Norske skoler samskaper for lite med andre. Det har skoleforskerne Erik Knain og Alfredo Jornet funnet ut.

Samskaping betyr å bygge bro mellom kunnskap i og utenfor skolene.

– Vi trenger et miljø som støtter samarbeidsprosjekter mellom universiteter, skoler og samfunnet for øvrig. Slik kan skolen bli en reell aktør for bærekraft, sier Erik Knain.

Utfordret videregående skoler

For tre år siden inviterte Jornet og Knain åtte aktører til slike samskapende partnerskap. En av dem var Blindern videregående skole i Oslo. Fem klasser ved skolen ble utfordret til å løse noen oppgaver om bærekraft. Så skulle de rapportere til offentligheten.

– Resultatet er at alle deltakere utvikler mer tverrfaglige perspektiver, sier Knain.

Tre klasser undersøkte hvor langt næringslivet har kommet i det grønne skiftet. To klasser reflekterte over Norges olje- og gassdilemma sammen med miljøaktivister.

– Når aktører med forskjellige kompetanser og interesser samler seg om å løse komplekse problemer, brytes de tradisjonelle institusjonelle grensene som normalt hindrer deling av kunnskap. Resultatet er at alle deltakere utvikler mer tverrfaglige perspektiver. Slik utvides muligheter for omstilling i samfunnet, sier Alfredo Jornet.

– Dette er det mest lovende resultatet av samskaping.

– Hovedansvaret må ut av skolen

Ifølge forskerne er det tverrfaglige samarbeidet i skolen fremdeles vanskelig. Lærerne trenger støtte i den daglige utviklingen sin. Særlig innenfor bærekraft.

I sluttrapporten fra forskningsprosjektet ASK deler Jornet og Knain fire råd til politikerne. 

Ett av rådene er å etablere en nasjonal tilrettelegger. På den måten kan skoler og eksterne finne hverandre og opprette samarbeid.

– Skoleledere vil måtte ha en nøkkelrolle. Men rollen som koordinator kan ikke primært tilfalle skolene. Vi trenger et overordnet nav for dette arbeidet, sier Erik Knain: – Et miljø som får og tar ansvar for å holde oversikt over relevante partnere i akademia, i lokalmiljø, i næringsliv og i Skole-Norge.

Noen må med andre ord hjelpe aktørene å oppdage hverandre.

To slike knutepunkter finnes allerede. Universitetet i Oslo har sitt eget Skole i verden-miljø ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. I tillegg: innovasjonsdistriktet Oslo Science City. De to er også hovedpartnerne i forskningsprosjektet som nylig er avsluttet.

Grønnvasking eller grønt skifte?

Hvordan foregår så samskaping i praksis? Hvordan ble skolene koplet på lokalt og nasjonalt næringsliv og kunnskapsmiljøer?

Ett eksperiment er nå blitt et årlig program ved Blindern videregående skole. Der gikk tre klasser ut til tretti bedrifter. De ville blant annet finne ut om bedriftene drev med grønnvasking eller faktisk grønn omstilling. Oppdraget var å kontakte, intervjue og undersøke strategier og tilnærminger for det grønne skiftet.

Før elevene dro ut til bedriftene, fikk både de, lærerne deres og rektor ved skolen undervisning i klima- og naturkrisen. Den var det forskere ved CICERO Senter for klimaforskning eller Økonomisk institutt ved UiO som sto for. 

I 2021 ble elevenes funn presentert under et åpent arrangement på elevenes lokale folkebibliotek. Der deltok blant andre direktørene Idar Kreutzer, da i Finans Norge, og Christine Wergeland Sørbye i Oslo Science City.

– Det grønne skiftet er både en kostnad og en mulighet for næringslivet, akkurat slik funnene deres peker på. 

Det sa Kreutzer til de nitti elevene han møtte på Deichman Majorstuen våren 2021. 

– Heldigvis ser vi at kapitalen går lynraskt i grønn retning.

Utforskende læring og fordypning i faget

De to siste årene gikk elever sammen i grupper. Nå med NHO som en del av nettverket. De undersøkte hvordan bedrifter som Telenor, Yara og GE Healthcare arbeider med bærekraft og klimarisiko.

– Vi ser på dette som en mulighet for å drive undervisning i tråd med de nye læreplanene. De sier at elevene skal kunne utforske og fordype seg i faget. Her får de gjøre det ved å se på sammenhengen mellom faglig teori og praksisen i næringslivet, sier lærer i samfunnsøkonomi Maren Sandbu.

På kickoff fikk elevene faglige innsikter og perspektiver fra økonomiprofessor Karine Nyborg ved UiO, innovatør Tonje Sofie Eriksson fra Startuplab og bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Elkjøp. 

Deretter dro de ut og intervjuet bedriftsledere om hvordan bedriften deres arbeider med bærekraft og klimarisiko. Funnene ble sammenfattet i en rapport fra hver gruppe. 

Sandbu mener prosjektet har bidratt til å gjøre undervisningen i klasserommet mer relevant. Elevene har vært oppriktig nysgjerrige og interesserte i arbeidet.

– Flere av dem sier at de synes det har vært spennende å se at det vi lærer om i klasserommet, er det samme som det arbeides med ute i bedriftene, forteller hun.

Oppdaget egen forbrukermakt

Anine Aanonsen var en av elevene som deltok prosjektet. Gruppen hennes intervjuet Elkjøps bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad. 

Elevene konkluderte med at selskapets arbeid med det grønne skiftet og sirkulærøkonomi var drevet av en kombinasjon av påvirkning fra forbrukere, konkurranse med lignende bedrifter og regulering fra myndighetene.

– Jeg syntes det var lærerikt å se hvordan teoriene vi lærer om, fungerer i praksis. I tillegg likte jeg hvordan vi fikk se en sammenheng mellom samfunnsøkonomiske teorier og et relevant tema som bærekraft, sier hun. 

Bærekraftsjefen selv fikk også noe ut av å være med på prosjektet og snakke med elevene:

– Det var veldig interessant å høre spørsmålene og perspektivene elevene kom med. Jeg er imponert av skolen som har laget et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å ta i bruk kunnskapen sin i møte med store norske selskaper, sier Gramstad.

God erfaring med skoleeksperimenter er vel og bra. I sluttrapporten konkluderer Alfredo Jornet og Erik Knain likevel med at det trengs endringer. De spør seg hvordan samarbeidet skal kunne føres videre uten støtten fra prosjektet. Et av forslagene er en egen stilling i Oslo Science City eller Skole i verden-prosjektet.

Forskernes fire råd:

Her er forskernes råd om hvordan skoler kan bli bedre samskapere med aktører utenfor:

1. Det må opprettes og konsolideres en koordineringsstruktur som støtter samarbeid mellom universitet, skole og samfunnet for øvrig.
2. Samarbeid mellom universitet, skole og nærmiljø krever forpliktende involvering fra alle parter, inkludert skoleledere.
3. En tydelig satsning på å utfordre eksisterende organisatoriske strukturer er nødvendig for reell omstilling gjennom samskaping av kunnskap.
4. Genuin omstillingsrettet samskaping av kunnskap krever klare føringer for inkludering, der det gjøres en eksplisitt innsats for å inkludere perspektivene til undertrykte grupper og minoriteter.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER