier Haug.

Den andre modellen er atskilte klasser ved vanlige skoler. Disse klassene kan ha som mål å inkludere elevene i vanlige klasserom.

– Men det krever spesiallærere og ofte mangler det ressurser til dette.

Den tredje modellen er ressurssenter-modellen. Her er det sentre med spesialkompetanse som gir støtte til skoler som mangler ressurser.

Den fjerde modellen er spesialskoler for funksjonshemmede. Dette er separate skoler for elever med spesielle behov.

Stor forskjell mellom visjoner og praksis

Men det var veldig lite forskning om inkludering i de fattigste av de ti landene.

– Disse landene hadde også langvarige kriger. Vi fant generelt lite forskning utført av forskere fra disse landene selv, sier Haug.

Det er generelt stor forskjell mellom visjoner og praksis for inkludering av funksjonshemmede barn i skolen i bistandslandene.

– Derfor er det viktig at internasjonale givere og nasjonale myndigheter finner en god balanse mellom globale ideer og lokale forhold i hvert land.

Nasjonal dialog og diskusjon i hvert land kan hjelpe med å finne løsninger.

– Disse løsningene kan ligge mellom to ytterpunkter: en stor endring av skolesystemet og en viss tilpasning av undervisningen til hver elevs behov ved å gi ekstra støtte, sier Haug.

Å gi penger til forskning om inkluderende utdanning til institusjoner og forskere i disse landene kan bidra til en bedre kunnskapsbase. Det kan også føre til en mer produktiv nasjonal dialog.

– Dette er nyttig informasjon for Norad og frivillige organisasjoner som jobber med tematikken, sier Haug.

Referanse:

Marit Haug, Rolf Fasting og Rune Hausstätter: Approaches to inclusive education A review of the literature on inclusive education for children and youth with disabilities in low-income countries in Africa and Asia (PDF). Rapport fra OsloMet, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan opplever kvinner og menn å bo sammen på krisesenter?

• 

  Straffetoll på europeiske varer til USA: – I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter

• 

  Startlån: Slik kan kommunar auke tilflyttinga

• 

  Å trene mens man er ung, er som å spare til pensjon

• 

  Ny rapport om rasisme i Oslo: «En eldre dame likte ikke at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne»

• 

  Nytt håp for behandling av fantomsmerter

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER