Magi får fart på kreativiteten i Snøhetta

Arkitektene i Snøhetta lar seg bevisst forføre av teknologi og opprinnelsesmyter for å bli mer kreative. Dette kan flere bedrifter lære av, mener antropolog.

Publisert
Aina Landsverk Hagen har observert arbeidsmetodene på Snøhettas New York-kontor. (Foto: Samuel Brissette)
Aina Landsverk Hagen har observert arbeidsmetodene på Snøhettas New York-kontor. (Foto: Samuel Brissette)

I kampen om markedsandelene vil næringslivet ha tak i kreative mennesker og skape kreative miljøer. 

Men hvordan gjør man det i praksis? 

Sosialantropolog Aina Landsverk Hagen har gjennom sitt feltarbeid i arkitektfirmaet Snøhetta forsøkt å finne svar på dette . Og svaret er: Magi. 

– Arkitektene bruker selv begrepet magi om sin kreative praksis, og da ofte i sammenhenger hvor de var motvillige til å bli analysert. Jeg tolket det som en frykt for å gjøre kreativiteten til noe hverdagslig, slik at magien i yrket forsvinner, forteller Hagen. 

Hennes arbeid har vært en del av prosjektet IdeaWork, som har undersøkt hvordan utvalgte suksessbedrifter jobber kreativt. Statoil, Snøhetta, advokatfirmaet Thommessen, Sparebank 1 og energifirmaet Point Carbon har også vært med i prosjektet. 

Å være kreative sammen

Biblioteket i Alexandria. (Foto: Scanpix, Paal Audestad)
Biblioteket i Alexandria. (Foto: Scanpix, Paal Audestad)

I Snøhetta har Hagen sett spesielt etter hvordan ideer oppstår i fellesskap. Tidligere forskning har nemlig vært begrenset til å se kreativitet som en individuell egenskap, og ikke noe som blir til i møtet mellom mennesker.

- Det kan forbedre arbeidshverdagen til mange av oss, dersom vi forstår hva som skal til for å få hver enkelt til å ta ut sitt kreative potensiale, sier antropologen.

– Og dette gjelder alle yrker. Det er ikke bare i de såkalte kreative yrkene man jobber kreativt, påpeker hun. 

I Snøhettas åpne kontorlandskapene i Oslo og New York er det hverken faste avdelinger eller faste sitteplasser. Meningen er å stimulere til fri flyt av ideer på tvers av fag, alder, erfaring og nasjonalitet. 

– Hjulene under møblene er for eksempel nødvendige for fleksibiliten de trenger når de jobber sammen. De er et verktøy for kollektiv kreativitet, forteller Hagen.

Arkitektenes magiske verden

Operaen i Oslo. (Foto: Scanpix, Bård Løken)
Operaen i Oslo. (Foto: Scanpix, Bård Løken)

Snøhetta jobber på mange måter annerledes enn mange bedrifter og arkitektfirmaer. Også ansatte i administrasjonen forventes å komme med innspill, og sitter derfor spredt mellom arkitektene.

– Enhver sine innspill og ideer er like viktige, ifølge de ansatte. Derfor var de alltid nysgjerrige på hva jeg mente om det de hadde laget. 

Humor og mye tull og tøys er også en viktig og integrert del av arbeidshverdagen i arkitektfirmaet, ifølge antropologen. Resultatet av prosessene kjenner vi igjen som  blant annet Operaen i Oslo, biblioteket i Alexandria og museumsbygningen på ground zero i New York. 

– De rent faglige diskusjonene har store innslag med tull og tøys. Jeg har observert hvor viktig det er at humor og latter er en integrert del av den kreative prosessen. Det samler prosjektgruppa og skaper tillit internt, noe som gjør det lettere for folk å si det de mener, sier Hagen. 

Det er i disse arbeidsprosessene Hagen mener å finne det nære båndet mellom kreativitet og magi. 

- Det de kaller magi er noe som vi ikke kan ta på, men som likevel er et reelt faktum for dem. Magien er iboende i teknologien de bruker, i aktivitetene med de andre snøhettene og atmosfæren de skaper på kontoret. Magi er noe de hele tiden jobber hardt for å erfare, spesielt kollektive eureka-øyeblikk, en spirituell opplevelse der alle kjenner på kroppen at de er på rett spor, forklarer hun.

Her spiller personer hun kaller “rituelle ledere”, en stor rolle. Sammen med de “spirituelle lederne” i bedriften klarer de å stimulere de ansatte til uante bragder. 

Forført av teknologien

Det var en 3D-robot som inspirerte arkitektene i Snøhetta til å designe reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn ved Snøhetta-fjellet. (Foto: Scanpix, Bård Løken)
Det var en 3D-robot som inspirerte arkitektene i Snøhetta til å designe reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn ved Snøhetta-fjellet. (Foto: Scanpix, Bård Løken)

For å vinne arkitektkonkurranser og få nye eliteoppdrag må arkitektene i Snøhetta tro på det umulige. Slik Trobrianderne i Stillehavet måtte gjennomføre visse magiske ritualer for at ikke kanoen skulle synke i havet, har for eksempel arkitektene ulike typer praksiser for å prøve å håndtere det de ikke har kontroll på.

Ny teknologi er ett eksempel. Fortellinger gjennom taler og magi som oppnås gjennom sansene er to andre eksempler. 

Historiene om hvordan Snøhetta vant de store arkitektkonkurransene, som biblioteket i Aleksandria, fortelles stadig til nye ansatte. Denne opprinnelsesmyten spiller en viktig rolle:

– Den gang var de ikke engang et firma, men en gjeng venner uten mye erfaring. Likevel klarte de å vinne mot verdens største arkitekturbyråene. Denne historien viser for Snøhettene at alt er mulig.

Historien om reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn er et eksempel på hvordan arkitektene lar seg forføre av ny teknologi. 

Snøhettas Oslo-kontor hadde akkurat kjøpt en veldig avansert robot. På grunn av roboten kunne de jobbe på en helt annen måte. De startet ikke med fasaden først som arkitekter vanligvis gjør. Designen ble til fra innsiden og ut.

– Det er interessant å se hvor mye teknologien former den kreative prosessen - og forfører ikke minst arkitekten selv, sier hun, og påpeker at magikeren må være troverdig.

Ikke bare Snøhetta

Gjennom prosjektet IdeaWork mener antropologen å kunne finne igjen bruken av magi også på arbeidsplasser som ikke ser på seg selv som typisk kreative. 

– Vi merket fort at det var mange ting som gikk igjen, som var typisk for kreativt arbeid på tvers av bedriftene. Også blant ansatte i yrker som ikke ser på seg selv som kreative, som økonomer eller geologer. I Statoil jobber geologene for eksempel veldig mye med undring, med å forestille seg noe de ikke kan vite noe om i øyeblikket: hvor det finnes olje.

– Derfor tenker jeg at man også i mange bedrifter, offentlig sektor inkludert, med fordel kan se litt på praksisene sine med nye øyne og prøve å styrke magien i arbeidslivet, sier Hagen.