Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
I de landene som tilbyr sjenerøse permisjonsordninger for både mødre og fedre, er det større forskjeller mellom unge menn og kvinner i hvor mye foreldrepermisjon de tar ut.(Illustrasjonsfoto: Anna Kraynova, Shutterstock / NTB)
Fedrekvoter betyr lite for hvor mye far er hjemme med barnet sitt
Fedrekvoter har lite å si for om nybakte fedre tar foreldrepermisjon. Kjønnsgapet mellom unge menn og kvinner er faktisk større i de landene som tilbyr sjenerøse permisjoner til både mødre og fedre.
Kvinner er blitt mer aktive i arbeidslivet. Menn er blitt mer aktive i å oppdra egne barn. Slik har utviklingen vært siden 1960-tallet.
Men fortsatt er det slik at kvinner tar ut det meste av foreldrepermisjonen. På dette området har endring skjedd langsomt. Det har konsekvenser for dynamikken i familien, kvinners karrieremuligheter og samfunnet generelt.
Hvorfor ikke?
Kan vi med det si at kjønnsrevolusjonen har stoppet opp?
– Ja, på en måte. En ujevn fordeling av foreldrepermisjonen er en av de siste barrierene som hindrer kvinner i å gjøre karriere. I dagens samfunn har mange kvinner i heteroseksuelle forhold rett og slett ikke tid til å satse på en karriere mens de samtidig gjør mesteparten av husarbeid og barnepass, sier sosialpsykolog og forsker Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet.
Sammen med forskerkolleger fra en rekke land har hun forsøkt å finne årsaker til at menn i så liten grad tar ut permisjon etter fødsel.
Hvilken betydning har politikken i forskjellige land for om menn faktisk tar foreldrepermisjon? Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet har ledet forskere som har studert holdninger i 37 land rundt i verden.(Foto: Lars Bjarne Mythen / HINN)
Forskerne har undersøkt unge voksne mellom 18 og 30 år fra 37 land rundt i verden. I alt 13.942 kvinner og menn ble spurt om de hadde planer om å ta ut foreldrepermisjon.
Nå er resultatene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Political Psychology.
Ulike land, ulike tilbud
Undersøkelsen er gjort i land i Øst-Europa, Amerika, Afrika, Midtøsten og Europa.
Det er stor variasjon i lengden på betalt permisjon i de ulike landene. Den kan variere fra ingen betalt foreldrepermisjon i det hele tatt (blant annet i USA) til mer enn ett år i enkelte land (blant annet i Sverige), og det er mange ulike ordninger.
I de fleste land er noe av permisjonen forbeholdt barnets mor. Noen land har fedrekvote, altså en permisjon som bare er for far. I Storbritannia får fedrene én til to uker pappaperm, mens fedrekvoten i Norge er 15 uker.
Til undersøkelsen ble studenter i ulike land sendt likelydende spørreskjemaer der de ble bedt om å svare på en rekke spørsmål om ambisjonene sine for framtiden, foreldrerollen og karrieredrømmer.
Tidligere forskning på dette området har i hovedsak vært utført i vestlige, rike land.
– Vi ønsket et globalt perspektiv. Som psykologer ønsker vi også å gjøre brede generaliseringer om mennesker – hvordan mennesker tenker, hvorfor de handler som de gjør, sier Maria Olsson.
Mest interesserte i unge menn
Olsson og samarbeidspartnerne hennes forsøkte å se på sammenhengen mellom ordningene for foreldrepermisjon og unges livsvalg. Spesielt ønsket de å finne ut mer om unge menn.
– Mange tar beslutninger om sine framtidige karrierer når de er 18 til 20 år gamle. Vi vet at hvis unge kvinner tror de kommer til å få en ektemann som er karrierefokusert, er de mindre motiverte til selv å satse på en jobb som krever mye. Vi var derfor interesserte i hva som får unge menn til å tenke på sitt framtidige ansvar for barn, sier førsteamanuensen ved Høgskolen i Innlandet.
Annonse
Forskerne kartla også ulike ordninger for foreldrepermisjon. De vurderte det politiske klimaet og antallet kvinner i politiske posisjoner i ulike land. De vurderte også om disse kvinnene endret normer og oppmuntret menn til å tenke mer på en framtid med ansvar for barn.
Overraskende funn
I alle land oppga de unge kvinnene at de – i gjennomsnitt – hadde til hensikt å ta lengre foreldrepermisjon enn det menn oppga.
Forskerne fant dessuten en sammenheng mellom permisjonsordninger, kjønnsforskjeller og politisk representasjon av kvinner i ulike land.
Dette betyr at retningslinjer som vi tror er effektive for å endre normer, ikke ser ut til å ha noen effekt i det hele tatt på unge menn.
Maria Olsson
Kanskje mer uventet: Kjønnsgapet mellom unge menn og kvinner når det gjelder hvor mye foreldrepermisjon de ønsker å ta, var faktisk større i land som tilbød sjenerøse permisjoner til både mødre og fedre.
I land som tilbød lengre permisjon, var det mer sannsynlig at kvinner benyttet seg av permisjonen. Det så ikke ut til å påvirke unge menn at ordningen er økonomisk sjenerøs eller at en del av permisjonen er forbeholdt fedrene.
– Dette betyr at retningslinjer som vi tror er effektive for å endre normer, ikke ser ut til å ha noen effekt i det hele tatt på unge menn, sier Olsson.
De nasjonale ordningene påvirker altså kvinners, og ikke menns, ønske om å ta ut permisjon. Slik sett ser ordningene ut til å øke kjønnsgapet, stikk i strid med målene.
Studien viser også at menn som er opptatt av likestilling, i større grad har ønske om å ta foreldrepermisjon. Forskerne mener dermed at det å påvirke unge menns holdninger, er viktig for å oppnå mer delt barneomsorg og dermed økt likestilling.
Håper på endring
Selv om dette er en omfattende, internasjonal studie med mange respondenter, er Olsson opptatt av at funnene må tolkes med forsiktighet.
Dette blant annet fordi studien er gjort bare på universitetsstudenter. Forskerne valgte å gjøre det slik fordi de ønsket sammenlignbare grupper i ulike land.
Annonse
Videre fokuserte studien utelukkende på en tradisjonell familiestruktur bestående av en mor, en far og barn.
Hva hindrer fedrene?
Like fullt mener Olsson resultatene er interessante, og hun planlegger å bygge videre på dem for bedre å forstå hvordan menn tenker rundt barneomsorg.
– Jeg vil identifisere de psykologiske barrierene som ligger til grunn for menns motivasjon – eller mangel på sådan – for å engasjere seg i omsorg for barn. Jeg er spesielt interessert i å undersøke disse barrierene i skjæringspunktet mellom kjønn, sosial klasse og etnisitet.
Hun håper at denne typen forskning kan bidra til endringer hos myndigheter og beslutningstakere, slik at vi kommer nærmere et likestilt samfunn.
– Nøkkelbudskapet fra denne studien er at eksisterende ordninger for foreldrepermisjon ikke er tilstrekkelig til å skape endring i holdninger hos den neste generasjonen fedre, sier Maria Olsson.
