Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Et Stinson Reliant potonfly ble brukt til flyfotografering. Flyet hadde en rekkevidde på omkring 1.200 kilometer og et automatisk Zeiss-kamera var montert i flyets gulv.(Foto: Norsk Polarinstitutt)
– Forfriskende å observere et område med isbreer som har holdt seg stabilt i nesten et århundre
I 1936–1937 organiserte den norske hvalfangeren Lars Christensen en ekspedisjon i Øst-Antarktis. Nå har det dukket opp bilder fra ekspedisjonen som har gjort det mulig for forskere å dokumentere endringer i isdekkene i dette området.
– Disse bildene er spennende fordi de tar oss 90 år tilbake i tid, lenge før starten på den moderne satellittæraen, sier Anders Schomacker.
Han er professor ved forskningssenteret iC3 på UiT Norges arktiske universitet. Forskere der har bidratt til studien.
– Å ha et langsiktig perspektiv er veldig viktig for å forstå historien til denne isen og hva den kan bety for fremtidig havnivåstigning, legger Schomacker til.
Fotografiene ble opprinnelig tatt med et lite sjøfly og dekker omtrent 2.000 kilometer av den antarktiske kystlinjen. Det er et område som inneholder like mye is som hele Grønlandsisen.
Bildene forble glemt inntil noen forskere leste om ekspedisjonen og sporet dem opp i arkivene til en av partnere i iC3, Norsk Polarinstitutt.
Flybilder av Taylorbreen i Øst-Antarktis fra 1937 kan med moderne teknologi omdannes til 3D-modeller og sammensatt bildemosaikk. Dette gir forskerne en unik mulighet til å studere endringer i breen nesten 100 år tilbake i tid.(Foto: iC3 / Norsk Polarinstitutt)
Isbreene har vokst
Ved å sammenligne de historiske flybildene med moderne satellittdata kunne teamet dokumentere at isbreene i området har vokst noe de siste 85 årene, delvis på grunn av økende nedbør i form av snø.
– Vi hører stadig om klimaendringer og nye smelterekorder, så det er forfriskende å observere et område med isbreer som har holdt seg stabilt i nesten et århundre, sier Mads Dømgaard fra Københavns Universitet, som er den som har bidratt mest til den vitenskapelige artikkelen.
Studien viste imidlertid også tegn på at den fremtidige stabiliteten til østantarktiske isbreer ikke er sikret.
Honnørbrygga bre i Lützow-Holm Bay i 1937 sammenlignet med et moderne Landsat satellittbilde fra 2023. Den ni kilometer lange flytende istungen, som ses på bildet fra 1937, forsvant på slutten av 1950-årene og har ikke vokst ut igjen, noe som skyldes at havisen er svekket.(Foto: iC3 / Norsk Polarinstitutt)
Svekkede forhold for havisen
– Våre resultater indikerer også svekkede forhold for havisen, noe som gjør isbreenes istunger mer sårbare og ute av stand til å vokse seg så store som man ser på de tidlige flybildene, forklarer Dømgaard.
– Vi vet fra andre deler av Antarktis at havet spiller en ekstremt viktig rolle og driver den massive og økende smeltingen vi ser for eksempel i Vest-Antarktis, legger han til.
iC3 er et senter for fremragende forskning som produserer banebrytende innsikt i hvordan koblingene mellom isdekker, karbonsykluser og havets økosystemer påvirker livet på jorden. iC3 er basert i Tromsø og er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og NORCE.
