Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Navdeep Kaur Brar har studert hvordan lave konsentrasjoner av antibiotika påvirker samfunn av bakterier i munnhulen.
(Foto: Fredrik Pedersen / OD / UiO)
Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens
Et stoff i morsmelk og antibiotika påvirker bakteriene i munnhulen.
Hvordan påvirker lave konsentrasjoner av antibiotika bakteriefloraen i munnhulen. Og hvilken rolle spiller morsmelkproteinet Hamlet?
Disse spørsmålene har Navdeep Kaur Brar undersøkt i arbeidet med sin doktorgradsavhandling.
Brar er særlig opptatt av å tenke nytt i bekjempelsen av
antibiotikaresistens.
Det hvite belegget som blir liggende på tennene når vi ikke
pusser dem, er en biofilm med bakterier fra spytt og matrester.
Brar forklarer at lave konsentrasjoner av antibiotika kan være
med på å øke dannelsen av biofilm.
Studie av bakterier
I en kontrollert tilværelse i laboratoriet har hun brukt en modell for å undersøke faktorer som påvirker bakteriene. Modellen er en forenklet og kontrollert tilværelse. Likevel har
bakteriene, hentet fra spyttprøver, tilnærmet det samme miljøet som i munnhulen.
Bakteriene fikk lave konsentrasjoner av en antibiotika som heter
ampicillin.
– Vi studerte forandringer
i bakteriene fra munnhulen inkludert de resistente bakteriene. Munnhulen er det stedet som inneholder høyest
antall antibiotikaresistente gener. Resultatene viste at lave konsentrasjoner
av ampicillin førte til betydelige endringer i bakterienes sammensetning og
kunne øke biofilmens levedyktighet, forklarer hun.
Resultater indikerer at lave
konsentrasjoner av antibiotika i noen tilfeller kan redusere mengden
resistensgener.
– Vi tolker disse funnene med
forsiktighet. Risikoen forbundet med resistensgener varierer avhengig av
hvilke bakterier som bærer dem, hvor lett de kan spres og andre faktorer, sier hun.
Stoff i morsmelk kan blir et
behandlingsalternativ
Brar har gjort analyser sammen med en forskningsgruppe
ved Universitetet i Lund. De jobber med stoffet Hamlet i morsmelk, som er sammensatt av protein og fettstoffer.
Forskerne har testet den antibakterielle effekten av stoffet. Noen bakterier er multiresistente bakterier mot ulike
antibiotika. Det viser seg at disse bakteriene resensitiviseres ved bruk av
Hamlet. Det betyr at antibiotika igjen kan påvirke disse bakteriene.
– I min studie så jeg at Hamlet i seg selv skapte en forandring i
bakteriesamfunnet. De gode bakteriene vokste, sier hun.
I en modell undersøkte hun også hvordan antibiotikaen amoxicillin og Hamlet påvirket
immunsystemet – kombinerte i de to behandlingsalternativene. Det var kun amoxicillin og ikke Hamlet som
hadde effekt på immunsystemet.
Det betyr at antibiotikabehandling førte til nedsatt
regulering av enkelte faktorer i immunsystemet som er viktige for bekjempelsen
av infeksjon i kroppen.
– Disse resultatene peker på nødvendigheten av å være
kritisk til overforbruk eller misbruk av antibiotika. Det påvirker problemet med resistens, men kan også svekke kroppens immunsystem i
bekjempelsen av infeksjoner, sier hun.
Hun håper forskningen han bidra til å få bukt med antibiotikaresistens, som i dag er et globalt problem som kan true folks helse.
Selv lite antibiotika kan påvirke utviklingen av resistens
Studien til Brar viser at antibiotika i lave konsentrasjoner kan
påvirke utviklingen av resistente gener. I tillegg kan eksponering av lave konsentrasjoner av antibiotika
over lengre tid bidra til å øke biofilmdannelse.
I munnhulen er
konsentrasjonen av antibiotika lav i forhold til det vi har i blodet. Når vi
tar antibiotika mot for eksempel ørebetennelse, så vil vi få antibiotika i
munnhulen også. Eksponering av lave konsentrasjoner med antibiotika over lengre tid
kan føre til økt biofilmdannelse.
Hun forklarer at Hamlet bidro til vekst av de gode bakteriene. Hamlet hadde altså en god effekt. Hun mener dette er særlig interessant da det kan indikere en positiv endring av bakteriefloraen.
Nye midler
til å bekjempe antibiotikaresistens
Hun mener det er viktig å prøve andre metoder for å bekjempe infeksjoner på enn kun bruk av antibiotika. Derfor er det viktig med videre forskning på et stoff som Hamlet.
Brar og de andre forskerne gjorde forsøk med både spyttprøver fra donorer og studier av dyremodeller.
– Vi tok prøver fra lunger og fra milten på mus for å se på hvordan immunsystemet
blir påvirket av både antibiotika og Hamlet, sier hun.
Forskerne brukte antibiotika over kort tid, som i ett døgn eller to, tre.
Er det mulig å få til kortere intervaller? Er det
mulig å bruke antibiotika over kortere tid og med samme resultat? Eller er det
også slik at det kan påvirke resistensutviklingen? Det å bruke antibiotika over
færre dager, kortere tid, mindre doser, kan det hjelpe mot
antibiotikaresistens?
Dette er spørsmål forskerne ennå ikke har klare svar på.
Om studien
Studien er en del av prosjektet «Born in the twilight of antibiotics». Forskningsprosjektet har flere samarbeidspartnere og er finansiert av blant annet Olav Thon Stiftelsen.
Referanser:
Navdeep Kaur Brar mfl.: Exploring ex vivo biofilm dynamics: consequences of low ampicillin concentrations on the human oral microbiome. NPJ Biofilms Microbiomes, 2024. Doi: 10.1038/s41522-024-00507-7
Navdeep Kaur Brar mfl.: HAMLET, a human milk protein-lipid complex, modulates amoxicillin induced changes in an ex vivo biofilm model of the oral microbiome. Frontiers in Microbiology, 2024. Doi: 10.3389/fmicb.2024.1406190.
Sudhanshu Shekhar, Navdeep Kaur Brar mfl.: Treatment of Mouse Infants with Amoxicillin, but Not the Human Milk-Derived Antimicrobial HAMLET, Impairs Lung Th17 Responses. Antibiotics, 2023. Doi: 10.3390/antibiotics12020423.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER