Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Professor Jukka Corander og kollegene hans har gjort et viktig gjennombrudd i forståelsen av hvordan antibiotikabruk kan gjøre at vi ender opp med farligere og resistente bakterier.

Noen antibiotika gir mer multiresistents og sykdomsfremkallende E. coli

Forskning har vist en klar årsakssammenheng mellom bruk av en bestemt type antibiotikum og økt forekomst av en multiresistent E. coli-klone. 

Publisert

Etter å ha analysert 5.000 E. coli-infeksjoner fra Norge og Storbritannia i perioden 2001–2017 er resultatene entydige.

I 2005 viste forskere for aller første gang at bruk av diverse antibiotika sammenfalt med forekomsten av alvorlige infeksjoner med bakterier som var resistente mot samme antibiotika.

Rapporten omfattet data fra 26 europeiske land over en periode på 6 år. Den fikk mye oppmerksomhet fordi den la frem en hypotese om at bruk av antibiotika vil gjøre at flere av oss vil være bærere av antibiotikaresistente bakterier.

– Nå har vi for første gang bekreftet denne hypotesen for en type antibiotika som ofte brukes mot E. coli-infeksjoner, forklarer professor Jukka Corander. Han har ledet den nye studien.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Både disse og andre bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika som de utsettes for.

Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika, kalles multiresistente.

Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige følsomme bakterier, men når de gir sykdom, er disse infeksjonene vanskeligere å behandle enn andre infeksjoner. 

Kilde: fhi.no

Teknologien er bedre

Den teknologiske utviklingen har gitt forskerne muligheten til å gjøre analyser av store datamengder for å undersøke årsakssammenhengen mellom bruk av antibiotika og antibiotikaresistens. Forskerne har kombinert teknologien med data fra to nasjonale overvåkingssystemer for resistens hos mikrober

Mikrober er encellede, levende vesener som er så små at de bare kan sees i mikroskop.

Denne gangen laget forskerne to parallelle datasett med blodforgiftninger med E. coli-bakterier i løpet av nesten to tiår. Ett for England i perioden 2001–2017 og ett for Norge mellom 2002 og 2017.

– Vi sammenliknet resultatene av DNA-analysene med frekvensen av antibiotikabruk i de to landene. Da kunne vi for første gang fastslå hvilke typer antibiotika som er spesielt viktig for fremveksten av spesifikke E. coli-varianter med antibiotikaresistens, sier Corander.

En type infeksjoner er større i England

Ved hjelp av omfattende datasimuleringer kunne forskerne undersøke hvordan ulike nivåer av en type antibiotika henger sammen med hvor stor fremgang en bakterievariant har i befolkningen.

– Vår konklusjon er at mer utstrakt bruk av antibiotikatypen cephalosporiner i England enn i Norge har ført til høyere forekomst av infeksjoner av den multiresistente E. coli-varianten ST131-C2 i det engelske samfunnet.

Anbefaler nasjonale overvåkingssystemer

Studien viser hvor viktig det er med nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. 

Ved hjelp av analyser av data over mange år er det mulig å trekke entydige konklusjoner om de ulike faktorenes betydning for utviklingen av antibiotikaresistens.

Referanser:

Anna K. Pöntinen, Jukka Corander mfl.:  Β-Lactam Antibiotic Use Modulates Multi-Drug Resistant Clone Success in Escherichia Coli Populations: A Longitudinal Multi-Country Genomic Cohort StudySSRN, 2023.  Doi.org/10.2139/ssrn.4364886

Herman Goossens mfl.: Outpatient antibiotic use in Europe and association with resistance: a cross-national database study. The Lancet, 2005. Doi.org/10.1016/S0140-6736(05)17907-0

Forskningssamarbeid

Arbeidet har inkludert forskere fra Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Turku universitetssykehus, Ninewells Hospital and Medical School i Skottland, Universitetssykehuset Nord-Norge, Imperial College London, University of Birmingham, og University of Cambridge. 

Arbeidet ble finansiert av den norske Trond Mohn stiftelsen gjennom AMR BATTALION-prosjektet, Marie Sklodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Genomsekvenseringen ble gjort ved Wellcome Sanger Institute i Storbritannia.

Powered by Labrador CMS