Denne artikkelen er produsert og finansiert av Artsdatabanken - les mer.
HageblåbæretVaccinium corymbosum er en fremmed art som i Fremmedartslista 2023 ble vurdert til kategorien «Lav risiko» (LO).(Foto: Green Yoshi / CC BY-SA 4.0)
Mange av plantene du har i hagen er fremmede arter. Gjør det noe?
Det er ikke forbudt å ha fremmede arter i hagen. Men som hageeier omfattes du av kravet til aktsomhet i Forskrift om fremmede organismer.
Det betyr at du har ansvar for å passe på at fremmede planter ikke sprer seg ut av hagen din.
– Forvilling fra hager er den viktigste spredningsveien for fremmede planter til naturen. Mange fremmede arter gjør skade i naturen. De kan for eksempel utkonkurrere arter som hører naturlig til her, sier direktør Bjarte Rambjør Heide i Artsdatabanken.
Japanlykt Alkekengi officinarum er vurdert til «Lav risiko» (LO) fordi den bare har moderat potensial for invasjon og ingen kjent økologisk effekt.(Foto: Hüseyin Cahid Doğan / CC BY-SA 4.0)
Mer enn en kategori
Over 2.300 arter er risikovurdert i Fremmedartslista. Av disse er 1.200 planter. Hele 80 prosent av plantene forviller seg fra hager.
Fremmedartslista inneholder mye variert kunnskap, ikke bare risikokategorien. Her finner du blant annet svar på hvordan hageplantene dine kan påvirke naturmangfoldet.
I tillegg finner du informasjon om hvordan de fremmede artene sprer seg, i hvilke naturtyper de lever og hvor i Norge de er utbredt.
– I Fremmedartslista kan du se hvilke arter vi må være spesielt oppmerksomme på. Vurderingen er mer enn artens risikokategori. Vi oppfordrer derfor til å lese hele vurderingen, sier Heide.
Sommerblomster eller potteplanter som importeres til Norge, er fremmede arter. Men fremmede arter kan også være mindre og mer usynlige arter. De kan følge med som blindpassasjerer. For eksempel parasitter på plantene eller små rundormer i blomsterjorda, forklarer Heide.
Alpeklematis Clematis alpina er vurdert til å utgjøre «Svært høy risiko» (SE).(Foto: Eli Fremstad / CC BY-SA 4.0)
Fremmedartslista er ikke forbudslista
Fremmedartslista er kunnskapsgrunnlag når de som jobber i forvaltningen utarbeider forskrifter og lover om bruken av fremmede arter. Å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning, er listas viktigste formål.
Fremmedartslista utarbeides av Artsdatabanken i tett samarbeid med landets fremste eksperter.
Fremmedartslista sier ingenting om en fremmed art er uønsket eller ikke. Den sier heller ikke om arten er lov å bruke eller ikke. Den informasjonen finner du i Forskrift om fremmede organismer.
Forbudslista som er det folkelige navnet på Vedlegg 1 i forskriften, forteller deg hvilke arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for forskriften, og dermed også forbudslista.
Kaprifol Lonicera caprifolium er i Fremmedartslista vurdert til kategorien «Høy risiko» (HI)(Foto: Enrico Blasutto / CC BY-SA 4.0)
Kjenn igjen en fremmed art
Hvis du finner fremmede arter i naturen, oppfordrer Artsdatabanken til å rapportere dem i tjenesten Artsobservasjoner. Slik bidrar flere til å styrke kunnskapen om fremmede arter.
Er du usikker på hvilken art du har funnet, kan du bruke appen Artsorakel. Artsorakelet kan hjelpe deg å finne ut hvilken art det er. Selv om Artsorakelet ofte gir rett svar, kan det av og til være behov for eksperthjelp for å være helt sikker.
Annonse
Forvilling fra hager er den viktigste spredningsveien for fremmede planter til naturen.(Foto: Artsdatabanken / CC BY-SA 4.0)
Hva kan jeg som hageeier gjøre?
Miljødirektoratet har utarbeidet hagevettreglene. Dette er råd til deg som hageeier om hva du bør og må gjøre for å unngå spredning av hageplanter og hageavfall ut i naturen.
Bruk kommunens avfallssystem for hageavfall, ikke kast det bak garasjen.
Frø, rot, stengler eller andre plantedeler kan slå rot i naturen og skade den. Derfor er det så viktig at hageavfall blir håndtert på riktig måte.
Miljødirektoratet har årlig en hagevettkampanje for å informere om hvordan du som hageeier bør håndtere hageavfallet ditt. Les mer om årets kampanje her.
