Denne artikkelen er produsert og finansiert av Artsdatabanken - les mer.
Sandfirfisle er en av åtte reptilarter som du kan finne i Norge. Arten er stor og kraftig. Hannen kan få grønne tegninger i parringstiden.(Foto: Beate Strøm Johansen / Naturmuseum og botanisk hage / UiA / CC BY-SA 4.0)
Her er de 15 reptilene og amfibiene som lever i norsk natur
På verdensbasis finnes det nesten tjue tusen arter av amfibier og reptiler. Her til lands har vi ikke like mange av disse vekselvarme virveldyrene.
Herptiler er et fellesnavn for amfibier og reptiler, to klasser virveldyr som faktisk ikke er mer i slekt med hverandre enn de er i slekt med mennesker.
Flere av artene i disse to gruppene har imidlertid fellestrekk som gjør at mange av oss har problemer med å skille dem fra hverandre.
I Norge har vi totalt sju arter av amfibier: fire frosker, to salamandere og en padde, og åtte arter av reptiler: tre øgler, tre slanger og to skilpadder.
Nå kan du lese om og se bilder av alle disse 15 artene samt en liten nabo fra Sverige i Arter på nett hos Artsdatabanken.
Slettsnoken er en middels stor slange som du finner i lavlandet på Østlandet og Sørlandet.(Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum / UiO / CC BY-SA 4.0)
Tilpasser seg det kalde været
De fleste arter av amfibier og reptiler liker seg best i varmere strøk.
– Her på de nordligere breddegrader, har vi færre herptiler enn i Sør-Europa. Men de artene som bor her, har tilpasset seg klimaet ved hjelp av ulike smarte strategier, sier Hallvard Elven, forsker ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.
Han har utarbeidet presentasjonen av norske amfibie- og reptilarter for Artsdatabanken sammen med forsker Beate Strøm Johansen ved Naturmuseum og botanisk hage på Universitetet i Agder.
– Slettsnoken for eksempel, beholder eggene inni seg til fosteret er ferdig utviklet, sier Strøm Johansen. På den måten kan hunnen sørge for at fostrene får optimal temperatur ved at hun selv flytter seg til sol eller skygge alt ettersom.
Dette er en tilpasning til kaldt klima som går igjen hos flere av de norske reptilene.
I tillegg er slettsnokene i Norge mer altetende enn sine slektninger i Sør-Europa. Det er en tilpasning til et mye mindre utvalg av byttedyr å meske seg på her oppe i nord, forklarer forskeren.
Føder tidlig i varmt vær
Herptilene er veldig vare på endringer i klima og temperatursvingninger. Når vi har hatt kalde vintre uten snø eller varmere somre, påvirker det disse dyrene.
– De siste vintrene langs Sørlandet har vært preget av barfrost. Og det har gått ut over herptilene, forteller Beate Strøm Johansen. Hun er en av Norges fremste eksperter på slettsnok.
– Slettsnokene ligger i dvale gjennom hele vinteren. De overvintrer i hulrom nede i bakken. Men når det regner istedenfor å snø, og deretter fryser til, fryser dyrene lett i hjel. Det gunstigste er om det er 15 centimeter snø hele vinteren. Da er det større sannsynlighet for at slettsnokene overlever, sier hun.
Varme somre har på den annen side innvirkning på når slettsnoken føder barna sine.
– Er det én grad varmere i sommermånedene enn hva det bruker å være, føder Slettsnoken tre dager tidligere. Sommeren 2018 var for eksempel ekstremt varm. Det førte til at ungene ble født to uker tidligere enn normalt. Dette er gunstig fordi de da får bedre mulighet til å spise seg opp før vinterdvalen. Men blir det barfrost når vinteren kommer, er det dessverre mange som ikke overlever til neste sommer likevel, sier Strøm Johansen.
Annonse
Nei, det er ikke gremlin. Larvene til storsalamander har ekstremt lange tær, et trekk som skiller dem fra larvene til småsalamander.(Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum / UiO / CC BY-SA 4.0)
Forskjellen på amfibier og reptiler
Utseendemessig er hovedforskjellen mellom reptiler og amfibier at de fleste reptilene har skjell og klør, mens amfibier mangler skjell og klør.
Reptilene stammer opprinnelig fra amfibiene. Men reptilene har tilpasset seg livet på land i større grad enn amfibiene.
De voksne amfibiene lever også godt på land, men alltid på fuktige steder. Reptilenes hud er tykkere enn huden til amfibiene.
De voksne amfibiene puster delvis gjennom den tynne huden og delvis ved hjelp av lunger. Reptiler derimot puster kun gjennom lungene. Amfibier parer seg og legger egg i vann, mens dette hos reptilene foregår på land i tørre omgivelser.
– Samtidig har vi flere skilpadder, altså reptiler, som lever i vann, forteller Hallvard Elven.
Bildet er altså ikke entydig. Det er ikke mange som vet at verdens største skilpadde finnes i norske farvann. Havlærskilpadden, som kan veie over 900 kilo, dukker nemlig regelmessig opp langs kysten vår.
Selvforsvar, ikke angrep
Amfibier og reptiler er artsgrupper som av og til vekker sterke følelser hos oss mennesker, som fascinasjon eller frykt.
Men flere av disse artene er faktisk rødlistet fordi de er truet.
– Mange tror at reptiler, som for eksempel slanger, angriper mennesker. Slanger biter imidlertid kun i selvforsvar og knapt nok det. Disse artene liker å sole seg og slappe av på en varm og lun plass, som for eksempel en vei. Det gjør at vi mennesker ofte går på dem. Reptilene er imidlertid veldig konfliktsky og rømmer som regel alltid unna når de hører ukjente lyder eller kjenner vibrasjoner fra fottrinn, forklarer Strøm Johansen.
– Om man treffer et reptil, må man gjerne stoppe opp og beundre eller ta bilde av dyret. Mitt råd er likevel å ta bilde på avstand. Disse artene tåler stress dårlig. De får dårlig immunforsvar og kan faktisk dø av for mye stress, sier Strøm Johansen.
Rumpetroll av buttsnutefrosk. (Video: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum / UiO)
