En undersøkelse fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at 24 prosent av norske bedrifter allerede bruker KI på jobben. 

På skolebenken er teknologien enda mer utbredt. I årets Studiebarometer svarte 61 prosent av 29.000 studenter at de har brukt KI i studiene sine.

Vil effektivisere rutinearbeid

Prodekan Kristin Arnesen ved School of Communication, Leadership and Marketing på Høyskolen Kristiania fastslår at dette bare er begynnelsen. Hun sier at KI vil føre til svært store endringer innen de aller fleste yrker.

– En vesentlig del av enhver jobb innebærer rutinearbeid. Og i svært mange yrker vil dette arbeidet i stor grad kunne løses med hjelp av KI. Det gjelder særlig innen HR, markedsføring og kommunikasjon. Der har alle store muligheter for å effektivisere arbeidet med KI.

Prodekan Knut-Eric Joslin ved School of Economics, Innovation and Technology på Kristiania er enig. Han fremhever at det som skiller KI fra tidligere teknologier, er at den kan holde seg selv oppdatert. 

Dette skaper særlig muligheter innen alle tjenester der løpende data må kontrolleres.

– Selv er jeg samfunnsøkonom. Hvis jeg ønsker å spå etterspørsel på et felt, så er KI svært nyttig til å samle data og lage avanserte analyser. Mange bedrifter sitter fortsatt og gjør utregninger i gamle Excel-ark. Sammenlignet med det blir mulighetene med KI enorme.

Fra røntgen til reklameplakater

Særlig helsesektoren har tatt teknologien imot med åpne armer. Prodekan Hilde Skjerve ved School of Health Sciences på Kristiania forteller om hvordan den allerede brukes i arbeidslivet. 

– Innen helsefag er KI allerede godt etablert som verktøy. Et eksempel er sykehusene i Vestre Viken. De bruker KI i røntgenanalyse ved spørsmål om bruddskader, sier hun. 

Når bildet er tatt, sendes det opp til en sky der KI-applikasjonen ligger. Bildet analyseres og svar sendes tilbake om det er et brudd eller ikke. 

– Og det fantastiske er at etter bare tre måneders bruk av KI, sparte det inn hele 79 dager med ventetid for pasientene, forteller prodekanen. 

Også innen kunstfagene har KI blitt et etablert verktøy. 

Dekan Jørn Mortensen ved School of Arts, Design and Media på Kristiania fastslår at alle områder som er omfattet av automatisering i dag, vil kunne bli ytterligere automatisert med KI.

– Vi opplever allerede i dag at KI benyttes til å skape lyd eller bilder som er del av en vare- og konsumlogikk. Et eksempel er plakater man kjøper på IKEA. Eller loungemusikken i offentlige rom. Den skal først og fremst fungere som behagelige lydspor i hverdagslivet – uten at dette nødvendigvis anses som høyverdig kunst. 

Inngangsportalen til mange yrker kan forsvinne

Selv om KI allerede har tatt over flere arbeidsoppgaver, understreker Joslin at vi likevel er tidlig i utviklingen. Teknologien vil få en mye større rolle på sikt. 

– Jeg tror vi vil oppleve at KI vil bygges inn i alle teknologiske løsninger, både nettsider, apper og businessverktøy. Etter hvert vil vi få et mellomlag mellom brukeren og den tekniske løsningen. Det gir muligheter til å finjustere verktøyene. 

Ifølge spådommer fra analyseselskapet Servion Global Solutions (SGS) vil 95 prosent av all kundebehandling være drevet av KI innen 2035. Og analytikerne der påstår at forbrukere etter hvert vil foretrekke å snakke med KI fremfor mennesker. 

Kristin Arnesen uttrykker bekymring for hvordan denne utviklingen vil påvirke yrkene vi utdanner studenter til. Hun tror det kan få særskilt store konsekvenser for nyutdannede. 

– Jeg snakket nylig med en person som fortalte at deres firma tidligere hadde ansatt junior-jurister som gjorde de første analysene. Deretter gikk de videre med funnene til seniorer som kvalitetssikret arbeidet. Men nå kan de isteden bruke KI til disse junior-oppgavene. Det betyr at inngangsportalen til mange yrker forsvinner. Det kan dermed bli vanskeligere å få en fot innafor. 

Arbeidsoppgavene KI aldri vil ta over

Samtidig som KI er på god vei til å erobre verden, er det derimot ikke slik at fremtiden nødvendigvis styres av roboter. 

Det finnes en rekke felt og bruksoppgaver som prodekanene mener at KI aldri vil kunne ta over.

Hilde Skjerve vil ikke fornekte verdien av KI innen helsefeltet. Hun understreker likevel at KI aldri vil kunne erstatte den relasjonen en helsearbeider har med en pasient. 

