Kilometer etter kilometer med skog. Koier. Menn
i verneklær med motorsag, nistepakke og termos. Eller høyteknologiske
og fullautomatiserte maskiner, 3D-datamodeller og fulldigitaliserte
produksjonslinjer.
– Det språket vi bruker når vi snakker om industrien, påvirker mulighetene for regional utvikling, sier Trond Nilsen. Han er professor i regional utvikling og innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.
Samme med kollegaer har han publisert en ny vitenskapelig artikkel i Journal of Rural Studies. I den ser forskerne på to vidt forskjellige fortellinger som
finnes rundt trelastindustrien i Innlandet.
Nilsen er med på forskningsprosjektet REDINN. Det tar for seg regional utvikling utenfor storbyregioner. I Innlandet handler det om næringsutvikling og fornyelse. Omdømmet til trelastindustrien kan bidra
til å styrke regional utvikling – eller bidra til å svekke den.
– Språket er med å forme holdningene vi har til industrien, sier professor Trond Nilsen ved Høgskolen i Innlandet.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Fortellingen om lav kompetanse
De to ulike fortellingene om industrien kom tydelig frem gjennom dokumentstudier, tolv dybdeintervjuer og observasjoner i en workshop med ansatte i trebransjene.
Forskerne kaller den ene fortellingen «narrativet om lav kompetanse,
ingen endring og nedadgående utvikling». Informantene forteller om en
tradisjonell, mannsdominert bransje med en lavt utdannet arbeidsstokk med høy
gjennomsnittsalder.
En mann som blir intervjuet, mener at myndighetene opprettholder bildet: «Det er viktigere
[for regjeringen] å støtte alternative og eksperimentelle tiltak innen
høyteknologi enn å støtte industrien som produserer materialer som reduserer
vårt økologiske fotavtrykk».
– En slik fortelling hindrer skogsregionen
Innlandet i innovasjon og utvikling. Den fremhever hindringer og barrierer. Dermed bidrar den til negativt omdømme, utdyper Nilsen.
Omdømmet påvirker også rekrutteringen. Yrker som henger sammen med skogen, blir ikke sett på som en karrieremulighet. Av 12.000
videregående-elever i Innlandet velger bare 30 skogbrukslinjer.
Fortellingen om innovativ industri
Den positive fortellingen som
artikkelforfatterne skisserer, er kalt «pro-innovativt narrativ». Internasjonalt er trelastindustrien beskrevet som ryggraden til bioøkonomien.
Argumentet er at treprodukter skaper
klimafordeler. Eksempler er karbonlagring og positive helseeffekter.
Som ett intervjuobjekt uttalte: «Mens andre industrier og sektorer
snakker om den grønne omstillingen, handler vi og gjør nettopp det».
De siste 15 årene har trelastindustrien gjort store teknologiske forbedringer basert på digitalisering og
automatisering. Det øker behovet for kvalifisert arbeidskraft.
– En
fabrikksjef understreket at etterspørselen etter høy kompetanse øker. Det er
ikke lenger mulig å gå inn på anlegget rett fra gata. Du må ha utdanning, sier Nilsen.
Senker terskelen for innovasjon
Forskerne understreker at den positive tilnærmingen
endrer dynamikken og fremmer innovasjon i rurale områder.
– Vi mener det er viktig at myndighetene og
bedriftene er bevisste på at måten industrien portretteres på, er med å forme de
holdningene vi har til den. Det kan bety mye for omdømmet og utviklingen av
regionen, konkluderer Nilsen.
