Undersøkelsen deres viser at da søkeprosessene ble digitalisert, virket det på dynamikken i arbeidsmarkedet.
Arbeidsgiverne fikk en mer effektiv rekrutteringsprosess, og for jobbsøkerne ble det lettere å finne jobb, forteller professor Manudeep Bhuller.(Foto: Privat)
– Bredbånd gjorde
rekrutteringsprosessen mer effektiv for arbeidsgiverne. For jobbsøkerne ble det
lettere å finne riktig jobb, forteller Bhuller.
Raskere
internett slo positivt ut både for arbeidsgiverne og søkerne. Etter at bredbåndsdekningen ble utvidet, var det langt færre bedrifter enn før som meldte om problemer med rekrutteringen. Ledige
stillinger ble bemannet raskere, ifølge Bhuller.
– Høyere bredbåndsdekning i ditt
område økte sjansen for å finne en jobb, presiserer han.
Bedre forhandlingskort
Det ser også ut til at arbeidssøkerne sto sterkere i lønnsforhandlinger. Arbeidssøkere med full bredbåndsdekning fikk tre til fire prosent høyere startlønn enn arbeidssøkere helt uten bredbåndsdekning.
– Dette støtter ideen om at raskere
matching forbedrer forhandlingsposisjonen for arbeidssøkere som forhandler lønn
med mulige arbeidsgivere, sier Bhuller.
Det er ikke like farlig å takke nei til et tilbud når du regner med å finne en annen jobb ganske raskt. – Da må potensielle
arbeidsgivere svare med å tilby høyere startlønn, forklarer han. Høyere lønn må til for å få søkeren til å akseptere jobbtilbudet og avslutte søkingen etter andre jobber.
Fortsatte i jobben lenger
Forskerne
så også tegn på at internett gjorde kvaliteten på arbeidsforholdet bedre. De som begynte i nytt arbeid der det var god bredbåndsdekning, fortsatte lenger i jobben enn de som startet der det var lav bredbåndsdekning, ifølge studien.
Bhuller tror
det skyldes at arbeidssøkere nå kunne søke blant flere relevante jobbutlysninger. For arbeidsgiveren ble det lettere å finne den riktige kompetansen.
– Arbeidssøkere fikk jobb fortere
og ble i stillingen lenger der det var bredbånd, forteller han.
Bredbåndsutrullingen
i Norge skjedde stedvis og gradvis. Bredbånd kom ikke over hele landet samtidig. Før
internettet kom, lette søkerne etter stillinger i papiraviser, på oppslagstavler eller
på Aetat. Aetat er nå en del av Nav.
– Samlet
sett taler funnene våre for at bedre informasjonsflyt reduserte misforholdet
mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Bedre søketeknologi gjorde matchingen
mer effektiv og bidro dermed til å redusere arbeidsledigheten, oppsummerer
professoren.
Hvordan fant forskerne ut at internett reduserte arbeidsledigheten?
Bhuller trekker frem
to sentrale trekk ved
det norske arbeidsmarkedet som gjorde det mulig. En nasjonal bredbåndpolitikk skapte stor geografisk
variasjon i infrastruktur for bredbåndsinternett. Denne variasjonen i data er
tilsynelatende tilfeldig og drives ikke av husholdninger og bedrifters
underliggende behov for internett.
For det
andre hadde forskerne data om bedrifters ledige stillinger og
bedriftsundersøkelser med kvalitativ informasjon om rekrutteringsbehov. Disse
datakildene gjorde det mulig å tallfeste hvordan bredbåndsinternett påvirker
måten firmaer rekrutterer (for eksempel bruk av Finn.no) og hvor raskt ledige
stillinger ble dekket. Dataene gjorde det også mulig å skille effekten av
internett på firmaenes rekrutteringsbehov fra effekten på søkeeffektivitet.
For å
vurdere hvordan bedre tilgang til internett påvirker jobbmulighetene for
arbeidssøkere og effektene på startlønn, brukte forskerne arbeidskraftsundersøkelsen
og arbeidsgiver-arbeidstakerdata fra Statistisk sentralbyrå.