– En flink helsearbeider som har det mellommenneskelige på plass, oppnår en troverdighet og pålitelighet som får pasienten til å slappe av og åpne seg. Da kan de finne ut av underliggende problemer. Det ville du aldri fått til ved å bare plotte problemene inn i en datamaskin. 

Jørn Mortensen er enig. Han fremhever at det også er felt innen kunstverden hvor KI aldri vil kunne erstatte mennesker.  

– Den mest grensesprengende, kontemporære kunsten – den som produserer sublime opplevelser fra en scene, i et galleri eller i møtet med litteratur – den vil aldri være truet. Dette utgjør kanskje en liten andel av kunsten, men jeg er overhodet ikke redd på kunstens vegne. Kunsten vil overleve uansett. Det har den bevist i mange hundre år.

Vil skape muligheter

Knut-Eric Joslin presiserer at teknologien ikke er moden ennå. Foreløpig har vi ikke klart å utnytte mulighetene til fulle.

– Vi er fortsatt i en periode av utviklingen som jeg kaller «Garbage in = Garbage out». For selv om KI-verktøy har tilgang til enorme mengder data, betyr ikke det nødvendigvis at denne dataen er nyttig. Og selv om KI stadig blir smartere og har en viss evne til å forstå og kjenne igjen data av dårlig kvalitet, har den fortsatt en lang vei å gå.  

Kristin Arnesen legger også vekt på at selv om KI vil skape utfordringer for visse yrkesgrupper, vil enhver ny teknologi også skape nye muligheter. 

– KI vil også føre til at det oppstår nye jobber og stillingsbeskrivelser. Dette er et verktøy som gjør at vi blir mer effektive i det vi gjør. Og da er jo spørsmålet: hvordan tar vi ut denne effektiviseringsgevinsten? Hva skal vi gjøre med all tiden? Kanskje vi får gjort mye mer? 

KI-kompetanse kan bli et fortrinn i arbeidslivet

I NHOs Kompetansebarometer 2023 melder 36 prosent av NHO sine medlemsbedrifter om økt behov for IKT-kompetanse. Undersøkelsen peker spesielt på KI som et område der gapet mellom nåværende kompetanse og fremtidens behov er størst. 

Dette betyr at det å ha KI-kompetanse også kan bli et fortrinn på jobbmarkedet.  

Men siden utviklingen går så fort, kan det også være vanskelig å henge med. Det er utfordrende å vite hvilken type kompetanse som vil være mest verdifull for dagens studenter. 

– Spørsmålet er om det er teknologisk kompetanse vi trenger eller om det er brukskompetanse. Innenfor kommunikasjon, lederskap og marketing er det kanskje det siste. Og da gjelder det å kunne forstå systemene, sier Kristin Arnesen.  

Hun sier at vi derfor må lære oss å se på KI som et verktøy, som alle kommer til å bruke i jobben sin i framtiden. 

Noha El-Ganainy har ansvar for Kristianias bachelor- og masterprogram i KI. Hun forklarer at studentene ikke blir skolert for spesielt definerte jobber eller stillinger. De oppfordres heller til å se på alle utfordringer som en mulighet til å bruke KI. 

Må trene på kommunikasjon og teamarbeid

– Vi forbereder våre studenter på et arbeidsmarked i konstant forandring, som trenger KI i alle aspekter. En stor del av det er å lære dem å jobbe i tverrfaglige team. Vi vet at de kommer til å måtte samarbeide med fagfolk fra andre felt.

Derfor har utdanningen også et sterkt fokus på såkalte «soft skills», som kommunikasjon og teamarbeid.

– Studentene må kunne sette seg ned med noen med en annen bakgrunn og prøve å løse problemene deres. De vil ha rikelig med informasjon tilgjengelig, og de må vite hvordan de kan filtrere ut hva som er viktig. De må også klare å kommunisere dette til en mulig klient.

Joslin understreker verdien av å opparbeide seg en forståelse av hvordan KI fungerer for å fullt ut kunne dra nytte av det.

– Det er viktig at studentene forstår at det er de som kan fagene sine best, som også er de som er flinkest til å bruke disse verktøyene mest effektivt. Alle må bygge opp kunnskap om KI for å kunne bruke det på en effektiv måte. For du utkonkurreres ikke av kunstig intelligens i seg selv. Du utkonkurreres av noen som kan bruke kunstig intelligens bedre enn deg, sier Knut-Eric Joslin.

Referanser:

Spørreundersøkelsen Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer. Samfunnsøkonomisk analyse, 2023. Presentasjon PDF 

Shashi Nirale: What Makes Emerging Technologies The Future Of Customer Experience? Blogginnlegg fra 2018.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Improvisasjon er ikke så tilfeldig som mange tror

• 

  Offentlige anskaffelser for ufattelige 743 milliarder kroner: – Svært mange av valgene tas på intuisjon og magefølelse

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER