Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og teknologiselskapet AutoAgri lanserer nå en revolusjonerende selvkjørende georadar for arkeologiske undersøkelser.
Teknologien lover økt effektivitet, klimavennlige løsninger og nøyaktig kartlegging av hittil uoppdagede kulturminner.
Samler inn data helt av selv
Den nye georadaren som nå testes ut, virker svært lovende. Det autonome systemet utfører datainnsamlingen alene og uten fører. I stedet for å sitte mange timer i traktor først og tolke dataene etterpå kan arkeologen nå jobbe fortløpende.
– Automatisk overføring av data til PC gjør at vi kan starte behandling og tolkning av dataene allerede i felt, sier Knut Paasche, leder for avdeling digital arkeologi ved NIKU.
Det nye georadarsystemet leverer betydelig høyere oppløsning og et klarere signal enn det utstyret som har blitt brukt frem til nå. Dette gjør at resultatene blir tydeligere og mer nøyaktige. Det igjen vil gi bedre arkeologifaglige resultater.
Alle hjulene på maskinen kan rotere rundt på stedet. Det gir den en kort svingradius.
Utstyret er spesielt godt egnet til registrering av arkeologiske spor eller såkalte automatisk fredete kulturminner som skjuler seg under dyrket mark.
Spesielt ved arkeologiske registeringer i forkant av større infrastrukturprosjekter som veg og jernbane kan dette effektivisere arbeidet. Bruk av motoriserte, nå også autonome, georadarsystemer vil være et godt supplement til dagens arkeologiske metoder for registrering.
Første i sitt slag
Systemet kombinerer et selvstyrt kjøretøy med et oppdatert georadarsystem.
Målet er å integrere disse to komponentene mekanisk, elektronisk og gjennom bruk av spesialutviklet programvare fra NIKU og AutoAgri.
– Dette er et flott eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid kan frembringe innovativ teknologi som tjener samfunnet ved å bevare vår felles kulturarv, sier Erich Nau.
Han er NIKUs prosjektleder for utviklingen av det nye systemet.
Erich Nau leder prosjektet med å utvikle det nye georadarsystemet.(Foto: NIKU)
Roboten testes på steder langs Trondheimsfjorden
En prototype av systemet ble ferdigstilt i 2021, og nå er det fullt utviklede systemet i bruk.
Den første operasjonen med den selvkjørende georadaren finner sted på gårdene Auran og Vinnan i Stjørdal kommune. Det er i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og arkeologer fra Trøndelag fylkeskommune.
På Vinnan i Stjørdal gjorde arkeologene fantastiske funn med førerstyrt georadar i fjor. Nå kjører georadaren videre på egenhånd, på jakt etter flere skjulte kulturminner.(Foto: Manuel Gabler / NIKU)
Undersøkelsen inngår i forskningsprosjektet Bønder på land, vikinger på havet. Det har som mål å utforske yngre jernalder og vikingtiden for å forstå Norges historie bedre.
Annonse
Det kan gi ny kunnskap om prosesser knyttet til statsdannelsen, religionsskiftet og rikssamlingen i tiden som leder opp mot slaget på Stiklestad i år 1030.
Med utgangspunkt i arkeologiske funn på Nordmøre og i Trøndelag ønsker arkeologene å gjøre nyere studier av yngre jernalder og vikingtid inn mot jubileet i 1030.
Leter etter mer
Allerede i fjor fant NIKU nye og særdeles spennende funn med georadar på gården Vinne i Verdal. Nå vil arkeologene se hva mer som kan skjule seg under jorda på gårdene Auran og Vinnan i Stjørdal.
De håper funnene kan bidra til å kaste lys over statsdannelsen, rikssamlingen og religionsskiftet i Norge for tusen år siden
– Det er gjort mange fantastiske løsfunn med blant annet metalldetektor her tidligere, sier Paasche.
Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi, gleder seg over den teknologiske nyvinningen.(Foto: NIKU)
– Slike funn er ofte et tegn på at det kan ligge strukturer under matjorda. Kanskje vil det nye kjøretøyet påvise flere overpløyde graver, en handelsplass eller andre spor fra vikingtid?
Se den selvkjørende georadaren på Vinnan i Stjørdal.
Klimavennlig teknologiutvikling
Kulturminnevernet er en viktig del av det samlede natur- og miljøvernet. Roboten er helelektrisk og bidrar derfor til mindre klimautslipp og støy.
Tidligere har disse traktorene vært dieseldrevne.
– Klimavennlige løsninger som forurenser mindre, samtidig som de er med på å verne om skjulte kulturminner under bakken, må nærmest betegnes som en «kinderegg» i denne sammenheng, sier Paasche.
AutoAgri er et trøndersk teknologiselskap. De utvikler og produserer selvkjørende elektrisk redskap for landbruk, park og anlegg. Den nyutviklede georadarroboten er den første i sitt slag og representerer en betydelig teknologisk utvikling innen arkeologiske undersøkelser.
Teknologiselskapet Guideline Geo/MALÅ i Nord Sverige er leverandør av georadar-teknologien.
NIKU er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner. NIKU jobber med utvikling og bruk av høyteknologiske løsninger i forbindelse med arkeologiske kartlegging.
