Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Overraskende at vi vet så lite om hvilke stoffer som påvirker risikoen for denne vanlige kreftformen

Vi vet om mer enn 30 stoff som er kreftfremkallende for lungekreft. Men da forskerne skulle se på hvorfor det er mer prostatakreft hos brannmenn, hadde de lite å gå etter.

Tidligere forskning fra Kreftregisteret har funnet at brannkonstabler får prostatakreft hyppigere enn befolkningen generelt. Men årsaken har vært uklar.
Publisert

Prostatakreft er den vanligste formen for kreft blant menn. Men det er ingen påvirkninger eller stoff som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for denne kreftformen av kreftforskningsbyrå IARC, som er en del av Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Påvirkninger defineres av IARC som stoff, mikroorganismer, eksponeringssituasjoner eller yrker som kan føre til kreftsykdom.

For lungekreft, som er den nest vanligste kreftformen blant menn, er det over 30 påvirkninger som regnes som kreftfremkallende av IARC. Deriblant røyking og asbest. For blærekreft er det 17 og for brystkreft 5.

– Men det er altså ingen kjente for prostatakreft. Det er overraskende at vi vet så lite om hvilke stoffer som påvirker risikoen for denne vanlige kreftformen, sier Niki Marjerrison. 

Hun er forsker på Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi sammenlignet forekomsten av prostatakreft blant de som hadde stått mest med brannslukking, med de som hadde stått minst, sier forsker Niki Marjerrison ved Universitetet i Oslo.

Har det noe å si hvor mye røyk og gasser brannmenn får i seg?

Tidligere forskning fra Kreftregisteret har funnet at brannkonstabler får prostatakreft hyppigere enn befolkningen generelt. Men årsaken har vært uklar. Derfor ville Marjerrison se på hvordan faktorer som røyk og gasser i yrket påvirker risikoen.

I den nye studien med 4.251 brannmenn hadde 268 blitt diagnostisert med prostatakreft. 

Så sjekket forskerne hvor lenge brannmennene hadde vært i yrket og om de hadde hatt en stilling som innebar en del andre oppgaver som administrasjon og forebygging. 

Forskerne beregnet hvor mange branner brannmennene hadde vært med på å slukke. Tanken var å finne ut om det å stå i røyk, ulike gasser og kjemikalier og andre faktorer som kan utvikle seg på brannsteder, påvirket risikoen for å få prostatakreft.

– Vi sammenlignet forekomsten av prostatakreft blant de som hadde stått mest med brannslukking, med de som hadde stått minst. Da fant vi lite støtte for en sammenheng mellom brannslukking og risiko for prostatakreft blant brannmennene, sier Marjerrison.

PSA-tester kan ha påvirket forekomsten av prostatakreft

Ifølge Marjerrison er det mange faktorer som gjør det komplisert å studere hvordan miljø- og yrkesfaktorer eventuelt påvirker risikoen for prostatakreft.

En av disse ville forskerne se nærmere på. De påpeker at det skjedde noe fra 1990-tallet. Da begynte man å bruke såkalte PSA-tester. 

Med denne testen måler man mengden av et protein i blodet. Dette øker som regel ved prostatakreft, men kan også øke ved godartede plager i prostata.

– Bruk av PSA-testing har gjort at man har oppdaget flere tilfeller av prostatakreft som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. PSA-testen har høy sensitivitet. Det kan være bra, men samtidig gjør den at man kan få utslag på et tidlig stadium av tilfeller som ikke ville gitt plager eller trengt behandling videre, forklarer Marjerrison.

Denne sensitive testen kan dermed ha hatt noe å si for de økte registrerte tilfellene av prostatakreft. 

For å forsøke å komme rundt problemet med PSA-testing skilte forskerne ut og studerte de aggressive tilfellene av prostatakreft blant brannmenn for seg fordi disse ble ansett å være mindre utsatt for diagnostikk på grunn av tilfeldig testing.

– I alt ble 61 tilfeller klassifisert som aggressive. Såpass få tilfeller ga begrensninger på den statistiske styrken til å kunne påvise en sammenheng, forklarer Marjerrison.

Forskerne fant at brannmenn var yngre og hyppigere hadde svulster med bedre prognose, det vil si mindre aggressive, enn befolkningen forøvrig. 

Dette tyder på hyppigere PSA-testing og økt diagnostisering. Men informasjon om PSA-testing var ikke tilgjengelig for hver enkelt brannmann, så dette kunne ikke kontrolleres for direkte i analysene.

Lager rapport om kreft blant brannmenn

En annen utfordring for forskerne har vært at brannmennene jobber med mange ulike og akutte situasjoner. Da blir det også vanskelig å fastsette og måle spesifikt hva brannkonstabler faktisk er utsatt for i løpet av en brann, sier Marjerrison.

Forskerne utviklet derfor såkalte indikatorer for hva de ble utsatt for, men fant ikke holdepunkter for at økende verdi av disse også økte risikoen for prostatakreft.

Arbeidet med å studere kreft blant brannkonstabler i Norge ble startet for om lag ti år siden av Kreftregisteret. 18. mars kommer en rapport som sammenfatter studiene som har blitt utført de siste ti årene.

Referanse:

Niki Marjerrison mfl.: Occupational exposures of firefighting and prostate cancer risk in the Norwegian Fire Departments Cohort. Scand J Work Environ Health, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.5271/sjweh.4202

Powered by Labrador CMS