Sosialantropolog Cathrine Thorleifsson leder Ekstremismekommisjonen. Den skal, på oppdrag av regjeringen, prøve å finne ut hvordan vi kan avverge og forebygge terror.
Vi ser henne ofte i mediene der hun kommenterer og forklarer høyreekstrem terror i Norge og internasjonalt.
Hun opplevde det som en stor ære da statsminister Jonas Gahr Støre ga henne oppdraget med å lede kommisjonen.
Bredt sammensatt kommisjon
– Det er jo et alvor over oppdraget. Vi skal komme med anbefalinger om hvordan det forebyggende arbeidet mot radikalisering og ekstremisme kan forbedres. Så det var med stor glede og ærefrykt jeg mottok oppdraget.
Sosialantropologen var ikke i tvil om at hun skulle takke ja til oppdraget.
– Jeg sa ja med én gang, og jeg var veldig glad da jeg så sammensetningen av kommisjonen.
Det er 17 medlemmer som representerer ulike sektorer, fra overlevende og berørte etter terroren 22. juli til forskning og utdanning, førstelinjetjeneste, politi, mental helse, sivilsamfunn og tros- og livssynssamfunn.
Forskningsbasert arbeid
– Hvilke egenskaper har du som gjorde deg egnet til å ta på deg det oppdraget?
– Jeg tror jeg evner å ha dialog og snakke med mange ulike mennesker. Det handler om å sørge for at alle er med, at alle blir sett og hørt.
Kommisjonen har hatt innspillsmøter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og over seksti dialogmøter med ulike aktører. Videre har de hatt innspillsmøter med ungdom for å få med ung medvirkning og aktivt jobbet med inkludering.
Cathrine Thorleifsson understreker at Ekstremismekommisjonens arbeid også i stor grad baserer seg på forskning.
Hun har selv forsket på feltet i 20 år – i sju av dem ved Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo (UiO). Fra årsskiftet forsker hun ved Sosialantropologisk institutt ved samme institusjon.
Podcast: Tett på Cathrine Thorleifsson
I denne episoden av podcasten Universitetsplassen fra UiO får du blant annet høre at Cathrine Thorleifsson var en rocka 16-åring med sterk utferdstrang, at hun har blitt utsatt for alvorlige trusler og at 22. juli-terroristen gikk på samme skole.
Hør hele podcast-episoden her.
Ensomme og isolerte
– Dessverre har vi sett at 22. juli-terroristen har inspirert en ny generasjon høyreekstreme enslige aktører. Det går en linje fra Utøya via Christchurch, til Bærum, Buffalo og Bratislava. Dette er personer som sitter i ulike land og regioner, men som er med i en global medproduksjon både av fiendebilder og oppfordring til vold, sier hun.
– Hva slags behov er det dette dekker for dem som er der?
– Det er først og fremst et ønske om mening og tilhørighet. Det dreier seg om et skjerm-mediert brorskap.
Hun forteller at mange er ensomme og isolerte og flere sliter psykisk. I brorskapet kan de kultivere seg selv som en heltefigur. I de digitale hvit makt-subkulturene blir terrorister hyllet som helgener.
Fra samme oppvekstmiljø
Det er tre år mellom Cathrine Thorleifsson og 22. juli-terroristen. De er fra samme oppvekstmiljø og gikk på samme skole. Det ble en ekstra vekker for henne og retningen på forskningsinteressen.
Som leder for Ekstremismekommisjonen er hun glad for å få bore i spørsmål som: «Hvordan kan framtidig terror forebygges?» og «Hva er det som driver mennesker til å omfavne hat og politisk vold?».
Det var ikke en del av 22. juli-kommisjonens mandat å se nærmere på spørsmål om gjerningsmannens motiv, oppvekst eller bakgrunn. Heller ikke på samfunnets tiltak for tidlig forebygging av radikalisering.
22. juli-kommisjonen så utelukkende på sikkerhet og beredskap.
– Så det føles veldig meningsfullt å kunne gjøre det nå. I kommisjonen går vi også igjennom og vurderer alvorlige saker som omhandler ekstremisme og terror for å trekke lærdom fra sakene.
Det er med sikte på å forbedre det norske samfunnets evne til å forebygge radikalisering og ekstremisme.
– Vi må kunne snakke om kontroversielle tema
– Hva kan hver og en av oss gjøre om vi blir bekymret og tenker at her er det en enkeltperson som kan bli farlig og i verste fall oppsøke miljøer som forherliger terror?
– Der er viktig å kunne stille spørsmål uten å fordømme. Gjennom empatisk nysgjerrighet og undrende kritisk refleksjon kan man nå fram, sier Thorleifsson.
Hun understreker at dette særlig er viktig rundt i klasserommene.
– Jeg har vært rundt og snakket med mange ungdomsskoleelever, og alle vil snakke om Andrew Tate på TikTok. Det er veldig delte meninger. Noen synes han er veldig kul, andre synes han er en kvinnehater.
Forskeren sier det er viktig å lære at vi i et demokrati må evne å snakke om de kontroversielle temaene uten å fordømme hverandre. Samtidig må vi trekke noen grenser.
Utsatt for trusler
Thorleifsson har selv blitt utsatt for trusler.
– Det var veldig ubehagelig da det sto på som verst etter terrorangrepene mot Al-Nor-moskeen i Bærum i 2019, sier hun og fastslår at slike kampanjer er laget for å få forskeren til å tie. – De er designet for at du skal kjenne på frykten i kroppen. De retter seg spesielt også mot kvinnelige forskere. Innholdet er veldig grovt.
Thorleifsson forteller at hun ikke lot seg bringe til taushet.
– Men det blir feil å si at jeg ikke lot meg skremme. Det var alvorlig det jeg ble utsatt for, og det setter seg i kroppen.
Lengtet ut til en stor verden
Cathrine Thorleifsson er kjent for å være uredd. Allerede som 16-åring lengtet hun ut.
– Jeg ønsket å se verden, og jeg flyttet vekk fra Norge så fort jeg kunne. Jeg var rastløs og selvstendig. Før internett leste jeg hyllevis med National Geographic og kjente på at det var en stor verden der ute.
Forskeren tilbragte tre år som ganske ung student i Midtøsten. Der skrev hun doktorgradsavhandling om nasjonalisme i Israel og spesielt om arabisktalende jøder fra Midtøsten.
– Jeg husker veldig godt 11. september, terrorangrepet i New York. Etter det var det «Vesten mot resten», og «det gode mot det onde». Det var veldig todelt. Det interesserte meg. Jeg skrev om mangfold, politisk vold og nasjonalisme i Israel.
Cathrine Thorleifsson snakker fem språk: hebraisk, arabisk, norsk, engelsk og tysk.
– Det er helt avgjørende å kunne språk. Det skaper en inngang og identifikasjon. Jeg tror alle som er flerspråklige, ser verdien og gleden i å bytte mellom språk. Jeg erfarer selv at jeg blir annerledes både i kroppsspråk og i måten å erfare verden på når jeg bytter til et annet språk.
Blir kjent med mennesker i hverdagslivet
– Og antropologien som fag, hva slags døråpner er det?
– Den antropologiske metoden er jo nær og gjerne litt saktegående. Du tar deg tid til å lytte og forstå – også på det som kan virke mindre spektakulært ved første øyekast.
Thorleifsson tror antropologi er det eneste faget innenfor samfunnsvitenskapen som har den metoden at du drar på feltarbeid og bruker tid på å bli kjent med mennesker i hverdagslivet, for så å kunne si noe om det store bildet.
I høst tildeles Cathrine Thorleifsson UiOs formidlingspris. Den er hun svært glad for.
– Prisen er en kjempeanerkjennelse og en stor ære. Det er også en anerkjennelse av formidlingsglede over tid og også av at formidling til tider har hatt en pris.
– Når du på tampen av året, på vegne av Ekstremismekommisjonen, skal levere den ferdige rapporten til statsministeren – hva er det viktigste du håper dere da har bidratt med?
– Det viktigste er at vi kommer med anbefalinger og tiltak som kan handles på av politisk ledelse. Det skal være såpass tydelig at det kan gjøre en forskjell. Det gjelder både det strukturelle, hvordan feltet er bygget og organisert, men også konkrete anbefalinger som går på å styrke motstandskraft i befolkningen mot tankegods som fremmer diskriminering, hat og terror, sier hun.
Hør hele episoden her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
