Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Kjøretøy med georadar-system foran Jellhaugen, trolig Nordens nest største gravhaug. Den ligger på gården Gjellestad i Halden kommune.
Kjøretøy med georadar-system foran Jellhaugen, trolig Nordens nest største gravhaug. Den ligger på gården Gjellestad i Halden kommune.

Gjellestadhaugen tilhørte jernalderens elite

Byggingen av skipshaugen på Gjellestad var nøye planlagt og utført. Det viser ferske geoarkeologiske og geofysiske analyser.

Publisert

Forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Universitetet i Oslo har fått analysert fem jordprøver fra gravhaugen. Disse ble tatt i forbindelse med Kulturhistorisk museums utgravninger høsten 2019.

Én av prøvene ble tatt i selve skipsgraven, i det laget som ligger inne i skipet. Resten ble tatt fra levningene etter gravhaugen som har omsluttet skipet.

Målet med analysene var å se om disse kunne fortelle noe om det som er synlig i datasettene som forskerne fikk etter undersøkelser med georadar i 2018. En georadar sender elektromagnetiske bølger ned i grunnen, slik at forskere kan se hvilke strukturer som finnes under bakken. Kunne disse datasettene fortelle mer om hvordan haugen var konstruert?

Analysene viser at konstruksjonen og bruken av haugen er nøye planlagt og utført. Ifølge forsker og arkeolog i NIKU, Lars Gustavsen er det er altså ikke så enkelt at man bare har plassert skipet med den avdøde på land og deretter spadd jord over.

– Her har en med omhu klargjort området der gravhaugen skulle ligge ved å fjerne matjorda på stedet, slik at den urørte undergrunnen har blitt eksponert. Det er denne undergrunnen vi ser i dataene fra georadar, som en svart flate rundt selve skipsgraven.

Han fortsetter.

– Våre analyser viser at dette er jord som er dannet på stedet, og den karakteristiske signaturen i datasettene må derfor komme av at selve haugen som har dekket graven har endret jordas fysiske egenskaper – sannsynligvis ved at jorda har blitt komprimert av den tunge haugkappen.

Spor av ritualer

Etter at skipet, den avdøde og gravgods var på plass, ble det ifølge forskerne sannsynligvis utført rituelle handlinger før haugen ble lukket.

– I området utenfor skipet ser vi nemlig strukturer som vi tolker som steinfylte groper og stolpehull. Det er det vanskelig å tolke disse strukturene som rent funksjonelle, sier Gustavsen.

– Men ettersom vi er kjent med slike handlinger i forbindelse med andre skipsgraver, både fra utgravninger og skriftlige kilder, er det derfor veldig fristende å sette strukturene i sammenheng med slike ritualer, fortsetter han.

Jordprøvene ble tatt i haugkonstruksjonen, i antatt undergrunn og i skipsgrøfta.
Jordprøvene ble tatt i haugkonstruksjonen, i antatt undergrunn og i skipsgrøfta.

Jord som historieforteller

Forskerne har gjennomført jordanalysene med relativt enkle og velkjente naturvitenskapelige verktøy.

De engasjerte en geoarkeolog som er ekspert på jordanalyser. Ved siden av visuelle observasjoner i felt, har hun foretatt en såkalt glødetapsanalyse. Her blir en jordprøve varmet opp til 450 grader, slik at det organiske materialet forsvinner.

– Ved å veie prøven før og etter oppvarming, kan en derfor beregne hvor mye organisk materiale prøven opprinnelig inneholdt, forklarer Lars Gustavsen.

Forskerne har også brukt såkalt laserdiffraksjon for å analysere størrelsen på partikler og forholdene mellom disse kornene av grus, sand og andre fragmenter i jorda. Denne metoden gjør det mulig å lære mer om jordsmonnets egenskaper og å si noe om hvordan og hvor det har blitt til.

– Alt i alt gjør dette oss i stand til å tolke lagene vi har sett inne i gravhaugen, og vi kan si noe om hvordan disse har blitt til og hvordan de har blitt påvirket av biologiske prosesser, fysiske og kjemiske prosesser og menneskelig aktivitet, sier Gustavsen.

Torven i Gjellestadhaugen kom utenfra

Analysene viser at selve haugkappen besto av torv, som er vanlig i store gravhauger. Det ble eksempelvis også påvist torv i Jellhaugen, når denne ble undersøkt på slutten av 1960-tallet.

– Det som er spesielt er at vi kan bevise at torva i Gjellestadhaugen ikke kan ha vært dannet på stedet, men at den må ha vært bragt inn.

Alt tyder på at selve byggingen av haugen må ha vært både tids- og ressurskrevende.

– I og med at tilsvarende kompleksitet er observert i de kjente skipsgravene og i mange av storhaugene som er undersøkt, kan vi slutte at reglene for hvordan disse haugene skulle konstrueres var kjente og viktige for de samfunnene som gravla sine på denne måten, sier Gustavsen.

Forenklet tolkningskart over skipshaugen på Gjellestad.
Forenklet tolkningskart over skipshaugen på Gjellestad.

Håper på flere svar

En ting forskerne ikke har fått svar på er hvorvidt Gjellestadskipet er lagt ned i en allerede eksisterende gravhaug. De lurer også på om haugen var et nybygg innenfor et eksisterende, eldre gravfelt, eller om hele gravfeltet ble anlagt innenfor noen få generasjoner.

Dette vil en bare kunne fastslå ved hjelp av videre undersøkelser av gravfeltet.

– Dersom haugen er lagt til som et nybygg i et eksisterende gravfelt, kan vi kanskje tenke oss en situasjon der en familie i det øverste sosiale sjiktet ønsker å knytte seg opp mot en allerede eksisterende maktstruktur, for på denne måten å konsolidere sin egen posisjon i det sosiale og politiske landskapet, sier Gustavsen.

Det samme gjelder dersom skipet lagt ned i en allerede eksisterende haug, men da vil man kanskje heller tolke dette som at familiens status er markert med en aggressiv handling mener forskerne.

– Uansett kan vi fastslå at Gjellestadhaugen, og det komplekset som den inngår i, tilhører jernalderens elite, fortsetter han.

– Det blir spennende å se hva resultatene blir fra museets undersøkelser, og vi håper at vi etter hvert vil kunne gjøre flere georadarundersøkelser i nærområdet slik at vi kan sette Gjellestadkomplekset inn i en større landskapskontekst, sier Lars Gustavsen.

Referanse:

Lars Gustavsen mfl: Geofysiske og geoarkeologiske analyser av skipshaugen på Gjellestad. NIKU Oppdragsrapport 61/2020. DOI: 10.13140/RG.2.2.24253.28640/1