Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

– Vi synes karriere er et litt skummelt ord. De to 10. klassingene Tuva-Kariin og Jonathan får støtte i akkurat det i ny doktorgrad.
– Vi synes karriere er et litt skummelt ord. De to 10. klassingene Tuva-Kariin og Jonathan får støtte i akkurat det i ny doktorgrad.

Valg av videregående: – Ikke vær redd for å snakke om karriere til tenåringer

Norsk skole har et trøblete forhold til begrepet karriere, og det bør det gjøres noe med, ifølge forsker.

Innen 1. mars må landets 10. klassinger ta sine skolevalg og over 60 000 tenåringer skal bestemme seg for hva slags videregående de skal gå på.

Men hva legger dagens 10. klassinger i begrepet karriere?

– Jeg tenker på utdanning og det å få en jobb jeg trives i. Samtidig blir jeg litt stressa av å tenke på det begrepet og at jeg må ha en utdanning for å få en bra jobb, sier Jonathan Nilsen Negård.

– Jeg vil ha en karriere der jeg faktisk kan oppnå noe. Jeg synes også karriere er noe skummelt. Jeg begynner fort å tenke litt på hva om jeg ikke er bra nok, og hva skjer om jeg ikke når den toppen jeg bør? spør Tuva-Kariin Laakso.

De to er avgangselever på Smestad ungdomsskole i Lillehammer og har tatt valgene sine. Tuva-Kariin skal begynne på smedlinja på Hjerleid videregående skole, mens Jonathan har søkt på idrettsfag på Gausdal videregående.

– Karrierebegrepet kan være vanskelig å bruke fordi det gir assosiasjoner til klatring og suksess, sier forsker Ingrid Bårdsdatter Bakke.
– Karrierebegrepet kan være vanskelig å bruke fordi det gir assosiasjoner til klatring og suksess, sier forsker Ingrid Bårdsdatter Bakke.

Må endre forståelsen

Gjennom ungdomsskolen har norske elever faget Utdanningsvalg på timeplanen. Faget er ment å gjøre dem bedre i stand til å gjøre gode valg for videre utdanning og arbeidsliv, blant annet gjennom karrierelæring og karriereveiledning.

Men – uttrykket er som vi hører på de to elevene på Smestad ikke helt problemfritt og det synet får de støtte for i forskningen.

– De jeg har snakket med opplever at det kan være vanskelig å bruke karrierebegrepet fordi det gir assosiasjoner til klatring og suksess. Det gjør det i mange sammenhenger vanskelig å formidle til tenåringene og ikke minst snakke om til foreldrene, sier Ingrid Bårdsdatter Bakke.

Hun er høgskolelektor på Høgskolen i Innlandet og har akkurat fått godkjent doktorgraden sin. Den handler nettopp om karriereveiledning for 10. klassinger.

Hun har intervjuet 43 elever i by og bygd over hele landet som går siste året på ungdomsskolen. Hun har også intervjuet noen av rådgiverne deres.

– Nordmenn har en bagasje som gjør at mange forstår karrierebegrepet som hierarkisk og ekskluderende. Dagens karrierebegrep betegner ofte noens ferd gjennom arbeidslivet, sier Bakke.

Hun mener innholdet i karrierebegrepet bør endres.

– I fagfeltet diskuteres forståelser av begrepet hvor det handler mer om at karrieren er for alle, og at du skaper rammer for livet ditt uansett hvordan du lever det. Jeg mener vi ved å se på vår kultur som er demokratisk og felleskapsorientert kan finne noen verdier å putte inn i karrierebegrepet som gir det en ny forståelse og en mening som fungerer i vår kontekst, forteller forskeren.

Vil det beste

I arbeidet med doktorgraden sin har Bakke møtt mange elever og rådgivere. Og kanskje like mange forskjellige holdninger til hva karriere er og hvordan begrepet kan brukes i norsk skole.

Hun har sett at det for eksempel er forskjeller i hvordan elevene oppfatter begrepet ut fra utdanningsnivået til foreldrene, hvor de bor og hva de har tenkt å bli når de blir store.

Forskjellene er også store rådgiverne imellom, men hun har sett et fellestrekk.

– Jeg tror rådgiverne i ungdomsskolen har et stort og langsiktig perspektiv på det de ønsker å hjelpe til med. De er opptatt av danningsperspektivet i skolen og at de skal hjelpe elevene til å bli gagns mennesker, forteller Bakke.

Hun opplevde at mange av både elevene og rådgiverne, etter å ha diskutert dette, var positive til å bruke et nytt karrierebegrep og at det kunne være nyttig.

– De kjente igjen helhetsperspektivet i et demokratisk karrierebegrep og var opptatt av hvordan dette kunne knytte sammen det som skjedde akkurat nå i tenåringenes liv og det som lå foran dem. Men – det er noe med hvordan de skal få formidlet det som er vanskelig, tror Bakke.

– Hvordan kan karrierebegrepet bli «stuerent» å bruke i veiledning av tenåringene våre?

– Jeg tror det handler mye om hvordan vi gir mening til de ordene og begrepene vi bruker. Hvis man i skolen jobber med karrierebegrepet og gir det en mening som innebærer dette danningsbegrepet, at man får et lengre perspektiv på valgene sine og så videre, så kan det bidra til at man får et vokabular til å snakke om de store tingene. Det tror jeg hadde vært positivt.

– Er dette spesielt for Norge?

– Ja, jeg tror Norge er spesielt. Jeg opplever at den norske kulturen er uttalt felleskapsorientert. Vi har et verdisett, og vi har noe vi tror på, som gjør det litt vanskelig for karrierebegrepet.

Tre råd til tenåringene

Men tilbake til de to tenåringene på Smestad ungdomsskole. De har gjort sine valg – valg gjort med gode råd fra forskjellige.

– Jeg snakket med rådgiveren på skolen. I tillegg har jeg snakket en del med mamma, pappa og broren min som har hatt stor påvirkning på det jeg bestemte meg for, forteller Jonathan, som valgte med hjertet og ut fra interesser.

Det samme gjelder Tuva-Kariin.

– Jeg har fått mye råd hos rådgiveren på skolen her, men har også snakket masse med foreldrene og vennene mine. Jeg har valgt ut fra at jeg har en stor interesse for faget. Det er viktig når jeg skal jobbe med dette resten av livet, sier den kommende smeden, Tuva-Kariin.

Og det å følge interessene sine kan være smart.

Ingrid Bårdsdatter Bakke, som er høgskolelektor innen karriereveiledning, har selvsagt også tenkt på hva hun ville gitt av råd til landets 10. klassinger som skal gjøre sine utdanningsvalg innen 1. mars.

Tre råd ved valg av videregående skole

  1. Ikke vær redd for å velge feil. Du velger ikke bort et godt liv hvis du velger feil nå. Utdanningsvalget er bare et av mange valg du må ta. Bare det å velge gir en kompetanse. Det å velge feil og ombestemme seg er også en kompetanse.
  2. Søk råd. Snakk med en karriereveileder. De har mulighet til å tre litt tilbake og se deg utenfra. Men snakk også med flere som har forskjellige erfaringer. Ikke vær redd for å søke råd og prat med foreldre og familie og de som kjenner deg best.
  3. Velg noe du er interessert i. Ikke la arbeidsmarkedsprognoser bli avgjørende for valget ditt. De er retningsgivende, men alltid usikre. Det du vet mest om er deg sjøl.

Referanse:

Ingrid Bårdsdatter Bakke og Tristram Hooley: I Don’t Think Anyone Here has Thought About Career Really: What the Concept of “Career” Means to Norwegian Teenagers and School Counsellors. Scandinavian Journal of Educational Research, 2020. Doi.org/10.1080/00313831.2020.1833242

Powered by Labrador CMS