Klimaendringene er allerede et omfattende problem i store deler av verden. For mange land er det ikke nok å begrense utslipp. De må også begrense følgene av oppvarmingen.
Nå forsøker flere land å lage et klimahelsevarsel for å hjelpe der behovet er størst. Målet er å begrense skadeomfanget av klimarelaterte sykdommer.
– Tidlige advarsler er en av de mest kostnadseffektive måtene å unngå katastrofer og død, ifølge FN, sier professor i maskinlæring, Geir Kjetil Ferkingstad Sandve ved Universitetet i Oslo (UiO).
Klimaendringer påvirker helse
Sammen med forskere på HISP-senteret ved UiO arbeider han for å utvikle en algoritme som kobler helse- og klimadata for bedre varslinger. Sandve vil bruke kunstig intelligens der den kan gjøre mest nytte. Da kommer bedre helsesystemer høyt opp på listen.
– I Nepal er denguefeber blitt et problem. Det var ikke-eksisterende der for 20 år siden, sier Sandve.
Derfor mener han at alle land må forberede seg på at klimaendringer vil føre til endringer i helsevesenet.
– Med klimaendringer er det noen sykdommer som blir mer utbredt. Land som har hatt malaria i 50 år, er godt forberedt på det. Men med klimaendringer kan denne og andre sykdommer dukke opp på nye steder hvor man ikke har den samme erfaringen. Vi vil samle inn klimadata og helsedata, og koble dette sammen. Hvilke regioner skal forberede seg på utbrudd av dengue eller malaria og hvor stort blir omfanget? spør Sandve.
– Alle land må forberede seg på at klimaendringer vil føre til endringer i helsevesenet, sier professor Geir Kjetil Sandve.(Foto: Elina Melteig)
Klimaendringer er knyttet til mange helseproblemer
Forskning fra Europa viser økte forekomster av hjerte- og karsykdommer under hetebølger. Spesielt eldre mennesker er utsatt.
– Vi ser at det er en statistisk overdødelighet når det er hetebølger i Europa, sier Sandve.
Ifølge ham er det for mange av landene i Afrika lite kunnskap om hvordan klimaet påvirker den generelle helsen. For mange land vil det første tiltaket være å samle helsedata.
Likevel vet forskerne noe: Diarésykdommer vil kunne oppføre seg annerledes med klimaendringer. I noen land fører klimaendringer til feil- og underernæring.
Hetebølgene i seg selv fører også til overdødelighet, men dette er dårlig kartlagt i Afrika. For gravide og små barn er hetebølgene ekstra belastende. Klimaendringer fører til endringer i sykdommer som malaria og denguefeber:
Sandve forteller at endringer i temperatur, fuktighet og regn endrer hvor sykdommer som malaria finnes, og det endrer adferden til myggen. Det kan også føre til at myggen reproduserer raskere eller oftere, eller at den hyppigere overfører malariaparasitten.
– Klimaendringer kan endre når på året malaria forekommer eller kanskje til og med bli en sykdom som opptrer hele året. Til sist kan klimaendringer også endre menneskers adferd. Det er for eksempel vanskeligere å sove under et myggnett dersom det er ekstremt varmt. Varmen kan føre til at man tilbringer mer tid utendørs eller føre til mer migrasjon, sier Sandve.
Klimaangst i Norge versus Afrika
Sandve sier at møtet med dem som allerede må kjempe mot klimaendringer, gir perspektiver:
Annonse
– I Norge snakker vi om klimaangst for hvordan verden blir om 20-30 år. I Afrika snakker de om klimaangst som en frykt for at det skal bli varmt om to uker når du skal føde og at det kan gi komplikasjoner. I verste fall kan det medføre død, sier han.
Representanter fra landene han samarbeider med, snakker om klimaangst i form av frykt for at sommeren skal bli så varm at avlingene svikter. Da vil befolkningen sulte.
– I et av landene vi har kontakt med, er en av tre personer kortere enn de genetisk sett skulle ha vært på grunn av ernæringsproblemer. Problemet er knyttet til sviktende avlinger, som skyldes klima, sier Sandve.
Ti land er med på oppstartprosjektet
For å koble helsedata med klima har forskerne ved HISP-senteret og Sandve fått med seg ti land. I juni møttes de ved Universitetet i Oslo for å diskutere hvordan de best kan lage en modell som kobler data, men som likevel tar hensyn til utfordringene i hvert enkelt land.
– Noen av diskusjonene går ut på at Malawi har problemer med underernæring, mens Nepal har fått denguefeber. Andre ganger diskuterer vi hvordan maskinlæring kan brukes til å forutse endringene. I tillegg diskuterer vi selve prosessen: Skal vi prøve å få ut noe raskt, som kanskje ikke er optimalt? Eller vil det ødelegge tilliten slik at vi heller bør vente til vi har et godt produkt?
Mosambik leder an
Et av deltakerne på samlingen var Tatiana Marrufo, en representant for folkehelseinstituttet i Mosambik.
– Vi har fulgt med på malaria og diarésykdommer lenge. Det første steget for myndighetene er å se at det er en sammenheng mellom klima og helse. Derfor må vi kartlegge det. Fra 2018 har vi hatt et varslingssystem for malaria, forteller Marrufo.
Zeferino Saugene og Tatiana Marrufo jobber for varsling av malaria og diarésykdommer i Mosambik.(Foto: Elina Melteig)
Hun forteller videre at dette hjelper myndighetene å sende ressursene dit behovet er størst. Samtidig er det mulig å sette i gang noen tiltak for å begrense omfanget av sykdommen mest mulig.
Programmet i Mosambik er en forløper til det de ønsker å utvikle nå. Hun håper at de kan få et varslingssystem som er mer presist og som varsler lengre tid i forveien.
Patrick Omiel jobber med å få helseplattformen DHIS2 til Uganda.(Foto: Elina Melteig)
Patrick Omiel jobber med implementering av helseplattformen DHIS2 i Uganda. Han forteller at de ønsker å bruke systemet til å begynne å kartlegge problemet.
Annonse
– Landet mitt vil ha en stor fordel av å ta i bruk dette programmet, sier han.
Varsling for myggbårne sykdommer er første steg
Sandve forteller at den første varslingen de ønsker å utvikle, er knyttet til myggbårne sykdommer, som malaria. Sandve håper å kunne gi et langtidsvarsel for så å bedre presisjonen etter hvert som regntiden nærmer seg.
– Da kan de begynne å forberede seg tidlig, og så gjøre justeringer underveis, sier han.
Han forklarer at det handler om alt fra hvordan ressurser i helsevesenet skal fordeles til tiltak som begrenser myggen eller menneskers adferd:
– Det kan være enkle tiltak som å sørge for at det ikke er noen åpne vannbeholdere tilgjengelig hvor myggen kan klekke.
– Eller at man kanskje ikke bør oppholde seg ute i skumringstiden når det er mest mygg. I tillegg kan varselet si noe om hvor og når man bør spraye mot mygg, sier han.
Med vaksiner vil man også kunne sørge for å vaksinere utsatte grupper i områder med høy risiko.
Vil ha prototypen klar til høsten
– Vi ønsker å ha en enkel versjon av dette klar allerede denne høsten. Det er håpet. Deretter skal vi forbedre modellen i flere runder over flere år i samarbeid med de ulike landene, sier Sandve.
I løpet av åtteårsperioden de har fått finansiering til, vil malaria kunne spre seg til nye områder.
– Det er jo ikke bare å etablere dette systemet der hvor problemet finnes i dag. Det vil også handle om å etablere det nye steder og tilpasse det til ulike lokalmiljøer. Dessverre er det veldig mange som vil kunne ha glede av en sånn myggvarsling, advarer han.
Annonse
Klimaendringer gjør at malaria kan etablere seg i Europa, ifølge Folkehelseinstituttets nettsider. I tillegg er myggarten som sprer denguefeber og zikavirus funnet i Sverige, ifølge en artikkel i Aftenposten.
Prosjektet er viktig for helse, men også for maskinlæring
Sandve forklarer at en av utfordringene er at alle skal kunne lese og forstå den samme koden. I tillegg skal innovasjon som gjøres i ett land, kunne komme andre land til gode. Dette er ikke nødvendigvis vanlig i denne typen programvare.
– Hvis du klarer å lage en overordnet metalæringsalgoritme som lærer av læringsalgoritmene, da har du gjort noe viktig, også for maskinlæringen, mener Sandve.
I tillegg mener han at det er andre fordeler knyttet til å bruke den samme grunnstrukturen for alle:
– Vi som jobber med programmering, vet at vi aldri skriver en feilfri kode, men at koden over tid vil bli bedre. Hvis man alltid begynner på nytt, vil det alltid være feil i koden, sier han.
Sandve forklarer at ulike koder er vanskeligere å sammenlikne. Hva viser en malariamodell fra ett land sammenliknet med i ett annet land dersom koden er laget fra bunnen av begge gangene?
Han håper at forskningen kan bane vei for en liknende tankegang innen maskinlæring. I tillegg til å være en viktig del av å forberede helsevesenet på klimaendringer.
Om forskningsprosjektet
Prosjektet har fått 200 millioner kroner fordelt over åtte år fra stiftelsen Wellcome Trust. Prosjektet er en del av HISP-senteret ved Universitetet i Oslo. Senteret ledes av professor Kristin Braa.
Systemet som skal utvikles kalles CHAP (Climate Health Analytics Platform). Målet er å lage en form for maskinlæring som er lik for alle i grunnstrukturen, men likevel kan tilpasses lokalmiljøer, samtidig som det skal være åpenhet om hvordan det fungerer. Les mer om prosjektet på deres nettsider her (engelsk).
Samarbeidspartnere:
CICERO, Barcelona Supercomputing Center (BSC), International Research Institute (IRI) for Climate and Society
Disse landene deltar i oppstarten:
Afrika: Malawi, Mosambik, Rwanda, Uganda, Etiopia, Tanzania og Togo
