Akershus festning ble påbegynt en gang etter år 1287. Festningen har blitt bygget om og endret en rekke ganger.

Det er få synlige spor igjen etter den første borgen som ble bygget.

– Vi vet en del om den første borgen, men restene av mur vi nå har funnet, utfordrer den kunnskapen. Kanskje er dette del av en bygning eller en kjeller vi ikke kjenner fra før, sier arkeolog Egil Lindhart Bauer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

De siste 700 år med endringer på Akershus festning er relativt godt dokumentert, men forskere og arkeologer har fortsatt med ubesvarte spørsmål.

Muren passer ikke inn

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen ansvar for restaurering. Han gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene. Fortsatt er dette arbeidet grunnlaget for det vi i dag vet om festningens første år.

Det er bare et problem:

Muren som nå har dukket opp, passer ikke med Sinding-Larsens registreringer, til tross for at muren sannsynligvis er fra borgens første år.

– Akkurat nå er dette et lite mysterium. Vi vet ikke helt hvor vi skal plassere muren i borgens historie. Men vi vet at den må være tidlig, sier Bauer.

Forsvarsbygg er byggherre for arbeidene som pågår nå på festningen. Det skal komme en ny løfteplattform og inngangen til Slottskirken blir utvidet. Bauer og kollegene hans følger arbeidet, for å dokumentere arkeologi. Og de vil bevare muren.

Fant deler av samme mur i 1936

Arkeologer skal ikke bare tolke det de finner i bakken, men også hva tidligere arkeologer har funnet og tenkt.

I 1936 avdekket arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer rester av mur omtrent på samme sted ved Blåtårnet som NIKUs arkeologer nå arbeider. Det ble også funnet murrester øst for det som heter Skriverstuefløyen.

– Fischer tolker de sistnevnte som rester av et hvelv av tegl. Det er ikke krystallklart hva han baserer dette på, men jeg aner rester av et hvelv på det ene fotoet hans, sier Regin Meyer som er bygningsarkeolog og ekspert på steinarbeid fra middelalderen.

Han får støtte av Tom Andersen som er historiker og formidler ved Akershus festning. Han er én av dem som kjenner dette anlegget best.

– Ut fra Fischers beskrivelse så virker det altså å ha gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen, og på denne har det vært et hvelv over et rom lenger vest, sier Andersen.

Fant dolk i muren

Den nyoppdagede muren kan være en fortsettelse av muren som ble funnet i 1936.

Andersen forteller at teglmurene ligger nær den opprinnelige inngangspassasjen til Akershus, kalt Mørkegangen. Derfor kan murene henge sammen med denne.

Arkeologene fant også bladet fra en dolk ved muren.

Ved første øyekast så det ut som en spydspiss, men en røntgenundersøkelse avslørte at bladet var enegget. Nå tror arkeologene at det er restene av en balledolk fra 1300 og 1500-tallet.

Bygd av Håkon 5. Magnusson?

Murrestene dokumenteres nå av Regin Meyer fra NIKU.

– Forhåpentligvis kan vi klare å finne ut mer om murens funksjon og hva den var del av, sier Meyer.

En hypotese Meyer og kollegaene jobber med er at dette faktisk er spor etter den aller tidligste borgen på stedet.

– Vi har kilder som sier at Håkon 5. Magnusson begynte å bygge borgen før han ble konge, men at han fullførte den først når han overtok tronen. Kan dette være deler av en hertugborg, altså en del av borgen før Håkon ble konge? spør Meyer.

Nå skal teglsteinen fra muren analyseres for å finne ut hvor lenge det er siden leira ble brent til teglstein.

– Kanskje vi også kan finne ut om leira stammer fra Oslo-området og at teglsteinene er produsert i Oslo, sier Egil Lindhart Bauer.

Middelaldersk teglstein

Fra midten av 1200-tallet ble det startet med teglbrenning og produksjon av teglstein i Oslo.

Steinen ble ofte kalt munkestein og var betydelig større en teglstein fra 1600-tallet og frem til moderne tid.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning?

Skjeletter avslører matvanene til middelalderens osloborgere

Arkeologisk funn fra middelalder-Oslo: Vanlige folk bygde også hus i stein

Dette var møtestedet til eliten i vikingtiden