Det viser en studie utført ved Det odontologiske fakultet på Universietet i Oslo.

Periodontitt er en sykdom som rammer tennenes støttevev. Den er assosiert med andre typer sykdommer. 

Ida Haukåen Stødle er tannlegespesialist i periodonti. Hun og andre forskere har undersøkt både forekomst av periodontitt og om de kunne identifisere andre tilstander som kan være assosiert med sykdommen. 

– Siden periodontitt rammer mange, vil disse sammenhengene også kunne ha betydning for mange. Slik har vi et ansvar for å adressere disse eventuelle assosiasjonene overfor pasientene våre, sier hun.

Munnhelse er en del av kroppen

Den orale helsen er viktig for den generelle helsen. Kanskje skal vi ikke tenke på oral helse som noe eget, men heller på helse som en helhet? Å vektlegge oral helse for seg selv gir et kunstig fokus, mener forskeren. 

– Det er samspill mellom ulike sykdommer. Det innebærer at vi må ta høyde for helse på et generelt nivå, som del av behandlingen av periodontitt. Vi bør informere pasientene og oppfordre dem til å snakke med fastlegen dersom de har alvorlig periodontitt i tillegg til andre helseutfordringer, sier Stødle.

Periodontitt er en betennelsestilstand. Den kan føre til at man mister tenner. Sykdommen forårsakes av bakterier som finnes som en naturlig del av floraen i munnhulen. 

Dersom det blir overvekst av disse bakteriene, vil sykdom kunne utvikles, men ikke hos alle. Mottageligheten hos verten er varierende.

Ny klassifisering av periodontitt

Forskerne så på hvor mange som hadde periodontitt i den undersøkte befolkningen. I 2018 kom en ny, globalt akseptert klassifisering av periodontale sykdommer. Det er denne som ligger til grunn for de innledende undersøkelsene, sier Stødle.

Forskerne så på både total forekomst og ulike grader av alvorlighet av periodontitt. Deltakerne som hadde periodontitt, ble undersøkt videre for eventuelle andre samtidige sykdommer, som hjerte- og karsykdom og diabetes.

– Vi kjenner til at flere sykdommer er assosiert med periodontitt. Vi valgte ut noen for å se på hvordan disse kom til uttrykk ved å bruke den nye klassifiseringen. Funnene samsvarte i stor grad med tidligere observasjoner, sier hun.

Forskerne fant at de med alvorlig periodontitt også har høyere forekomst av andre sykdommer enn de som har lite eller ingen periodontitt. Alvorlig i denne sammenhengen betyr de som har mye såkalt periodontalt bentap.

Ingen sammenheng med revmatisme

De så også på revmatisme, sykdommer som rammer muskler, ledd og sener. Men for personer med revmatisme fant de ingen assosiasjon med periodontitt. 

– Det var litt overraskende fordi vi kjenner til den assosiasjonen fra før. Ettersom revmatoid artritt, leddgikt, også er en inflammatorisk tilstand, kunne man forvente at disse sykdommene ville opptre sammen, sier Stødle.

Hun forklarer at det kan være flere grunner til at de ikke fant en slik sammenheng: Hvordan slike sykdommer er tatt med i undesøkelsene. Om friske og syke er skilt ut grundig nok. Om datamengden er tilstrekkelig stor.

– Vi gjorde ikke noe forsøk på å skille de ulike formene for leddgikt. Alle disse faktorene medvirker til funnene i våre studier, sier hun.

Usikre funn for cøliaki 

I en egen studie så forskerne på cøliaki. Dette er en tynntarmsykdom som skyldes en unormal reaksjon på kornproteinet gluten.

– Vi hadde ingen forventninger om at det skulle være noen forskjell på periodontalt bentap hos individer med og uten cøliaki. Likevel fant vi at de som har cøliaki, har sjeldnere bentap. Det er som om cøliaki beskyttet mot periodontitt. Vi vet ikke hva som ligger bak denne observasjonen eller hvordan sammenhengen kan forklares.  Denne usikkerheten gjør at det er vanskelig å trekke noen konklusjon, sier hun.

Stort og omfattende materiale

Nær 5.000 voksne fra Nord-Trøndelag har deltatt. Funnene er likevel ikke nødvendigvis representative for alle befolkningsgrupper i Norge. 

Undersøkelsene av pasientene ble utført av den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Trøndelag i samarbeid med Kompetansesenteret Tannhelse Midt, TkMidt. Tannlegene og tannpleierne som samlet denne store mengden av data, har utført et omfattende arbeid, forteller Stødle.

Metoden er delvis basert på selvrapportert sykdom og ikke utelukkende på medisinske undersøkelser. 

– Selvrapporterte data er svakere enn om vi hadde hatt bekreftete medisinske diagnoser. Det må tas i betraktning ved tolkning av funn. Det er innhentet blodprøver fra alle deltakerne, blant annet blodsukkermåling. Dette styrker materialet. 

Stødle forteller at det er gjort studier som viser at når sykdommen er veldefinert, som diabetes, så er det et godt samsvar mellom selvrapportert sykdom og en faktisk diagnose. 

– Selvrapportering er en begrensning i våre data, men ikke i så omfattende grad at vi ikke tror på resultatene, sier hun.

Forebygge periodontitt og sykdommer assosiert med periodontitt

Behandling av periodontitt reduserer graden av betennelse. I noen tilfeller kan det også forbedre kontrollen av blodsukker hos diabetikere. Det er det viktig å informere om, mener Stødle.

– Pasienter og helsepersonell kan dra nytte av denne kunnskapen i behandling og i forebygging av sykdom, sier hun. 

Risikofaktorer er i mange tilfeller de samme for flere sykdommer og tilstander. Det er også tilfelle ved periodontitt, som for eksempel røyking. Ved å redusere røyking, reduseres risiko for flere tilstander samtidig. 

– Vi kan snakke med pasientene om dette og eventuelt henvise videre ved behov, sier hun.

Ida Haukåen Stødle mener helsevesenet bør være spesielt våkne for den delen av befolkningen som går til tannlegen, men som ikke så lett oppsøker annen helsehjelp. Samarbeid på tvers av helseprofesjoner og god informasjonsflyt bør være sentralt i forebyggingen av periodontitt og sykdommer assosiert med periodontitt.

Referanser:

Ida Haukåen Stødle mfl.: Association between periodontitis stages and self-reported diseases in a Norwegian population: the HUNT study. BMC Oral Health, 2023. Doi: 10.1186/s12903-023-03743-z.

Ida Haukåen Stødle mfl.: Prevalence of periodontitis based on the 2017 classification in a Norwegian population. The HUNT Study. Journal of Clinical Periodontology, 2021. Doi: 10.1111/jcpe.13507.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kan vi gjenbruke batterier fra elbiler?

• 

  Mobil, en miljøversting: ­– Syv farger er mer enn nok

• 

  Er det mulig å modellere hele universet?

• 

  Glad i vårtegn? Vårsoppene er her

• 

  Kvanteteknologi: Norske sensorer er en del av den globale brikkekrigen

• 

  Hvorfor smaker stekt mat bedre enn kokt?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER