Det har lenge vært en allment akseptert oppfatning at den opprinnelige kongeborgen på Akersneset ble oppført omkring 1299 av kong Håkon V Magnusson (1270–1319).

Arkitekt Holger Sinding-Larsen utførte imellom 1905 og 1922 grundige undersøkelser og restaureringsarbeider på Akershus slott. På bakgrunn av disse arbeidene identifiserte han murverk og bygninger som han mente måtte stamme fra Håkon Vs kongeborg.

Arkitektens rekonstruksjoner står fortsatt i dag som den etablerte sannheten om det eldste anlegget. Nå kan forskere fra NIKU endre på dette.

Fant ukjent mur

I februar 2020 gjennomførte nemlig NIKU en arkeologisk overvåkning ved etablering av en løfteplattform i inngangshallen til Slottskirken.

Under et moderne inngangsparti ble det funnet en teglsteinsmur som også delvis ble avdekket i 1936.

Muren hadde en annen orientering enn omkringliggende fløyer.

Den lå dessuten lenger inne i borggården enn dagens bygninger, og den var bygget med middelaldersk teglstein.

– Muren og dens plassering er ikke å finne i Sinding-Larsens rekonstruksjoner og er vanskelig å plassere sammen med fløyene i hans modell. De har forskjellig beliggenhet, orientering, fundamentering og dessuten ingen påvist konstruksjonsmessig sammenheng, forteller Regin Meyer. 

Han er NIKUs bygningsarkeolog og ekspert på steinarbeid fra middelalderen.

Oppdagelsen førte til nytt forskningsprosjekt

Muren ble datert til år 1261 +/- 60 år. Det betyr at den ble bygget i tidsspennet 1201–1321. 

Dateringen dekker Håkon Vs regjeringstid både som hertug (1284–1299) og konge (1299–1319), men også Magnus Lagabøtes tid som konge (1263–1280).

Dateringene stiller spørsmål ved den etablerte kunnskapen omkring den eldste kongeborgen.

Meyer har sammen med kollegaene Mick Derrick og Lars Jacob Hvinden-Haug satt i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med Tom Andersen, konservator ved Akershus slott og festning, og med Forsvarsbygg. 

Målet er å finne ut mer om slottets utvikling og tidligste bygningshistorie.

Nylig har de tatt ut en rekke dateringsprøver fra ulike deler av slottet. Slik vil de nøste opp i hvilke vegger som ble bygget først og hvilke som kom til senere i byggeforløpet.

Hvordan daterer man murstein?

Men en murstein har aldri vært levende. Den er ikke organisk. Den kan dermed ikke dateres på vanlig måte, med karbondatering eller ved å telle treringer.

Hva slags metode bruker forskerne da?

For å datere murstein tar forskerne i bruk en metode som heter OSL (Optically stimulated luminescence dating).

– Dette er en mer nøyaktig dateringsmetode enn den tidligere brukte Thermoluminescence-metoden, sier Derrick, arkeolog og forsker ved NIKU.

OSL-metoden kan brukes for å datere ulike typer sedimenter, deriblant leire.

Når leire eksponeres for varme i ovn, akkumuleres det energi i kvartskrystallene i mursteinen. OSL-analyse stimulerer elektronene i teglstein til å frigjøre denne energien som deretter måles.

Mengden energi som frigjøres, vil gi en indikator om når teglsteinen ble produsert.

Nybrottsarbeid

Dette er nybrottsarbeid. Ingen i Norge, og ikke så mange i verden, har tidligere kartlagt byggesekvensene i et helt borganlegg.

– Prøvene må tas midt i teglsteinen. Dette er viktig fordi vi må være sikkert at prøven ikke har vært eksponert for lys eller varme i senere tid. Dette kan påvirke resultatene, sier Derrick.

– For å få mest mulig nøyaktige dateringer og for å unngå problemer ved gjenbruk og reparasjon, tar vi ut minst tre prøver fra hver mur.

Teglsteinene blir plassert tilbake etter prøvetakingen. Inngrepene vil ikke være synlige.

– Med bruk av OSL-analyse har vi mulighet til å datere muren uavhengig av arkitektonisk tolkning.

– Dette kan gi oss en bedre forståelse av slottets utvikling over tid, og kanskje får vi dateringer som kan utfordre de aksepterte teoriene om når slottet ble bygget, sier Derrick.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

• 

  Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

• 

  Arkeologer fant dyrefigur fra vikingtid på Island

• 

  Snart kan du gå i Oslos paradegate fra middelalderen – på et annet sted enn der man først trodde

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER