Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Skatten fra Engeløya veier til sammen 1.040 gram og er det nest største sølvfunnet som er gjort i Nord-Norge.(Foto: Anna Buduson / Norges arktiske universitetsmuseum)
Nå kan du se vikingskatten fra Engeløya. Men utstillingen varer bare i én dag
Sølvskatten fra Engeløya vil bli tilgjengelig for publikum for første gang under arrangementet Mørketidsnatt i Tromsø den 27. november.
I 2023 fant Håvard Børvik tre armringer av sølv på Engeløya i nordlandskommunen Steigen. Den ivrige metalldetektoristen gjorde som han skulle og varslet straks fylkeskommunen om funnet.
Kort tid etter ble funnstedet undersøkt av fagfolk fra Norges arktiske universitetsmuseum og Nordland fylkeskommune.
De kunne raskt slå fast at det skjulte seg flere gjenstander av sølv i grunnen.
Det startet som et mindre funn. Deretter utviklet det seg til en av de mest betydningsfulle oppdagelsene i regionen på mange år.
Videre undersøkelser avdekket til sammen 15 gjenstander i sølv: 14 armringer og en halsring.
Skatten veier til sammen 1.040 gram og er det nest største sølvfunnet som er gjort i Nord-Norge.
For ytterligere å sette funnet i perspektiv er det på landsbasis bare fire skattefunn datert til 900-tallet som overgår dette i total sølvvekt på gjenstandene.
Her ble funnet gjort på Engeløya.(Foto: Anja Roth Niemi / Norges arktiske universitetsmuseum)
Armringene er svært godt bevart. De dateres til cirka 880–930 e.Kr.
Ringene representerer en spennende blanding av kulturer. De viser en sterk innflytelse fra områder på de britiske øyer som var preget av vikingenes tilstedeværelse.
De er i en stil kjent som hiberno-skandinavisk. Det er en stil som oppsto som følge av møtet mellom skandinaviske vikinger og lokalbefolkningen i Irland, Skottland og Nord-England.
Ingen helt like halsringer
Jørn Erik Henriksen er forsker mens Anja Roth Niemi er fagleder forvaltningsarkeologi ved Universitetsmuseet.
De forklarer at selv om armringene er datert til vikingtiden, er det foreløpig ikke kjent noen helt like halsringer fra den samme perioden.
– Halsringen er litt problematisk siden eksakt maken så langt ikke er kjent. Armringene er ganske presist datert til cirka 880–930 e.Kr., men halsringen avviker ikke vesentlig fra lignende ringer produsert i Skandinavia i samme tidsrom, sier Henriksen.
Mest sannsynlig ble skatten på Engeløya lagt ned en gang sent på 800-tallet eller i løpet av 900-tallets første halvdel.
Sølv som portabelt betalingsmiddel
Annonse
Armringene har trolig vært brukt som portabelt betalingsmiddel. Det var en praksis som var utbredt i vikingtiden. Sølv ble ofte oppkuttet og brukt som et standardisert betalingsmiddel i handel.
Funn av ringer maken til de i skatten fra Engeløya er svært ofte funnet i form av små, oppklipte fragmenter. Det viser at de var ment til å brukes som betalingssølv.
I dette tilfellet er imidlertid alle armringene hele. Det gir funnet en ekstra dimensjon.
Det er mulig at eieren av sølvet hadde planer om å bruke det i fremtidig handel. Enten ved å klippe det opp etter vekt eller selge smykkene som de var.
Her dukker resten av sølvskatten opp av bakken på Engeløya. Sølvet har sannsynligvis ligget i en slags beholder, muligens av bark.(Foto: Anja Roth Niemi / Norges arktiske universitetsmuseum)
Armringene har uansett vært verdt sin vekt i sølv:
– Det ville vært nok sølv til mange hundre transaksjoner, sier Henriksen.
Hvorfor eieren aldri kom tilbake for å hente sølvet, forblir et mysterium. Slike skjulte depoter kan ha vært en form for verdibeskyttelse under urolige tider.
Hva gjør du om du er den heldige?
Et slikt enestående funn er selvfølgelig den store drømmen for mange som har metallsøking som hobby.
Men hva gjør du om du er den heldige?
– De fleste som driver med metalldetektor på hobbybasis, har satt seg godt inn i regelverket. Dette er ofte folk som er genuint interessert i tematikken og forhistorien – og vet at de er med på å redde kulturarven, som i dette tilfellet fra Steigen, påpeker Henriksen.
Det er stort sett på pløyemark som det er aksept for å gå med metallsøker.
Der kan det ligge gjenstander som har vært pløyd opp i området. Gjerne gjennom mange hundre år. De ligger dermed ikke lenger i den opprinnelige konteksten.
Betydelig kilde til kunnskap
– De løse funnene fra pløyemark er en betydelig kilde til kunnskap. Regelverket og retningslinjene satt fra Riksantikvaren og fylkene, er tydelige på at funnene skal meldes, sier Niemi.
Arkeologene fra universitetsmuseet understreker at det er viktig at man er varsom når man begynner å grave. Finneren må være sikker på at hen ikke går ned i en uforstyrret kontekst. Det kan for eksempel være en grav som ligger under pløyelaget.
De fraråder samtidig metallsøking i utmark.
I snitt mottar universitetsmuseet cirka 100 funn i året fra det som i hovedsak er hobbybruk av metallsøker.(Foto: Anna Buduson / Norges arktiske universitetsmuseum)
– I utmark kan man jo komme over ting som vi ikke kjenner til, der det hele ligger godt bevart. Enhver graving i sånne typer kontekster vil jo forstyrre kildeverdien. I tillegg er vi selvsagt veldig klare på at det å søke i fredede kulturminner er ulovlig, sier Niemi.
100 funn i året fra metallsøkermiljøet
Metallsøkermiljøet bidrar med store mengder gjenstander til universitetsmuseet, ifølge faglederen:
– Selv om dette tar av kapasiteten vår, så må vi understreke at det er viktige funn, sier hun.
Niemi forteller at de kan fortelle mye om vår kulturhistorie. Funnene kan også være et korrektiv til det vi på fagfeltet kjenner til fra før. For eksempel gjennom større utgravninger av graver.
– Vi skjønner at det bildet som gravfunnene har gitt oss, kanskje ikke alltid har så mye å gjøre med det som faktisk sirkulerte.
Annonse
Sølvskatten fra Engeløya vil bli tilgjengelig for publikum for første gang under arrangementet Mørketidsnatt i Tromsø den 27. november. Utstillingen vil vare bare én dag. Det er dermed en unik sjanse til å se armringene og halssmykket.
Utstillingen markerer også starten på videre analyser av funnet, inkludert undersøkelse av stempelavtrykk på armringene for å avgjøre om de stammer fra samme verksted.
