Forskningsprosjektet Skogen – en arbeidsplass for alle? avdekket store kjønnsforskjeller i norsk skogbruk. Det kom blant annet fram at én av tre kvinner oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. 

11 prosent oppgir at de har blitt utsatt for sjikane. En betydelig andel av kvinnene mener at menn får fordeler på arbeidsplassen i form av status, lønn og internrekruttering, mens de fleste menn mener at det er likebehandling.

– Vi gikk inn i prosjektet med et spørsmål om det er likestillingsutfordringer i skogbruket. Det fikk vi et klart svar på. Så da måtte vi stille spørsmålene om hvorfor det er slik og hva vi gjør med det.

Det sier førsteamanuensis Hanne K. Sjølie ved Institutt for skog- og utmarksfag . Hun ledet prosjektet. Skogbrukssamvirket Glommen Mjøsen Skog var prosjekteier.

De erfarne forteller oftere om problemer

Sammen med forskerkollegene Deniz Akin og Tonje Lauritzen ved Høgskolen i Innlandet har Sjølie publisert en vitenskapelig artikkel i  Canadian Journal of Forest Research.  Her har de en sosiologisk tilnærming til funnene fra undersøkelsen. De ser på bakenforliggende årsaker og dynamikken på arbeidsplassene: 

– Vi fant blant annet ut at de som har jobbet lenge i skogbruket, rapporterer i større grad om problematiske forhold enn yngre. Forholdene er blitt betydelig bedret mange steder. Men vi vet ikke om dette også skyldes at de yngre ikke har rukket å gjøre seg like mange erfaringer, sier Sjølie.

Hun forteller at noen kvinner fortalte at de hadde måttet vise at de var like tøffe og kunnskapsrike som gutta for å bli akseptert. Noen hadde lært seg måter å håndtere en tøff omgangsform på.

Går glipp av talenter

– Men alle synes ikke at dette er greit. Det betyr at næringen kan gå glipp av talenter som ellers kunne tenke seg å jobbe der, sier Sjølie.

– Dessuten kom det fram at de som hadde ubehagelige opplevelser, ikke sa fra, men holdt ting for seg selv for ikke å lage bråk. At slik informasjon ikke når ledelsen, kan utvikle seg til å bli en kostnad for den enkelte og for arbeidslivet, påpeker hun.

Hun understreker at undersøkelsen viste at kvinner generelt trives godt i skogbruket, men at menn trives bedre.

Laget kurs for ansatte i næringen

Basert på forskningsfunnene kom prosjektgruppa fram til at bevisstgjøring om holdninger og væremåte kan bidra til bedre trivsel og likebehandling. De utarbeidet derfor et kursopplegg som skulle løfte disse spørsmålene. Glommen Mjøsen Skog testet opplegget for ett år siden.

– Det var kjempeverdifullt å få være med på dette for oss, sier HR-leder Silje Ludvigsen i Glommen Mjøsen Skog. 

– Evalueringen etter kurset var ganske klar på at folk opplevde kursserien som svært relevant og viktig for å sette i gang tanker som hver enkelt ønsket å bringe videre inn i arbeidshverdagen, forteller hun.

– I høst var kultur og holdninger et sentralt tema på vår store strategisamling for alle medarbeidere. I vinter har vi jobbet fram det vi kaller våre kulturbyggeklosser, som vi kommer til å lansere denne våren, sier Ludvigsen. 

Kultur inn i HR-strategien

Selskapet har også iverksatt en ny HR-strategi. Nå er kultur definert som et hovedsatsningsområde, i tillegg til ledelse og kompetanse.

– Og i den årlige medarbeiderundersøkelsen stiller vi nå konkrete spørsmål om mangfold, trakassering og sjikane, sier Ludvigsen.

– Det finnes jo mye forskning om kjønnsforskjeller, men når det ble forsket på dette i vår egen næring, ble det veldig nært og relevant. Vi har fått en mye større bevissthet rundt både hva som er en god kultur og hvordan vi kan legge til rette for mange typer mangfold, sier Ludvigsen.

Handler ikke om muskelstyrke

– Skogbruk har tradisjonelt vært forbundet med maskulinitet og muskelstyrke. Men i det moderne skogbruket er det selvsagt ingen grunn til at kvinner ikke skal ha samme evner som menn til å utføre en god jobb, sier Hanne K. Sjølie.

Hun understreker betydningen av at også skogbruket, som alle bransjer, trenger et mangfold av kompetanse og mennesketyper. Skogbruket bør speile samfunnet det er en del av. 

– Spesielt i en tid med større og større forventninger fra samfunnet til hvordan skogbruket skal operere, sier forskeren.

Hun er optimist etter prosjektet:

– Vi erfarer at skogbruksnæringen har tatt kunnskap fra dette prosjektet til seg. Vi har fått tilbakemeldinger på at det har vært en nyttig øyeåpner. Men det er komplekse problemstillinger, og det krever innsats, vilje og tid å endre strukturer og kultur, sier hun.

Referanse:

Hanne K. Sjølie mfl.: Gender differences in job experiences and satisfaction in the forest sector. Canadian Journal of Forest Research, 2023. Doi.org/10.1139/cjfr-2023-0036

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Motorsag og data­modeller: De to historiene om trelast­industrien

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER